Om å la seg elske av Gud

Jeg er i en fase av livet som er svært sårbar. Det er jeg helt åpen med. Kronisk sykdom og smerter gjør noe med deg. Man kan kjenne på fortvilelse og avmakt.

Inn i denne fasen av livet ønsker jeg å slippe Den Hellige Ånd til, slik at Han kan åpenbare Faderens kjærlighet til meg og jeg kan la meg elske. Det er en ting å vite at 'Gud er kjærligher'. Det er noe helt annet å erfare denne kjærigheten. Skal vi kunne erfare den, må vi la oss bli elsket. Det er lettere sagt, enn gjort. Vi kjenner oss uverdige. Det er sider ved oss selv, vi vil ha for oss selv, og som vi vegrer oss for å åpne dørene til - selv for Gud. Det handler kanskje om våre nederlag, ting vi har sagt og ting vi har gjort, de tingene vi ikke akkurat er stolte av.

Det er inn i dette jeg øver meg i å slippe Den Hellige Ånd til for at Ånden kan lege.

Dette er en prosess som tar tid.

Og en øvelse.

I mitt eget tilfelle har jeg oppdaget at det stadig er områder hvor Ånden trenger å få plass. Jeg er absolutt underveis og ikke ferdig.

Det krever mot å la Gud elske oss akkurat slik vi er, ikke slik vi en dag drømmer om å bli.

Min bønn for tiden er denne: Elsk meg med ømhet.