Jeg synes at ord av og til kan bli for store. Noen av dem tar pusten fra meg. De kjennes klamme, og de samsvarer ikke med de erfaringer jeg gjør meg, eller de passer ikke lenger inn i den fasen av livet hvor jeg befinner meg akkurat nå.
For enkelte ord passer til de erfaringene man har gjort seg så langt, men de blir ubrukelige å ta med seg inn i en ny fase, en ny sessong av livet. Enten vokser man fra dem, eller så har livet bydd på en brå sving som gjør at livet bråstopper og man må foreta nye veivalg.
Noen ord har jeg også fått større respekt for, enn før, og er varsom med å bruke dem.
Så språket mitt er stadig i endring.
Det er også bønnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar