Det gryr en morgen, full av lengsel, mettet med Nærværet av Deg.
Alfa - begynnelsen.
En gave.
Bli lys!
Skimrende over havet. Lekende med bører som bryter mot land.
Vare vindpust, som av åndedrag fra et barn som kviler. Bladkroner som skjelver lett.
Stillheten.
Det er da du taler.
Lyttende fylles jeg med sødmen av deg.
Du som også er Omega
- slutten.
Gjøvik, ved daggry mandag 2.september 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar