I dag er det på dagen 45 år siden Lewi Pethrus døde. Han vokste opp et fattig arbeiderhjem i Vargö i Västergötland, med enkle vaner og enkel kost, og ble sammen med Thomas Barratt, pinsevekkelsens apostler i Norden.
På denne hans minnedag vil jeg gjerne trekke frem tre ting, som du kanskje ikke visste om ham:
Det ene er at han mot slutten av sitt liv ble stadig mer økumenisk. Han skrev:
'Selv har jeg aldri vært spesielt begeistret for å være pinsevenn. Jeg har alltid sagt at jeg er kristen. Det er for lite å innskrenke seg til å være kristen etter den malen som pinsebevegelsen har trukket opp.'
Det andre er at pinsevekkelsen ble født blant de fattige og dem som falt utenfor, og engasjementet for de marginaliserte preget Lewi Pethrus hele livet. Hans personlige innsats blant arbeidsløse menn i Stockholm på 1920-tallet fikk et slikt omfang at menighetsmedlemmer begynte å klage over at de fikk lopper etter at de fattige hadde vært på besøk.
Det tredje var at Pethrus elsket stillheten. Den bar han alltid med seg.
Måtte Gud reise opp flere menn som Lewi Pethrus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar