Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 2

 Har du tenkt på hva som var det gjennomgående tema i Jesu forkynnelse og undervisning? Var det menneskets behov for frelse? Guds kjærlighet til menneskeheten? Nødvendigheten av å bli født på ny? Det faktum at Jesus ville dø for våre synder?

Jesus talte om alt dette, og dette er alle essensielle sannheter. Men ingenting av dette var hovedtema for Jesu undervisning.

Kun et sted finner vi at Jesus taler om den nye fødsel. Det skjer i samtalen han har med Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Jesus nevner at han dør som løsepenge for oss bare en eneste gang. Det er kun fem eller seks steder i evangeliene hvor han bruker ordet 'frelse'.

Kanskje dette forvirrer deg? Vi er jo så vant til å understreke betydningen av å bli frelst.

Men leser du evangeliene nøye vil du oppdage at Jesu budskap handler om Guds rike. Det er nesten et hundre referanser til Guds rike i evangeliene. For det andre: Flesteparten av Jesu lignelser handler om Guds rike. Faktum er at Jesus selv sier at årsaken til at han kom til jorden var for å forkynne om Guds rike! "Men han sa til dem: Jeg må forkynne Guds rikes evangelium til de andre byene også, for til det er jeg utsendt." (Luk 4,43)

Det er ikke dette vi er vant til å høre, er det vel? Vi er vant til å høre at hovedårsaken til at Jesus kom til jorden var å frelse oss fra våre synder. Og det er definitivt en av hensiktene ved hans komme, men det er kun en av hensiktene!

Overalt hvor Jesus var, forkynte han Guds rike. Fra begynnelse til slutt: 

"Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17)

"Jesus gikk omkring i hele Gallilea, underviste i synagogene deres og forkynne evangeliet om riket." (Matt 4,23)

"Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket..." (Matt 9,35)

"Men da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter han. Og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike..." (Luk 9,11)

Disiplene kjempet ikke for et politisk system, men for Guds rike. De la ned sine liv for dette riket og endte opp som martyrer. 

India-misjonæren skrev i sin tid boken: 'The Unshakable Kingdom and the Unchanging Person' (Riket som ikke kan rystes og den uforanderlige personen) gjorde et djupt og vedvarende inntrykk på meg når jeg leste den i 1980. Stanley Jones hadde tatt inn over seg det som er selve grunntemaet i Jesu undervisning, nemlig evangeliet om Guds rike. For Stanley Jones - som for apostlene - dreide ikke det kristne budskapet seg om å endre lover, kjempe for politiske kandidater, sørge for at Cæsar fikk en ny periode, men om Guds rike. Apostlene forkynte, underviste, utøvde barmhjertighet, ga de sultne mat og levde sitt liv i fellesskap i verden - et fellesskap som besto av mennesker som var adskilt fra verden.

fortsettes

Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 1

 Jeg var visst litt for tidlig ute med å publisere artikkelserien om englenes og forbederens rolle. Den krever litt mer bearbeidelse før jeg kan fortsette. I stedet publiseres første del av en artikkelserie om Guds rike og Bergprekenen som jeg lenge har tenkt å publisere. 

Det er mye snakk om Gud i vår verden i disse dager. Politiske kandidater siterer gjerne skriftsteder i den hensikt å vinne tilhengere. Men hvor mange av oss griper den virkelige betydningen av Jesu liv og lære og faktisk lever i henhold til dem. Jesu undervisning revolusjonerte de religiøse og politiske ideologiene i Hans samtid og fortsetter å gjøre det i vår egen tid. Idet han avviste egoismen, underviste Jesus om selvfornektelse til andres beste. I sterk kontrast til de forventningene som fantes om at Messias skulle beseire og regjere, ble Jesus født i fattigdom. Han vokste opp ubemerket og døde som en kriminell. Saligprisningene, som rammer inn evangeliet, foreskriver dyder de fleste av oss helst vil unngå. Det er det som gjør dem så radikale. Hvorfor fremmer Jesus idealer som tomhet, fattigdom og ydmykhet? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelserien. Bergprekenen handler om praktisk kristen tro.

Jeg slutter ikke å forundres over å møte kristne som på ramme alvor mener at Bergprekenen ikke gjelder oss, men at den enten er ment for et fremtidig tusenårsrike, eller kun er et slags "sjelespeil" som skal vise oss at den er umulig å holde.

Det første vi må spørre oss selv om er hvem som er mottagerne av denne undervisningen Jesus gir?

Matteus forteller at det ikke er den store folkemengden som hadde trengt seg rundt Jesus på grunn av de store undergjerningene Han gjorde. Vi leser at "store folkeskarer fulgte Ham - fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og fra området bortenfor Jordan." (Matt 4,25) Men det er ikke disse som får del i den undervisningen som Jesus gir om Guds rikes prinsipper og lover. Matteus forteller: "Da Han så folkemengdene, gikk Han opp i fjellet. Og da Han hadde satt seg, kom disiplene Hans til Ham. Han åpnet sin munn for å tale, lærte dem og sa: Salige er..." (Matt 5,1-3a)

Det kommer veldig tydelig frem at det er Jesu disipler som får del i denne undervisningen. Evangeliet er jo evangeliet (De gode nyheter) om Guds rike. Vi ser dette både ved begynnelsen og ved avslutningen av Jesu virke. Mellom påske og Kristi himmelfartsdag så er det Guds rike Jesus underviser disiplene om:

"Han ble sett av dem i førti dager, og talte om de ting som hører Guds rike til." (Apg 1,3b)

Det står ingenting i Bergprekenen eller noe sted i Det nye testamente at det Jesus underviser om ikke gjelder for oss som tror på Ham nå, eller at Han sikter til den tid som omtales som Tusenårsriket.

Jesus kaller oss til en radikal etterfølgelse - nå! Ikke i morgen, men i dag. Og Han mener selvsagt hvert eneste ord. Ved Guds nåde gir Han oss kraft til å etterleve prinsippene som gjelder for Hans rike. Bergprekenen er et eksempel på hvor annerledes Guds rike er. Det er et rike bokstavelig talt snudd på hodet. Dette er ikke verdens visdom, men Guds visdom! Dette er praktisk kristendom. Dette er ikke en tale holdt for å vise oss at det er umulig å holde disse prinsippene.

Jeg synes professor Oskar Skarsaune sa det så flott i avslutningen av sin avskjedsforelesning på MF nylig:

"Jeg leste under arbeidet med denne forelesningen Dietrich Bonhoeffers utrolig sterke bok 'Etterfølgelse'. Den handler om radikalt kristent disippel-liv. Der Bergprekenen er livsveiledningen for kristne, der Jesus-ordene etterleves i hverdagen, i all sin radikalitet. Paradoksalt tror jeg dette er - ikke den beste, men den eneste oppskrift på sann kirkevekst. Før, under, og etter Konstantin."

fortsettes

Et døpt imperium - noen uferdige tanker

Det er noe som har uroet meg lenge. Veldig lenge. To ord av Jesus. Radikale ord, om de blir tatt på ramme alvor. I sitt møte med den romerske okkupasjonsmakten sier Jesus: 'Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet... men nå er ikke mitt rike av denne verden.' (Joh 18,36) Og - i Bergprekenen, hvor Jesus meisler ut selve prinsippene for det Riket Han er kommet for å forkynne, heter det: 'Ingen kan tjene to herrer: For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.' (Matt 6,24)

Likevel er det det vi gjør i 2020. Vi tjener to riker. Tydeligst for mitt vedkommende er dette gjort til kjenne gjennom den enorme polariseringen som har skjedd de siste årene i det amerikanske samfunnet, med Donald Trump og evangelikale kristne, og deres støttespillere her på berget. Skal man være kristen på ramme alvor i enkeltes øyne må man være Donald Trump-tilhenger med alt hva det innebærer på godt og på vondt. Ekvivalenten her hjemme er at man stemmer Fremskrittspartiet.5To riker blandet sammen. To herrer å tjene. Innebærer det et annet evangelium.,
De første kristne måtte utstå hardhendt og brutal forfølgelse fra den romerske okkupasjonsmakten. For å bli medlem av de kristne forsamlingene måtte man la seg døpe, og for å bli døpt ble det satt tydelige krav. Et av dem var at man ikke kunne avlegge ed. De første kristne tok Bergprekenen på alvor, og der hadde Jesus sagt: 'Dere skal i det hele ikke sverge...' (Matt 5,34) En romersk soldat måtte avlegge lojalitetsed overfor den romerske keiseren, og kom dermed i strid med Jesu ord om at vi ikke kan tjene to herrer. Konsekvensen var at han ikke kunne bli døpt.

Det var også en annen grunn: en romersk soldat bar våpen. Han kunne drepe. Dette var uforenelig med Jesu ikke-voldelige lære, slik den kommer til uttrykk i Bergprekenen.

Jeg har tidligere, gjennom en rekke tidlige kristne kilder, dokumentert at urkirken var pasifistisk.

Endringene kommer når keiser Konstantin blir kirkens sekulære overhode. Med keiser Konstantin døpes det romerske imperiet, og en av konsekvensene er at man i stedet for å ha Jesus som Herre, måtte forholde seg til to herrer: Kristus og keiseren. Helst i omvendt rekkefølge. Som en kuriositet, men en med dramatiske følger, kan nevnes at det nå ble en ære for en kristen å bære sverdet og avlegge lojalitetsed til keiseren.

Fikk man ikke dermed også et annet evangelium?

Tjente man nå Fredsfyrsten? Eller lå lojaliteten to steder? Var Kristus blitt en krigerkonge? Det tok ikke så lang tid før kristne begynte å drepe andre kristne, de såkalte heretikerne. På keiserens befaling og med hans velsignelse.

Så følger historien: med eden som avlegges til nasjoners flagg og altere, gudebilder og mammon, kolonisering og Gott mit uns, og pengesedler med 'In God we trust', forfølgelse av kristne som av overbevisningsgrunner ikke kan være en del av keiserkirken, og tusener på tusener av martyrer, kristne drept av andre kristne.

To riker, to herrer, to evangelier.

Lojalitet til Kristus og Cæsar.
Lojalitet til Kristus og Donald Trump.

Hvor er det radikale budskapet om at Jesus er Herre blitt av?

I dag forkynnes ikke Guds rike, men denne verdens riker + Kristus. Skal man være ordentlig kristen må man ha Jesus, være Trump tilhenger, klimaskeptiker, vaksinemotstander, motstander av 5G, pluss, pluss, pluss.

'For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft,' 1.Kor 1,18

Politikeren Jesus

"Til alle de som sier at Jesus ikke var politisk, så er den uken de kristne kaller den hellige uken, et bevis på det motsatte. Det hele begynner med en innsettelsesparade, som inkluderer en direkte handling som handlet om korrupsjon og avsluttes med en offentlig henrettelse av Jesus som en fiende av staten.

Jesus døde for hele verdens synder, men det var ikke derfor Roma henrettet ham. Han startet en bevegelse hvor han ga løfter om å bytte om på rekkefølgen på denne verdens systemer. De folkene som hadde fordeler av dette systemet fjernet Jesus i den hensikt at de kunne opprettholde kontrollen.

Å tro på Jesu oppstandelse handler ikke om å tro at Jesus kan gi oss evig sikkerhet fra denne verden. Det er å stole på at den nye verden Jesus snakket om vil utstøte herskerne og autoritetene som synes å ha makten."

- Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet), baptistpastor og en av grunnleggerne av Den nymonastiske bevegelsen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud åpner dørene når vi lever evangeliet

Jeg fikk siste nr av det amerikanske magasinet 'Sojourners' i går. Det er alltid spennende å lese det. I november nummeret er det et intervju med Jean Vanier. Jean Vanier, som nettopp fylte 90, forteller blant annet om en film som lages om ham og bofellesskapene for funksjonshemmede og funksjonsfriske, som han har grunnlagt.

Men det var noe annet som fanget min interesse denne gangen, noe Jean Vanier forteller om en av Jesu lillesøstre. Hun nevnes ikke med navn. Hør bare, her i min oversettelse:

"Vanier fortalte meg om en av Jesu lillesøstre som hadde sin tjeneste i et tøft nabolag i Frankrike hvor mange muslimske kvinner bærer burka. Denne ordensøsteren hadde et sterkt ønske å møte noen av disse kvinnene og bli venner med dem, men hun visste bare ikke hvordan det ville kunne la seg gjøres. 

En dag hun ruslet rundt i nabolaget og støtte på en gutt som kastet stein og ropte ut skjellsord mot en kvinne i burka. Hun knelte ned foran gutten og sa: 'Du burde ikke gjøre slikt, det er ikke pent, og  du burde be om unnskyldning!' Kvinnen i burka hadde stanser opp og var vitne til det som skjedde. Gutten spurte ordensøsteren: 'Vil jeg bli tilgitt?' Hun svarte: 'Ja!' Og gutten gikk bort til den muslimske kvinnen og sa at han var lei seg.

Ordensøsteren bøyde seg nok en gang ned til gutten og sa: 'Du er vakker fordi du kan si unnskyld.  Det viser hvor vakker du er!'

Etter denne hendelsen har ordensøsteren fått mange venner blant de muslimske kvinnene."

Tenk hva våre handlinger i Jesu ånd og kjærlighet kan utrette! Tenk hvor mange vi kunne nå med evangeliet om vi levde evangeliet!

Hva er et sant evangelium?

En god venn av meg sendte meg dette sitatet i går. Det er så bra at jeg måtte oversette det:

"En kirke som ikke provoserer frem en krise, et evangelium som ikke skaper forargrelser, et ord fra Gud som ikke stikker hull på et samfunns konkrete synd i hvilket det blir proklamert - hva slags evangelium er det?

Bare snille og prektige betraktninger som ikke raker noen. Det er slikt mange mennesker vil like at vi preker for dem."

- Erkebiskop Oscar Romero (1917-1980), martyr.

Drømmen drømmes fortsatt

I går var det ganske nøyaktig 55 år siden baptistpastoren Martin Luther King jr holdt sin berømte tale: I have a dream.

Fortsatt er innholdet brennende aktuelt i et Amerika mer splittet enn på lenge. I går lyttet jeg til Trey Gowdy, republikaner og av yrke aktor, som talte i Second Baptist Church i Woodway, Texas. Trey Gowdy er også kongressmedlem og representerer South Carolina.

I sin tale forteller han om sin nærmeste venn - i farten husker jeg ikke navnet - som også er medlem av kongressen. Gowdy forteller at han er litt for glad i å kjøre for fort, men han blir aldri tatt av politiet. Hans venn derimot, som er svart, blir stadig stoppet av politiet, selv om han ikke har kjørt for fort. Gowdy blir heller ikke stanset av vaktene når han skal inn i offentlige bygg, eller for den saks skyld, kongressen. Men det gjør hans venn. Og selv om vennen går med identitetskort, og Gowdy ikke gjør det, så er det hans venn som blir stanset. Fordi han er svart.

Det gjør inntrykk å høre dette. Fortsatt finnes det raseskille i USA - 55 år etter at Martin Luther King holdt sin tale, og tok til gatene.

Men det er håp. I dag blåses det liv i Martin Luther Kings drøm. En bevegelse - ikke minst av unge kristne - reiser seg og plukker opp kampen for borgerrettigheter fra 1968 - i Poor People's Campaign. De har markert seg flere steder i USA i år, og kommer til å sette dagsorden i lang tid fremover. De gir stemme til de stemmeløse - de uten bolig, uten jobb, de fattige og de undertrykte. De løfter frem Shalom-begrepet i Bibelen, fred og rettferd.

Jeg er glad og stolt for å tilhøre en kirkelig tradisjon som helt siden starten har kjempet kampen for fred og likhet, likeverd og rettferd. I borgerrettighetsbevegelsen i USA har baptister stilt helt i frontlinjene. Og gjør det fremdeles.

For det trengs. Ikke bare i USA. Også i Norge blir de rikere rikere, og de fattige fattigere. Klasseforskjellene er store begge steder. Som kristen kan en ikke sitte stille å se på det.

Det å elske sin neste er ikke noe kirken gjør på fritiden. Det er navet i hele bevegelsen!

Her er talen til Gowdy:

https://www.youtube.com/watch?v=iPgmCANKbKk&feature=youtu.be

John McArthur kaller sosial rettferd for vranglære

Av og til blir man bare trist og lei. Det blir jeg når jeg leser det siste utspillet fra den kjente amerikanske pastoren og bibellæreren, John MacArthur (bildet).

La meg skynde meg å si at jeg i mange år har hatt stor glede av å lese hans bibelkommentarer til mange av bøkene i Bibelen. MacArthur er kjent for sin solide bibelundervisning, men jeg har aldri klart å dele hans synspunkter med hensyn til Den Hellige Ånds gjerning i hvor tid. John MacArthur hører med til de som mener at flere av nådegavenes tid er forbi. Men jeg lar det ligge nå. For hans siste utspill handler om det vi kaller "det sosiale evangeliet", som handler om rettferdighet for de fattige og undertrykte. De siste årene har vi sett et større bevissthet om samfunnets marginaliserte, menneskene som få bryr seg om, særlig blant unge kristne. De ønsker å utgjøre en forskjell og gi stemme til de stemmeløse. Disse ungdommene snakker om sosial rettferdighet, og peker på at profetene i Det gamle testamente tok et oppgjør med makteliten når det gjaldt behandlingen av de fattige og undertrykte. Også den nytestamentlige menigheten var sterkt sosialt engasjert.

Men John MacArthur, som er en toneangivende mann i visse kretser, mener at et sosialt evangelium er vranglære, og en farlig sådan! Ja, han mener dette er "mest subtile og farlige av alle falske doktriner". Han er ikke snau!

På sin blogg skriver MacArthur: "Det er min overbevisning at mye av retorikken vedrørende disse tingene utgjør en mer nært forestående trussel til evangeliets klarhet og sentralitet enn noen annen av de nylige kontroversene som evangelikale er engasjert i."

Hvordan definerer så John MacArthur sosial rettferdighet?

Med det mener han "politiske ideer, kritisk blikk på rasespørsmål, fordeling av velstand og annen radikal og sosialistisk politikk..."

Men en så oppegående mann med en slik bibelkunnskap, mener han da at spørsmålene om sosial rettferdighet er noe sekundært til evangeliet? Handler evangeliet bare om frelse fra en evig fortapelse? Glemmer han at Jesus kom med gode nyheter til de fattige, og at evangeliet egentlig er de gode nyhetene om Guds rike? Har han glemt Jesu lignelse i Matt 25 om Jesus som var fattig, naken, i fengsel? Har han glemt Jesu ord om vår neste? Er det å elske sin neste noe kirken bare gjør på fritiden?

Heldigvis er det noen som tar til motmæle. Som teologer og kirkeledere som James Emery White, pastor for Mecklenburg Community Church, Tim Keller, pastor for Redeemer Presbyterian Church i New York og forkynneren Francis Chan. Sistnevnte stiller spørsmålstegn ved om man virkelig har hørt og forstått evangeliet om man svikter når det gjelder å hjelpe de fattige eller arbeide for sosial rettferd?

Jeg er enig med Francis Chan.

Hvordan kan vi praktisk og konkret leve ut evangeliet om Guds rike? del 3

Det tredje forslaget fra bror Alois lyder slik:

Kom sammen og tillat at dynamikken i evangeliet blir åpenbart. 

Til dette knytter bror Alois tre bibelsteder:

I: "Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede." (Apg 2,46)

II: "Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme." (1.Kor 12,4-5)

III: "Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det." (Hebr 13,2)

"Når kristne er splittet," skriver bror Alois, "mellom kirkesamfunn eller innenfor den samme kirken, blir evangeliet tilslørt, skjult. Vil vi være i stand til å vandre sammen uten å la våre forskjeller skille oss? Hvis vi som kristne finner en måte å vise at enhet er mulig i vårt mangfold, vil vi hjelpe hele menneskeheten til å være en mer forent familie."

Jeg lar meg utfordre og inspirere av ordene til bror Alois. Hvordan skal jeg personlig leve dette ut i den sammenhengen jeg selv står i og lever i? Det er den konkrete utfordringen.

I mange år nå har jeg latt meg inspirere og utfordre av Jesu egne ord:

"Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal de også være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." (Joh 17,21)

Nå er tiden kommet til å be Gud vise oss hvordan dette praktisk kan leves ut i vår egen tid. Splittelsen i Kristi kropp er ikke noe annet enn en skandale.

Hvordan skal vi praktisk og konkret leve ut evangeliet om Guds rike? del 2

Troverdige liv i Jesu etterfølgelse skapes gjennom å leve enklere!

Det andre forslaget bror Alois fremmer for hvordan vi praktisk og konkret kan leve ut evangeliet om Guds rike, handler om dette:

Forenkle ditt liv slik at du kan dele med andre!

Til dette knytter bror Alois av Taize tre bibelvers:

I: "... for jeg er mild og ydmyk av hjertet." (Matt 11,29)

II: "Gi som gave det dere fikk som gave." (Matt 10,8)

III: "Jesus sa til ham: Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige ... Kom så og følg meg." (Matt 19,21)

Erfaringen viser oss at rotteracet etter penger og suksess - fører til urettferdighet og frustrasjoner, mener bror Alois. Som en motvekt mot grådigheten gir han oss dette rådet: "Evangeliet inviterer oss til å utvikle en evne til å dele. Det er et av håpssporene vi må åpne opp for i dag."

Bror Alois fortsetter med å si at "det å velge et enkelt liv er en kilde til frihet og glede."

Men det er her utfordringene begynner for de fleste av oss! Det er fordi materialismen har spist seg innpå oss alle. Vi må ikke glemme at Jesus sier at vi ikke kan tjene to herrer. Valget står mellom Kristus og avguden Mammon. Hvilken innflytelse har så Mammon på meg? Styrer den meg? Våger vi å la Guds lys skinne på dette området av livene våre? Hvor frelst er lommeboken vår?

Jeg skriver ikke dette for å gi verken deg eller meg dårlig samvittighet, men for å spørre oss alle hvor troverdige liv vi lever. Hva kan vi gjøre for å få ned forbruket? Hva kan vi gjøre for å bekjempe urett i vårt eget samfunn? På hvilken måte kan vi dele det vi har med andre? Hvem kan jeg spandere en kopp kaffe på eller besøke, som er ensom?

(fortsettes)

Hvordan skal vi praktisk og konkret leve ut evangeliet om Guds rike i 2017? Del 1

Hvordan skal vi på en praktisk og konkret måte leve ut evangeliet? Det spørsmålet har opptatt meg lenge.

Det er lett å bli opptatt av teologiske spissfindigheter, og dermed grave ned evangeliet om Guds rike som Jesus kom for å forkynne. Det budskapet er ment å leves ut, og kallet vårt er å 'gjøre disipler'.

En som har arbeidet mye med disse spørsmålene er bror Alois, Taize-broderen som tok over lederskapet av kommuniteten i Taize etter at grunnleggeren, bror Roger, ble drept. Jeg vil dele med deg noe av det han skriver som handler om noen veimerker for tiden fremover og som kan hjelpe oss til å leve evangeliet om Guds rike i vår egen samtid.

Det første bror Alois løfter frem er dette:

Stå rotfestet i håpet - det er kreativitet

Til dette knytter bror Alois tre bibelvers:

I: "Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde ..." (Rom 4,18)
II: "Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen." (Hebr 6,19)
III: "Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk 18,17)

Bror Alois peker på at vi lever i en svært ustabil verden, hvor vi lett blir forvirret av all volden, lidelsen og urettferdigheten. Skapelsen stønner, skriver bror Alois, og siterer apostelen Paulus, som om den opplevde smertene i en fødsel. Den Hellige Ånd stønner også, men det er samtidig denne Ånd som er selve støtten til vårt håp: "Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier... På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord." (Rom 8,22 og v.26)

Bror Alois understreker at tro er en enkel tillit til Gud. Den gir oss ikke nødvendigvis alltid klare svar, men den gjør at vi ikke så lett blir lammet av frykt eller motløshet. Gjennom troen innser vi også at evangeliet åpner opp for oss en stor horisont av håp utover alle våre forventninger.

"Våger vi å tro på Den Hellige Ånds nærvær i våre hjerter og i verden?", spør bror Alois og understreker samtidig at vår tro må være tillitens tro og at vi må holde fast det som er sentrum i vår tro: Guds kjærlighet til hele menneskeheten og skapelsen. Vi må bli gjennomsyret av dette budskapet, og komme oftere sammen for å be. Den enkle skjønnheten i bønnen reflekterer noe av Guds mysterium og kan føre til et personlig møte med Gud."

(fortsettes

Søk først Guds rike, del 3

I går kveld ble jeg sittende å se på et intervju med en av mine troshelter: Jean Vanier. Plutselig begynner Vanier å snakke om Guds rike:

"Guds rike er et sted for de fattigste, et sted for de som er bitt avvist, som kommer sammen for å feire gleden. Gleden over å oppdage at de er elsket, av folk rundt dem, av Jesus..."

Jeg kjenner ordene til Jean Vanier berører meg så sterkt. En av lignelsene Jesus forteller handler om det store gjestebudet og viser med all tydelighet hvor radikalt annerledes dette riket er:

"Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme ..." (Luk 14,21)

Guds rike hører disse til! De marginaliserte, de som ingen bryr seg om. I det som kalles Jesu programtale, slik Lukas siterer profeten Jesaja, sier Jesus: "Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige ..." (Luk 4,18). Ja, Han, saligpriser de fattige, jfr Matt 5,3 og Luk 6,20. Hos Lukas kommer dette veldig tydelig fram: "Salige er dere fattige, Guds rike er deres..." 

I datidens Israel var virkelig de fattige ikke bare de som var fattige materielt sett. De uføre, med andre ord de kronisk syke, de blinde og de lamme, disse var de fattige Jesus snakket om. Han sier det så radikalt: Guds rike er deres!

Så der det skapes en himmelsk atmosfære, der himmelen møter jorden, der er Guds rike og dette riket er for de fattige. For i Guds rike, sier Jesus, er de som er små, de som er store. Dette riket er virkelig annerledes-riket. Verdiene er ikke de samme som denne verdens. Heller tvert om!

Så vil vi være der Guds rike er kan vi ikke unngå å være sammen med de som ikke regnes med. Guds rike gir nemlig verdigheten til dem.

Jesus sa ikke: Salige er de som jobber blant de fattige. Han sa: Salige er de fattige! Skal jeg søke Guds rike først, bør jeg bruke tid med de fattige.

(fortsettes)

Billedtekst: Jesus som uteligger.

Søk først Guds rike, del 2

Vi så i gårsdagens artikkel at Jesus ber oss om å "søke Guds rike", ikke bare som en ting blant mange andre, men først av alt. Hva kommer det da av at det er så lite undervisning om hva dette riket er for noe?

Hva er dette riket Jesus snakker om?

La oss slå fast med det samme at "riket" ikke er det samme som "menigheten". Noen har ment at Guds rike er Kristi kirke på jord.

En av de som har talt mye om Guds rike er den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. I en bibeltime Nee holdt i Danmark i oktober 1938 talte han om "Riket, menigheten og overvinnerne", og i den sammenhengen sa han blant annet:

"Menigheten er ikke Guds endelige mål, men bare Hans instrument for å nå målet. Målet er Guds rike. Hva er Guds rike? Den atmosfæren hvor Guds autoritet råder, hvor Han har makten, og hvor Han fullkomment blir adlydt."

Jeg synes det er en god definisjon. Vi må ikke glemme at ordene: "Søk først Guds rike ..." står i en helt bestemt sammenheng, nemlig Bergprekenen. I den gir Jesus oss del i alt hva dette Gudsriket praktisk handler om. Jeg skal komme tilbake til dette senere, men la oss se på en annen definisjon, denne gangen fra ordforklaringene hentet fra den nye bibeloversettelsen fra 2011:

"Himmelriket er det Guds rike som Jesus kom for å grunnlegge på jorden, og som han skal fullende ved sin gjenkomst. Det er den tilstanden som opprettes når Gud viser sin universelle kongsmakt, som i denne verden stadig trues av ondskapens krefter. Guds rike er kommet allerede og viser seg i Jesu maktgjerninger. Men dette riket er skjult og ennå bare i sin begynnelse. Det er ennå ikke kommet med synlig seier over alt ondt. Jesus lærte sine disipler og be om at Guds rike må komme." 

Dette er også en god definisjon. Det riket Jesus taler om er altså noe som både er og som skal komme. I den nåværende tilstanden er det begrenset, men dens maktområde utvides når dette riket får øve innflytelse over menneskenes liv. Derfor kan vi snakke også om geografiske områder hvor Guds rike på en særskilt måte har vist seg og etterlatt seg Guds rikes atmosfære, som er himmelsk. Da lever mennesker forsonet med hverandre, de som før var fiender, da ser vi Gud gripe inn med frelse og gjenopprettelse

I sin tale på den internasjonale høgskolen i Helsingør, hvor Watchman Nee også holdt sin nå så berømte undervisning over de åtte første kapitlene i Romerbrevet, og som ble til boken "Det normale kristenliv", sa Nee også dette om Guds rike:

"Guds rike kan komme i denne tidsalder. Om det ikke blir i samme utstrekning som i den kommende tidsalder, så er det likevel av samme natur. Hvis vi i den Hellige Ånds kraft fortrenger de onde ånders makt her, da er Riket kommet her. Utstrekningen vil være større i neste tidsalder, men kvaliteten vil være den samme, selv om kvantiteten er forskjellig. Nå er det begrenset, da blir det ubegrenset, men også nå kan vi gjøre Rikets kraft virksom. Det er ikke bare et spørsmål om å utdrive djevelen, men at Guds makt fortrenger djevelens makt på et sted. Vi som hører Herren til, må sørge for at Riket kommer der hvor vi er ..."

(fortsettes)

Søk først Guds rike, del 1

Det er en ting som har prioritet for Jesus, og som også skal være vår prioritet, om vi skal være Hans etterfølgere: "Søk først," sier Han, i betydningen: fremfor alle ting:

"Søk først Guds rike ...." (Matt 6,33)

Tidligere i Evangeliet etter Matteus, blir vi introdusert, først med virksomheten til døperen Johannes og hans budskap: "På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: "Vend om, for himmelriket er kommet nær..." (Matt 3,1) Like etter introduseres vi for Jesus og Hans tjeneste, og da heter det: "Fra da av begynte Jesus å forkynne: Vend om, for himmelriket er kommet nær." (Matt 4,17) Og senere gir Matteus oss del i flere av Jesu lignelser, og mange av dem har det til felles at de er lignelser om dette himmelriket eller Guds rike. I den forbindelse sier Jesus til sine disipler: "Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter ..." (Matt 13,11).

Leser vi alle fire evangelier ser vi at det helt sentrale i Jesu undervisning og forkynnelse er Evangeliet om Guds rike: de gode nyhetene om Guds rike. Ja, når Lukas begynner sin beretning om de gjerningene som kan knyttes til Jesu apostler, forteller Lukas oss om det Jesus gjorde mellom sin oppstandelse og sin himmelfart:

"I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til." (Apg 1,3)

Fra begynnelse til slutt i Jesu liv og tjeneste om Guds rike, og vi blir da også oppfordret til at vi søker dette riket fremfor alt vi gjør. Da er mitt spørsmål: Hvorfor er ikke forkynnelsen av Guds rike mer fremtredende i vår forkynnelse i dag? Hva kommer det av at forkynnelsen om dette riket er mer eller mindre fraværende i vår forkynnelse og vår undervisning? Forstår vi hva det innebærer å søke Guds rike fremfor alt annet?

Om det sentrale i Jesu undervisning handlet om Guds rike, hvorfor er dette riket ikke sentralt for oss? For det var tydelig at dette også var helt sentralt i undervisningen til apostlene. Helt på slutten av Apostlenes gjerninger leser vi om Paulus:

"Uhindret og med stor frimodighet forkynte han om Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus."

Dette er faktisk det aller siste verset i Apostlenes gjerninger og viser med all tydelighet hvor sentral forkynnelsen av Guds rike var i tjenesten til apostelen Paulus.

I noen artikler fremfor skal vi se litt nærmere på hva Det nye testamente lærer om Guds rike.

(fortsettes)

Stefanusdagen: Evangeliet om Guds rike mer aktuelt enn noensinne!

Jeg blir mer og mer overbevist om at Bergprekenen er svært relevant i vår tid, at dens innhold gjelder her og nå og utgjør prinsippene for det evangeliet om Guds rike vi er kalt av Herren Jesus selv til å forkynne. Min djupeste lengsel er å se dette riket bryte fram og manifestere seg, og min sorg er at jeg kaster bort for mye tid til andre ting enn det som har med Guds rike å gjøre.

På denne minnedagen for kirkens aller første martyr, diakonen Stefanus, vil jeg minne om disse ordene:

'Våre mest vidunderlige møter var de hvor vi leste og samtalte om budskapet i Bergprekenen, hvis innhold demret i oss på en fantastisk  ny måte på den tiden. Vi følte ikke at det var Eberhard selv som snakket, men at ordene han talte kom til oss direkte fra Kristus. Begynnelsen av Bergprekenen, med de såkalte Saligprisningene, ordene om å elske sin fiende; Herrens bønn som Jesus lærte oss å be; de svært viktige bedende ordene: Be så skal dere få; ordene om å gi almisser, hvor den høyre hånden ikke skulle vite hva den venstre gjør; søken etter Guds rike og Hans rettferdighet, og løftet om at gjennom denne søken, vil 'alt det andre bli gitt dere', alt dette slo oss som lynet. Så gjorde også slutten på Bergprekenen: Den som hører disse ordene, og gjør etter dem er en vis mann.

Ja, noe nytt og overveldende kom over oss: vi følte at det var en ny periode i vår historie, en del av Guds historie som vi erfarte og følte at forventningen om det kommende Guds rike måtte fylle oss. Endelig hadde vi funnet et sted som kunne tilfredsstille vår hunger og tørst etter rettferdighet. 

Etter den urett vi opplevde under krigen og i tiden før krigen, brøt Jesu ord inn over livene våre som et tordenbrak. Vi følte at vi ikke lenger kunne leve et liv i den øvre middelklasse som vi var vant til og fremdeles fortsette med å forkynne Guds ord. Troen måtte bli til handling, og vi måtte gå nye veier."

- Emmy Arnold (bildet), gift med teologen og filosofen Eberhard Arnold, og medgrunnlegger av den anabaptistiske Bruderhof bevegelsen. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen