Kolosserbrevet: Himmelvendt og jordnær, del 16

Kol 2,6-15: Det er en tydelig forskjell mellom nytestamentlig, apostolisk overlevert tro og moderne forkynnelse. Moderne evangelikal forkynnelse har lagt stor vekt på å ta imot Jesus som vår personlige Frelser, og så har man stanset der. Det viktigste for mye av den evangelikale forkynnelsen har vært å få folk frelst. Men frelse er i nytestamentlig forstand mye mer enn å sikre seg en himmelbillett! Det nye livet skal leves, og her, overfor den kristne forsamlingen i Kolossai understreker apostelen Paulus dette med å si: "Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre, Lev da i ham ..."

Det var forkynnelsen av Jesus som Herre som skapte de virkelige problemene for de første kristne, som det gjør i dag. En ting er å bekjenne seg til Jesus som Frelseren. Der er ikke kontroversielt. Men gjør Ham til Herre i ditt liv, og du er garantert å få problemer. Vi ser dette tydelig når muslimer kommer til tro på Jesus. Troen på Jesus er ikke det største problemet. Men det blir virkelig problemer når man lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. For da tar man troen på alvor. Dåpen blir da det endelige brudd med Islam, og får praktiske følger for ens liv og hvordan man lever som en kristen. Ingen burde ta lettvint på dåpen. "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus Jesus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,3-4)

De første kristne stod overfor en betydelig trussel: keiserdyrkelsen. 

De hadde nemlig bare en lojalitet, en Herre, og kunne bare bøye kne for Jesus. 

Dermed fikk de problemer med Imperiet, statsmakten. Et karakteristisk eksempel på dette finner vi i Apostlenes gjerninger: "Disse folkene som oppvigler verden, nå er de kommet hit ... alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus." (17,6-7)

De kristne i Kolossai - som i andre byer i det romerske imperiet - tilhørte Guds ekklesia. Wes Howard-Brock, som er lærer ved Seattle University's School of Theology and Ministry, og forfatter av bøkene: "Empire Baptized - How the Church Embraced What Jesus Rejected" og "The Church Before Christianity", sier det slik i sistnevnte bok, her i min oversettelse: "Menigheten er et fellesskap av mennesker som er kalt ut av Imperiet av Jesu Ånd for å leve som et alternativt samfunn midt i den keiserlige verden... Imperium refererer her til et organisert maktsystem brukt mot de mange til fordel for de få, som søker legitimitet ved å hevde et guddommelig mandat. Fra Abrahams kall til å komme ut av det mesopotamiske imperiet, til det kall de første etterfølgerne av Jesus om å komme seg ut av det romerske imperiet har dette vært det konsistente bibelske mandatet gjennom historien." (side 7)

Trett og utmattet av de stadige forfølgelsene falt urkirken for fristelsen til keiser Konstantin og ble en del av Imperiet, og menigheten fikk en annen herre: Keiseren. "Men ingen kan tjene to herrer," sa Jesus. Vi fikk alle kallet til å følge Jesus og gjøre Ham til Herre. Faren er stor når dagens kristne slår seg i lag med verdslige politikere for å fremme Guds rike. Jesus sa: "Mitt rike er ikke av denne verden."

fortsettes

Et døpt imperium - noen uferdige tanker

Det er noe som har uroet meg lenge. Veldig lenge. To ord av Jesus. Radikale ord, om de blir tatt på ramme alvor. I sitt møte med den romerske okkupasjonsmakten sier Jesus: 'Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet... men nå er ikke mitt rike av denne verden.' (Joh 18,36) Og - i Bergprekenen, hvor Jesus meisler ut selve prinsippene for det Riket Han er kommet for å forkynne, heter det: 'Ingen kan tjene to herrer: For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.' (Matt 6,24)

Likevel er det det vi gjør i 2020. Vi tjener to riker. Tydeligst for mitt vedkommende er dette gjort til kjenne gjennom den enorme polariseringen som har skjedd de siste årene i det amerikanske samfunnet, med Donald Trump og evangelikale kristne, og deres støttespillere her på berget. Skal man være kristen på ramme alvor i enkeltes øyne må man være Donald Trump-tilhenger med alt hva det innebærer på godt og på vondt. Ekvivalenten her hjemme er at man stemmer Fremskrittspartiet.5To riker blandet sammen. To herrer å tjene. Innebærer det et annet evangelium.,
De første kristne måtte utstå hardhendt og brutal forfølgelse fra den romerske okkupasjonsmakten. For å bli medlem av de kristne forsamlingene måtte man la seg døpe, og for å bli døpt ble det satt tydelige krav. Et av dem var at man ikke kunne avlegge ed. De første kristne tok Bergprekenen på alvor, og der hadde Jesus sagt: 'Dere skal i det hele ikke sverge...' (Matt 5,34) En romersk soldat måtte avlegge lojalitetsed overfor den romerske keiseren, og kom dermed i strid med Jesu ord om at vi ikke kan tjene to herrer. Konsekvensen var at han ikke kunne bli døpt.

Det var også en annen grunn: en romersk soldat bar våpen. Han kunne drepe. Dette var uforenelig med Jesu ikke-voldelige lære, slik den kommer til uttrykk i Bergprekenen.

Jeg har tidligere, gjennom en rekke tidlige kristne kilder, dokumentert at urkirken var pasifistisk.

Endringene kommer når keiser Konstantin blir kirkens sekulære overhode. Med keiser Konstantin døpes det romerske imperiet, og en av konsekvensene er at man i stedet for å ha Jesus som Herre, måtte forholde seg til to herrer: Kristus og keiseren. Helst i omvendt rekkefølge. Som en kuriositet, men en med dramatiske følger, kan nevnes at det nå ble en ære for en kristen å bære sverdet og avlegge lojalitetsed til keiseren.

Fikk man ikke dermed også et annet evangelium?

Tjente man nå Fredsfyrsten? Eller lå lojaliteten to steder? Var Kristus blitt en krigerkonge? Det tok ikke så lang tid før kristne begynte å drepe andre kristne, de såkalte heretikerne. På keiserens befaling og med hans velsignelse.

Så følger historien: med eden som avlegges til nasjoners flagg og altere, gudebilder og mammon, kolonisering og Gott mit uns, og pengesedler med 'In God we trust', forfølgelse av kristne som av overbevisningsgrunner ikke kan være en del av keiserkirken, og tusener på tusener av martyrer, kristne drept av andre kristne.

To riker, to herrer, to evangelier.

Lojalitet til Kristus og Cæsar.
Lojalitet til Kristus og Donald Trump.

Hvor er det radikale budskapet om at Jesus er Herre blitt av?

I dag forkynnes ikke Guds rike, men denne verdens riker + Kristus. Skal man være ordentlig kristen må man ha Jesus, være Trump tilhenger, klimaskeptiker, vaksinemotstander, motstander av 5G, pluss, pluss, pluss.

'For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft,' 1.Kor 1,18

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 1

I noen dager fremover byr jeg mine lesere på en særdeles spennende historie om hvordan spanjolene fikk sin Bibel. Historien, som bygger på forskningen til Mark Yoder, har alle ingrediensene til en kriminalroman. Jeg håper du følger med fra begynnelse til slutt.

Historien begynner med en mann som heter Casiodoro de Reina. Han ble født i en landsby ved navn Montemolin. Som så mange andre spanske landsbyer på 1500-tallet, dominerte Den romersk-katolske kirke landsbyens liv, med sine ritualer. Noen Bibel fantes ikke tilgjenglig på spansk, kun den latinske, som bare prestene kunne lese og eie og tolke.

På 1500-tallet var Spania på sin høyde hva angår makt og herlighet. Charles 5, var keiser over det 'hellige romerske imperiet', og han innhentet sine rikdommer fra skatter pålagt handelsmennene fra Den Nye Verden.  Handelen formelig eksploderte i Sevilla, som var havn for varene som kom inn til Spania fra fjern og nær via sjøveien. Rikdom og ære var påtagelige størrelser i denne nærmest tropiske byen langs elven Guadalquevir. omlag hundre kilometer fra Middelhavet.  Sevilla var et spennende sted i en spennende tid for den spanske delen av det romerske imperiet.

Men det skjedde også noe svært spennende åndelig sett. En åndelig oppvåkning fant sted i denne blomstrende byen. Etter årtider hvor Bibelen var blitt ignorert mer eller mindre, vokste det frem en ny gruppe mennesker med en hunger etter Guds ord. De lengtet etter på komme sammen for å studere Guds ord, men dette var strengt forbudt.

I 1442 hadde spanskekongen, Ferdinand, jaget den siste av maurerne ut av Spania, etter 800 års okkupasjon. Maurerne er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen. I år 711 begynte de erobringen av Iberia som ble fullført i løpet av fem år.I 1212 ble maurerne drevet ut av Spania av en koalisjon under ledelse av Alfonso VIII av Castilla.

Kong Ferdinand og dronning Isabella var fast bestemt på å forene Spania på en slik måte at de ville forhindre en ny muslimsk invasjon. Det var også en av begrunnelsene for å forene Spania under en religion. Dermed tvang de alle som ikke var katolikker til å bli det, eller å forlate landet. Kong Ferdinand ivret slik for katolisismen at han ble kalt 'Ferdinand Katolikken.'

I 1478 ble pave Sixtus IV og kong Ferdinand enige om å sette opp en  spansk inkvisisjon. Den skulle ikke være under pavens kontroll, men under det spanske monarkiets. Kong Ferdinand fikk dette til ved å true med å trekke sin militære støtte til paven da tyrkerne truet Rom.

På denne måten ble tribunalet til Inkvisjonen et svært farlig og urettferdig redskap under Den romersk-katolske kirkes forkledning. Antatte fiender av Spania ble fengslet, forturert, fordømt og drept. I 1481 dømte en Folkedomstol, som skulle dømme vranglærere, seks personer til døden i Sevilla. De ble brent levende.

Fra da av begynte forfølgelsen av annerledes troende i Spania og det er i denne smeltedigelen at den spanske Bibelen blir til. Det er historien om fengslinger, forfølgelse og død.

fortsettes

Korsets dynamiske kraft, del 6

Den tredje faktoren som korsets evangelium ble stilt overfor, var ved siden av jødedommen og grekernes visdom, romernes maktapparat. Korset var jo en romersk henrettelsesmetode.

Det er interessant å merke seg hvordan Romeriket og Guds rike kolliderer med hverandre. Jesus sa det krystallklart:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle overgis til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)

Guds rike representerer det motsatte av det som var karakteristisk for Romerriket. Romerriket kjennetegnes av pomp og prakt, fråtseri, umoral, makt, overgrep og terror. Guds rike kjennetegnes blant annet slik:

"Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd." (Rom 14,17)

Guds rike forkynnes som gode nyheter, og alle disse gode nyhetene har sin basis i korset. For romerne et tegn på svakhet, for Guds rike et tegn på triumf over døden, over syndens makt, over alle åndsfyrster som nevnes kan. Også keiseren må bøye kne for den korsfestede!

Apostlene og deres kompromissløse forkynnelse av korset, førte til at det ble bråk bokstavelig talt. Det var to verdener som dermed kom på kollisjonskurs. Dette er godt beskrevet i Apostlenes gjerninger:

"Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! Jason har tatt imot dem. Alle handler de STIKK I IMOT KEISERENS BUD og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge." (Apgj 17,6-7)

Som kristne er vi kalt til å underordne oss de styrende makter. Den første kirke var pasifistisk. Deres våpen var Ordet. Øvrigheten kan vi bare bøye oss for så lenge dens lover ikke bryter med Guds ord. Da må vi lyde Gud mer enn mennesker.

Kirkens største tragedie begynte den dagen stat og kirke ble blandet sammen. En slik allianse er i strid med Guds ord, og alle Guds rikets prinsipper. Disse prinsippene får fremdeles - om vi vil følge dem på Lammets vei - få konskvenser for vårt forhold til dagens myndigheter.

Korsets dynamiske kraft, del 5

I den forrige artikkelen så vi hvordan korset er et anstøt for jødene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på reaksjonen på korsets budskap hos grekerne:

"grekerne søker visdom", skriver apostelen Paulus i 1.Kor 1,22.

Dermed ble budskapet om korset "dårskap" (1.Kor 1,23) Og det av to grunner:

1) Det som var mest karakteristisk for Gud ut fra gresk tankegang er det de kalte apatheia. Ganske riktig - ordet betyr apati, men langt mer enn det. Det betyr fullstendig følelsesløshet. Grekerne hevdet at hvis Gud kunne føle glede, sorg eller sinne, ville det bety at et eller annet menneske i samme øyeblikk hadde innvirkning på Gud og dermed trakk de den konklusjonen at mennesket var større enn Gud. Derfor hevdet de videre, måtte Gud være fullstendig uimottagelig av alle følelser som kunne påvirke Ham. En lidende Gud var for grekerne selvmotsigende.

2) Selve tanken om en inkarnert Gud - dette at Gud blir menneske - var opprørende for gresk tankegang. Den greske filosofen Plutark hevdet at det var en krenkelse mot Gud å involvere Ham i menneskelige forhold.

Celsus, som gikk til heftige angrep på de kristne på slutten av det 2.århundre, skrev:

"Gud er god og vakker og lykkelig og er i alt det vakreste og beste. Hvis han 'ble menneske', ville det bety at det skjedde en forandring med ham, han forandret seg fra god til dårlig, fra vakker til stygg, fra lykkelig til ulykkelig, fra det beste til det verste. Hvem ville velge en slik forandring? Det ødelige forblir alltid det samme. Gud ville aldri kunne godta en slik forandring."

For grekerne var det derfor en umulig tanke å tenke at noen som hadde lidd slik som Jesus, på noen som helst måte kunne være Guds Sønn.

Grekerne søkte visdom. Opprinnelig betydde det greske ordet "sofist" en vis mann i god betydning. Johannes Chrysostomos gir et bilde av den såkalte vise greske menn og deres rolle i de istmiske lekene i Korint:

"Du kunne føre hvordan mange av disse elendige stakkarene av noen sofister der de skrek og skjelte ut hverandre, og deres disipler, som de kalte seg, var i full krangel. Mange forfattere leste opp sine middelmådige verk, og diktere framførte sine vers, mange tryllekunstnere gav forestillinger, mange sannsigere og spåmenn drev med tydning av drømmer og spådommer, ti tusen talekunstnere kranglet om paragrafer og bagateller, og et stort antall kremmere drev med forskjellige mer eller mindre tvilsomme geskjefter."

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 4

I 1.Korinterbrev viser apostelen Paulus, inspirert som han er av Den Hellige Ånd, den store kontrasten som finnes mellom jødedommen i Jesu samtid, grekernes visdom og romernes makt. Han summerer det hele opp i 1.Kor 1,18: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som er frelst, er det Guds kraft." Fra Guds synsvinkel holder all denne verdens visdom ikke mål, fordi Guds visdom er "visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (v.25)

Både for fromme jøder og kulturbevisste jøder hørtes dette budskapet ut som idioti. Før vi går inn på hva som skapte slike reaksjoner på korsets budskap i Jesu samtid, la oss forsøke å definere det kristne budskapet med utgangspunkt i fire store taler i Apostlenes gjerninger:

Apg 2,14-39
Apg 3,12-26
Apg 4,8-12
Apg 10,36-43

Det er fint om du tar deg tid til å lese igjennom disse skriftstedene først. Ser vi nærmere på dem finner vi så langt jeg ser følgende:

Viktige elementer i kristen forkynnelse er:
1) Den tiden Gud har talt om i GT's profetier er kommet
2) Sentralt i dette er Jesu liv, død og oppstandelse
3) Alt som omhandler Jesus er oppfyllelsen av Guds profetiske ord
4) Jesus skal komme igjen
5) Forkynnelsen munner ut i dette: en innbydelse til å angre sine synder, vende om og ta imot Den Hellige Ånds gave som er lovt.

Dette var svært anstøtelig for både jøder og grekere. For jødene først og fremst på grunn av:

a) Det var utenkelig at en som hadde endt sitt liv på et kors kunne være Guds utvalgte. Årsaken til dette var det som er skrevet i 5.Mos 21,23: "Den som blir hengt opp på et tre, er forbannet av Gud." For jødene var selve korsfestelsen det endelige beviset på at Jesus ikke var Messias. Korset var og er en uoverstigelig hindring for å komme til tro på Jesus. Sannheten i Jesaja 53, som nettopp fremstiller Messias, som den lidende Gud, har ikke gått opp for dem.

b) Som apostelen Paulus skriver i 1.Kor 1,22: "For jødene spør etter tegn ..." I Jesus så samtidenes jøder en person som var ydmyk, som med hensikt unngikk oppmerksomhet, en som ønsket å tjene og ikke herske, og som endte sitt liv på en svært fornedrende måte: på et kors. Dette stemte simpelthen ikke med deres bilde av Messias.

(fortsettes)

Korsets dynamiske kraft, del 3

Det radikale synet på korset, slik det fremstilles i Det nye testamente, er dessverre noe som savnes i mange kristne sammenhenger i dag. Korset blir en del av vår teologi, som handler om at Jesus døde for våre synder, og så settes det punktum. Sjelden forkynnes det noe som handler om selvlivets død. Fremdeles lever mange kristne på samme måte som jødene, grekerne og romerne i det første århundre. De er opptatt med lov, visdom og makt.

Paulus kjente til en annen side ved korset. I Gal 6,17 skriver han:

"Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min."

Stigma. Paulus var merket. Han bar på sin egen kropp merkene av å leve et korsfestet liv. Etterfølgelsen av Jesus hadde sine omkostninger i form av forfølgelse, mishandling som han ble utsatt for av andre, slag, spark, steining. Paulus var villig til å gi sitt liv for den Herre han elsket så høyt.

I det samme brevet, skriver han:

"Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,19-20)

Dette er noe ganske annet enn å ha korset hengende rundt halsen til pynt. Dette får konsekvenser for alt. Hele ens liv. De første kristne var korsmerket, mange av dem bar Kristi sårmerker på sin kropp. Hva bærer vi?

Korsets dynamiske kraft, del 2

I Jesu samtid var korset sett på med forakt. Det var brukt for å henrette forbrytere. Men Jesus tar selve dødens forbannelse - den verste skjensel og nederlag som djevelen kunne bruke mot Ham - og snur dette til den høyeste betydning av triumf og seier noensinne og hvis seier og triumf gir evig liv, for alle som blir borgere av Guds rike.

I dette riket er det slik at frelse skjer gjennom korset. Borgerskap i Guds rike er avhengig av om man 'tar sitt kors opp' og følger Kristus. Evig liv gis til dem som dør. Med denne nye dynamikken, begynner et nytt liv, ikke basert som i jødedommen på Loven, eller som grekernes filosofi eller romernes makt, men med dette prinsippet: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt." (Joh 12,24)

Prinsippene for Guds rike står i sterk kontrast til det som Loven, visdommen og kraften representerer. Kristus tok den jødiske loven med alle dens forordninger, og i følge Kolosserbrevet, naglet Han den til korset:

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. " (Kol 2,14)

Kristi etterfølgere, i det de identifiserer seg med Hans død, er fri fra lovens krav gjennom å dø med Ham.

Det er interessant å merke seg hvem Jesus taler til når Han taler om det vi kan kalle hvetekornets død. Forut for Hans uttalelse leser vi: "Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus ..." (Joh 12,20-21) Jesus møter disse grekerne, som grekere flest søkte visdom, med ordene om at Hans død er mer verdifull enn det deres filosofi kunne oppbringe.

Kristus avviser også den romerske modellen som søker makt. Han sier:

"Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til judeerne. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh 18,36)

Korsets dynamiske kraft, del 1

I en helt ny serie skal vi se nærmere på korsets betydning i lys av de andre trossystemene som fantes på Jesu tid, og hvilken betydning korset har for praktisk kristen tro i dag.

Jesu verden var dominert av tre ulike faktorer. Disse tre var jødedommen, gresk filosofi og den romerske statsmakten.

Jødene forholdt seg til Loven, som foreskrev strengt regulerte etiske retningslinjer. En jøde var ment å skulle spørre en lovlærd: "Hva sier Loven?", og den lovlærde gav som svar legalistiske, bindende definisjoner på hva som var rett og galt.

Grekerne var opptatt av å søke visdom og diskutere ideer. Overbevist om at enhvert praktisk eller filosofisk spørsmål kunne besvares gjennom disiplinerte tankebygninger, gjorde grekerne visdom og kunnskap til tilværelsens grunnvoll. Selv om ulike greske tenkere fulgte ulike tankemønstre og livsstil, forsvarte samtlige deres tankebygninger og levemåte med filosofiske forsvarsverk.

Og så har vi romerne. De var på sin side opptatt av lov og orden. Deres verden kan beskrives med to ord: makt og dominans. Gjennom keiser og sverd styrte de den daværende kjente verden med sin kultur gjennom brutal makt og militær styrke. De var soldater med autoritet - hele Rom var styrt av makt og stolthet.

På en forenklet måte kan vi beskrive Jesu samtid med tre ord: Lov, visdom og makt.

Når Jesus kom var ikke disse tre systemene på høyden av sin æra. Jødene var i trelldom under Loven, grekerne var desillusjonerte av alle sine ulike og mostridende tankemønstre og romerne opplevde følgende av korrupte krefter, slik alle slike maktsystemer ris av.

Midt oppe i denne smeltedigelen forkynner Jesus de gode nyhetene om Guds rike! De gode nyhetene handlet om et annerledes rike, en ny dynamikk, styrt av andre prinsipper. Et budskap om frelse, reddning. Alt dette skulle åpenbares i korset og Jesu død.

Men Jesu død skulle fortone seg som noe helt annet enn gode nyheter. Noens død på et kors var heller tegnet på fornedrelse og skam. Men skjult i korset lå det en dynamikk og en kraft som skulle forandre tusener på tusener av menneskeliv.

(fortsettes)

Profeti fra 1973 om verdens økonomiske krise, del 2

I sine syner så David Wilkerson et nytt verdensomspennende pengesystem. Bare for noen få dager siden kunngjorde Frankrikes president Sarkozy, at han vil kalle sammen til en toppmøte 15. oktober. I den forbindelse sier han: "Jeg bekrefter at jeg innen kort tid vil kalle sammen til et toppmøte i den hensikt å legge grunnen til en ny finansiell verdensordning."


Wilkerson profeterer også om "et gjenoppreist Romerrike" som "kommer til å bli hovedkvarteret for en super verdensleder som vil gjenopprette økonomisk orden. Uten tvil kommer han til å innføre et internasjonalt 'kredittkort-system'. Usynlige numre blir avmerket på pannen og underarmen, og bare fotoskopisk avlesning vil kunne være i stand til å oppdage numrene." Dette sa Wilkerson i 1973. Det er ikke så lenge siden at nettopp den franske presidenten kom med sitt forslag om en ny Middelhavsunion. Jeg har omtalt denne tidligere på denne bloggen. Skal vi tro Bibelen - og det skal vi jo - er det ingen tvil at et nytt Romerrike vil fremstå. Nå snakker altså sentrale politikere åpent om dette - og et nytt verdensomspennende økonomisk system.


I Wilkersons profeti heter det:


"Vær forberedt på å høre om verdensomspennende handelsavtaler som er under oppsyn av en internasjonal komite. Strenge retningslinjer for internasjonal handel kommer til å utvikle seg, og et verdensmarked blir nøye overvåket av stormaktsinteresser. For å si det kort og godt - vi vil snart være vitne til utviklingen av en verdensomspennende handelsavtale, som blir overvåket av en supersekretær som er utrustet med en uinnskrenket makt av alle nasjoner som er med i internasjonal handel."

Antikrist, Sarkozy og Middelhavsunionen

Vi lever virkelig i høyprofetiske tider, hvor de profetiske forutsigelsene for både Israel og nasjonene går i sin bokstavelige oppfyllelse rett foran våre øyne. For de som leser sin Bibel, burde det ikke komme som en overraskelse at det nå snakkes om en Middelhavsunion. Men det burde få oss til å våkne! 13. juli i år kom ledere for over 40 nasjoner, som representerer over 750 millioner mennesker, sammen i Paris for å drøfte en union for middelhavslandene og EU. Dette er en fortsettelse av EUs Barcelona-prosess fra 1995.


Bibelen sier at Romerriket en dag skal gjenoppstå og danne en plattform for Antikrist, og en union rundt Middelhavet minner unektelig mye om det gamle Romerriket.


Det siste verdensriket før Jesus kommer igjen, kalles blant annet for Dyret, og bygger på og har tatt opp i seg alle de syv tidligere verdensrikers kulturer og sivilisasjoner. Vi leser om dette i både Daniels bok og i Åpenbaringsboken. I Åp 13,1-4 leser vi:


"Så sto jeg på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene hadde det et bespottelig navn. Dyret jeg så var som en leopard. Føttene hans var som føttene på en bjørn, og munnen som munnen på en løve. Dragen ga ham sin kraft, sin trone og stor makt. Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret. Så tilba de dragen som ga makt til dyret. Og de tilba dyret og sa: Hvem er som dyret? Hvem er i stand til å føre krig mot ham?"


Dyret har munn som en løve, og Løven er i følge Dan 7, Det babylonske verdensriket. Vi leser vider at Dyret har føtter som en Bjørn, og Bjørnen er i følge Dan 7, Det greske verdensriket. I følge Åp 17,11 eksisterte dette Dyret også tidligere som et av de syv historiske verdensrikene, men så forsvant det og opphørte å eksistere. Bibelen sier det slik: "Dyret som var og ikke er mer." Men her - i Åp 13 kommer Dyret på banen igjen, og nå som det siste verdensriket før Jesus kommer igjen, og dette riket kan bare være Romerriket som gjenoppstår som et 10 maktsforbund. "


"Dyret som var og ikke er, det er selv det åttende, og også en av de sju, farer bort til undergang." (Åp 17,11)


Daniels bok sier det samme som Åpenbaringsboken. Begge disse profetiske bøkene sier at Romerriket skal eksistere som det siste verdensriket før Jesus kommer igjen.


Romerriket som en gang eksisterte på jorden i historisk tid, skal gjenoppstå som et handelsmarked rundt Middelhavet, og da eksistere som et 10 statsforbund. Dette ser vi av Åpenbaringsboken som taler om Dyrets 10 horn som har kroner på, noe som viser at disse er i regjeringsposisjon. Vi ser det også av Åp 13,3-4 som viser at Romerriket var, forsvant og gjenoppstår. Dette er symbolisert ved at ett av Dyrets hoder får et banesår, men det dødelige såret blir legt, noe en hel verden forundrer seg over. Legg også merke til at folk begynner å tilbe Draken fordi han hadde gitt Dyret makt. Det nye Romerrike vil være et rike med satandyrkelse og okkultisme, noe vi ser skje gjennom fremveksten av New Age.


Fra 1992 vil EU, som bygger på Romatraktaten av 1957, være å regnes som Europas forente stater. Det har vært min personlige overbevisning at EU er forløperen for at Dyret (Romerriket) skal gjenoppstå. 10 statsforbundet som Frankrikes president, Nicolas Sarkozy nå er drivkraften bak, vil mest sannsynlig ligge innenfor det området som hovedsakelig var dominert av fem stater i Vest-Romerriket og fem stater i Øst-Romerriket. Det ville ikke forundre meg om vi snart hører at hovedsetet for dette veldige handelsmarkedet skal flyttes fra Brussel til Rom, som vil ligge mer i sentrum av Dyrets Rike.