Lærdommer fra bror Rogers bønneliv, del 2

'Så langt vi kan gå tilbake i historien, har en stor menge troende, kjent til at, i bønn, gir Gud lys fra innsiden. Lenge før Kristus, ba en troende: 'Min sjel lengter etter deg om nettene, Herre, djupt inne i meg, søker min ånd deg.'

En lengsel etter fellesskap med Gud har ligget nedfelt i mennesket fra uminnelige tider. Mysteriet som ligger i det fellesskapet berører vårt aller innerste, de innerste djup av vår tilværelse.

Så vi kan si til Kristus: Til hvem skulle vi gå andre enn til deg? Du har ordene som bringer liv til vår sjel.'

- Bror Roger av Taize i boken: Praying in Silence of Heart. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om vi er oss det bevisst eller ikke, ber Kristus stillferdig i oss og for oss gjennom Den Hellige Ånd. Vi kjenner til ordene fra Romerbrevet: 'På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.' (Rom 8,26-27)

Bror Roger (bildet) lærer oss at det er Gud som tar initiativet til bønn, ikke oss selv. Det er Han som skaper lengselen i oss etter å be. Han er alltid først.

(fortsettes)