I de siste årene, i møte etter møte, har jeg sett så mange mennesker berørt av Gud. Hans hellige nærvær har kommet så stillferdig og legende, og ofte sees dette gjennom tårer. Ikke hysterisk gråt, men tårer som renner stille nedover kinn. Jeg så det samme skje under møtene i Stavanger og Ålgård denne helgen. Mennesker som Den Hellige Ånd falt stillferdig over, når jeg lyste Herrens velsignelse over dem. Da kom tårene.
Jeg merker det selv også. Når Guds hellige nærvær kommer, kommer tårene. Jeg er kommet til at tårene er et eget bønnespråk. Nor forløses gjennom tårer, ikke bare på det sjelelige plan, men på det åndelige. Det skal jeg komme tilbake til i dagene som kommer, nå vil jeg bare få dele et profetisk ord som en god venn av meg - John Noble - delte med oss i går, og som jeg har oversatt til norsk:
"Å være modig betyr ikke at man ikke gråter! Tårer kan være en dyrebar gave fra Herren Jesus som Han omfavner og Han samler dem i sin erindrings-flaske. Jesus gråt og når du gråter slår du lag med det modigste menneske som noensinne har vandret på denne jord og Han vandrer sammen med deg, hvert et steg du tar. Dine tårer vil dra deg, og de som gråter sammen med deg, nærmere Hans bryst, der vor det finnes en fulklkommen fred og hvile."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar