Herre, du lar lovsanger lyde i den ravnsvarte natta, mørket klarer ikke å bite seg fast, for tonene dine lager sprekker der lyset siver inn.
Selv synger jeg med sordin,
og med sprukken stemme.
Tonene dine er ikke alltid hørbare. Støyen i mitt indre gjør forsøk på å ta kvelertak på dem. Men varsomt spiller du lullabies.
Og der - langt bortefra - som i en drøm
hører jeg ordene dine.
Du synger kjærlighetssanger over meg.
Jeg sovner med Fadervåret.
Gjøvik ved midnatt, 21.september 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar