En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg befant meg i et goldt landskap. Det meste rundt meg var dødt og livløst. Plutselig hører jeg meg selv si: 'Jeg gir ikke opp retten til å gå i forbønn!' Det er tydelig at jeg er i ferd med å gi opp. Det døde landskapets tristhet og motløshet har smittet over på meg.  Men jeg vil gi mine siste krefter i bønn, samtidig som dette landskapet er i ferd med å ta hvelertak på meg. Det er sim om landskapet rundt meg har krefter som kan dra oss alle med seg og forsteine oss.

Mens jeg ber kommer en liten gutt løpende og roper: 'Vi får besøk!'

Og en underlig gruppe mennesker stiger frem: De er alle kledd i klær fra 1700-1800 tallet. Menn, kvinner og barn. Det golde landskapet får liv. Farger. Trærne får bladene tilbake.

Vi går inn i stedets kirke. Den fylles med varme. De setter igang med å synge. Sangen deres får forsteinede mennesker til å leve. Hele kirken fylles av brusende liv. Da begynner det å regne. Først svakt, så trommer det på taket. Det er et øredøvende liv.

En mann setter seg ved siden av meg. Han er lanng og hengslete. Han kom på en hest.

Han rekker hånden frem og smiler.

'Hvem er dere,' spør jeg.

Mannen setter på seg en rundsnipp og sier:

'Vi er kollegaer. Også jeg er prest.'

'Ja, men hvem er dere?'

'Vi er metodister,' svarer han.

Og så begynner gjestene å dele ut gaver. Det er så mange av dem. Alle som vil får.

Og de synger. Lovsangen fyller kirken.

Når vi får ut av kirken er det vann over alt. Det golde landskapet er som en Edens hage, og det er farbare veier over alt. Vi trenger de veiene for å få med oss gavene når vi reiser hjem hvert til vårt. Når jeg skal gå igjen kommer det stadig mennesker, både menn, kvinner og barn for å gi meg gaver. Det er så mange, at den fyller bilen min.

----

Denne drømmen gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg kjenner ikke så mange metodister, men det er tydelig for meg at denne drømmen handler om den åndelige arven metodistene er bærere av. En hellighetsarv. Den representerer en gave til Kristi kropp, og menneskene i drømmen ga dem villig til en livløs forsamling. Det skal bli spennende å se hva Gud vil si oss med denne drømmen. Mer enn noe annet trenger Kristi kropp budskapet om hellighet. Måtte Gud gi oss en hellighetslengsel.