Politikeren Jesus

"Til alle de som sier at Jesus ikke var politisk, så er den uken de kristne kaller den hellige uken, et bevis på det motsatte. Det hele begynner med en innsettelsesparade, som inkluderer en direkte handling som handlet om korrupsjon og avsluttes med en offentlig henrettelse av Jesus som en fiende av staten.

Jesus døde for hele verdens synder, men det var ikke derfor Roma henrettet ham. Han startet en bevegelse hvor han ga løfter om å bytte om på rekkefølgen på denne verdens systemer. De folkene som hadde fordeler av dette systemet fjernet Jesus i den hensikt at de kunne opprettholde kontrollen.

Å tro på Jesu oppstandelse handler ikke om å tro at Jesus kan gi oss evig sikkerhet fra denne verden. Det er å stole på at den nye verden Jesus snakket om vil utstøte herskerne og autoritetene som synes å ha makten."

- Jonathan Wilson-Hartgrove (bildet), baptistpastor og en av grunnleggerne av Den nymonastiske bevegelsen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Halvparten - 30 millioner - av USA's kristne velgere stemmer ikke

Skal kristne stemme ved valg eller ikke? 30 millioner amerikanske kristne har ikke registrert seg som velgere, og kommer ikke til å stemme i forbindelse med det amerikanske presidentvalget 6.november. Det er halvparten av de kristne i USA. Det gjør de heller ikke ved andre valg. Tallene fremkommer i en undersøkelse gjort av The Family Research Council.

Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor halvparten av den kristne velgermassen velger å sitte hjemme. Mange av mine amerikanske venner har teologiske begrunnelser for å la være å stemme. De er opptatt av at mange av deres egne ikke har et sted å bo, svært lite mat å spise, og at deres stemmer aldri likevel teller med enten det er på republikansk eller demokratisk side. Det betyr ikke at de ikke er engasjerte samfunnsborgere. De tar så absolutt del ved å yte mye praktisk hjelp til de som trenger det mest. Men drivkraften deres er Guds rike.

Walter Wink - en fredens mann som formidlet Jesus

Walter Wink (bildet), som døde fredfylt i sitt hjem i Sandisfield i Berkshire Mountains i Massachusett, USA, 10.mai, 76 år gammel, har vært en av de teologene som har hjulpet meg mye de siste årene til å fordjupe mitt pasifistiske ståsted.

Walter Wink var en av de mest kreative, innflytelsesrike og kunnskapsrike teologene i vår tid. Han var født i Dallas, Texas, og ble utdannet ved Southern Methodist University, hvor han tok sin sin mastergrad, og ved Union Theological Seminary, New York, hvor han tok sin doktorgrad i teologi. Etter å ha vært metodistpastor noen år, ble han så professor i Det nye testamente og bibeltolkning ved Union Theological Seminary.

Wink har arbeidet mye med Det nye testamentes undervisning om Guds rike, og om Jesu fredsteologi. Han var en ivrig motstander av Vietnamkrigen, og engasjerte seg sterkt i kristent freds- og forsoningsarbeid, ikke minst i Sør-Afrika. Etter sitt første besøk i Sør-Afrika, skrev han: "Jesus’ Third Way: Violence and Nonviolence in South Africa." Boken ble forbudt av Apartheid-regimet. Wink fikk sørget for å få laget en spesialutgave av boken i brunt omslag, og fikk satt i gang arbeidet med å sende 3.200 eksemplarer til hver eneste en av de engelsk-språklige prestene og pastorene i landet. Egne komiteer satt og håndskrev adresse-etiketter så regimet ikke skulle fatte mistanke om hva som var inne i pakkene. Boken handlet om Jesu ikke-volds undervisning.

Da Wink reiste tilbake til Sør-Afrika i 1988 ble han utvist av landet fordi han ikke hadde et gyldig visum, men det var først etter at han hadde klart å holde et seminar om ikke-voldelig motstand i Lesotho.

Walter Wink skrev en lang rekke bøker, ikke minst om 'makter og myndigheter' og vårt forhold til dem. Han fant sine mange ivrige tilhørere i menigheter, fredsgrupper og retreatsentre i daværende Øst-Tyskland, Nord-Irland, Sør-Korea, De palestinske områdene, Mexico og Chile, bare for å nevne noen.

Jeg kommer tilbake med noen artikler som tar sitt utgangspunkt i undervisingen til Walter Wink om Guds rike, Bergprekenen og Jesu ikke-volds undervisning, senere her på bloggen. For meg har den vært avgjørende for mitt engasjement i ikke-voldelig freds- og forsoningsarbeid og i min forståelse av urkirkens historie frem til den tragiske endringen i synet på staten, krig og fred som kom med keiser Konstantin.

Mytene om den kristne nasjonen

De siste dagene er jeg blitt styrket i min overbevisning om at vi som er Guds barn, ikke tilhører denne verden, men representerer Guds rike, og at det er dette riket vi skal introdusere for menneskene som ennå ikke tilhører det! Vi glemmer så lett at ordet 'evangelium' ikke betyr noe annet enn 'gode nyheter', og de gode nyhetene Jesus kom med, var de gode nyhetene om Guds rike! Den nye fødselen handler om å bli borgere av dette Riket. Problemet er at etter at keiser Konstantin startet prosessen med å blande sammen stat og kirke, har vi fått forestillingen om 'den kristne nasjonen', som så førte til at kristne kjemper for å få innført 'kristne verdier', og grunnlegger 'kristne' politiske partier. Noen går så langt at de er villige til å kjempe for denne 'kristne nasjonen' med våpen i hånd. Så har da også historien gitt oss mange skrekkens eksempler på dette. I dag melder kristne seg inn i den høyreekstreme organisasjonen 'Norwegian defence league' fordi de er bekymret for at den 'kristne' nasjonen Norge er truet av Islam. De er derimot ikke så nøye med å studere det ideologiske grunnlaget for denne organisasjonen, for i deres øyne handler det jo kun om å bevare det 'kristne' Norge.

Men finnes det noen eksempler på at de første kristne kjempet politisk? At de var involvert i kampen mot det undertrykkende Rom, med blanke våpen i hendene? Nei. Det finnes ikke et eneste eksempel, verken i Det nye testamente eller i den tidlige kristne litteraturen. De første kristne var grepet av Guds rike, og det var dette evangeliet om Riket de forkynte. Og menighetene som ble etablert var det 'salt' og det 'lys' Jesus talte om i samfunnet. Så ble da også de første kristne forfulgt, og statsmakten gjorde hva den kunne for å kvele den. Den maktet det ikke - ikke før keiser Konstantin endret taktikk, og inviterte de kristne til å skape en stat hvor den kristne tro skulle være fundamentet.

Så skjedde det at kristne begynte å drepe andre kristne, fordi de ikke mente det samme som dem. Deretter kjenner vi alle den tragiske historiens gang.

Grunnlovsendringen

I dag blir mange norske kristne opprørte over at grunnloven skal endres. De kjemper for å 'beholde Jesus i grunnloven'. De som støtter grunnlovsendringen beskyldes for landssvik og datoen for grunnlovsendringen 21. mai 2012 er i deres øyne en større ulykke for landet enn 9. april 1940. 13 000 personer har skrevet under på et opprop. Men har de 13.000 tenkt igjennom det de har skrevet under på?

For en baptist, eller en annen med frikirkelig bakgrunn er dette oppropet en underlig foreteelse. Dag Nygård, den tidligere generalsekretæren i Norges frikirkeråd, skriver klokt om dette i en artikkel offentliggjort denne uken. Jeg siterer:

"Frikirkenes historie i Norge har også vært en kamp mot statskirkesystemet. Forbindelse mellom statsmakt og -kirke har gjennom historien påført mennesker med en annen konfesjonell, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn trakassering, utestengelse, diskriminering og stigmatisering. Dette vel å merke mens den nåværende og lovpriste § 2 var gjeldende. Var denne grunnloven i Jesu Kristi ånd, som det hevdes, er det et paradoks at den inneholdt den antisemittiske jødeparagrafen. Statsreligionens historie i Europa er en historie om religionskriger, inkvisisjon, massakrer av religiøse dissidenter. Vi finner noen av røttene til mange av dagens frikirkelige bevegelser blant ofrene."

Tenker man igjennom denne problemstillingen når han signerer et opprop som dette? Dag Nygård setter det hele på spissen når han skriver:

"Underskriftsaksjonen mot endringen av Grunnlovens § 2 har fått en viss oppmerksomhet. Både fordi ingen representanter fra Stortinget møtte opp for å motta oppropet med underskriftene.  Men mest for oppropets hovedanliggende om” å beholde Jesus i grunnloven”. Det siste fremstår som forførende og tilslørende demagogi uten saksvarende innhold. Enkelte vil si at Jesus aldri har vært nevnt i grunnloven. Mens andre retorisk vil hevde at det er Luther som nå fjernes fra grunnloven og ut fra oppropets absurde problemstilling stille spørsmålet om Jesus var lutheraner".

Vel verd å tenke igjennom.

Kristelig Folkeparti

Ukens kanskje heteste sak har vært offentliggjøringen av det nye partiprogrammet til Kristelig Folkeparti, hvor partiet presenterer et syn på ekteskapet som på ingen måte er i tråd med hva Guds ord lærer om ekteskapet. Det har opprørt mange, og sikkert med rette. Om det er slik at vi som Guds barn skal søke løsninger på samfunnets utfordringer ved å kjempe politisk.

De siste årene har de kristne i Norge mobilisert foran viktige moralske spørsmål, som foran den nye kjønnsnøytrale såkalte 'ekteskaps'-loven. Og vi tapte. Over hele verden ser vi nå hvordan ekteskapet ødelegges i land etter land. Er ikke dette uungåelig? Vi lever i frafallets tid og mørket vil bli mørkere. Det er bare blant Guds folk at det vil bli lysere og lysere, frem til høylys dag.

Hvor mye vinner vi ved å kaste oss inn i kampen for det 'kristne' Norge? Er det her vi skal bruke kreftene våre? Er det kampen mot Islam som skal være fanesaken for kristne i Norge i tiden fremover?

Eller er fokuset vårt 'de gode nyhetene' om Guds rike? Er det ikke slik at vi som er Guds barn bare er på gjennomreise, til himmelen? Og at vi egentlig er 'fremmede og utlendinger' i denne verden? At vi egentlig tilhører et annet Rike? Med andre lover og prinsipper? Og at de lovene og prinsippene ofte går på tvers av og står i motsetning til denne verdens lover?

Hva ville skje om norske kristne fikk øynene opp for hva Guds rike egentlig handler om?

Våger du å lese denne boken?

Jeg har tidligere presentert John Howard Yoder på denne bloggen. Yoder (1927-1997) var en kristen teolog, etiker, vitenskapsmann og anabaptist som kanskje er best kjent for sin kristen pasifisme. En av de kontroversielle bøkene han skrev er denne: The Politics of Jesus.

Den finnes i en svensk oversettelse. Spørsmålet er hvor mange som våger å gi seg i kast med den, fordi den vil tvinge leseren til å tenke igjennom sitt ståsted med hensyn til mange etiske problemstillinger. Ikke bare med hensyn til krig/fred/ikke-voldsproblematikken, men også med hensyn til vårt syn på samfunnet og vår deltagelse i alt som relaterer til staten.

Boken kan lastes ned gratis her, i den svenske oversettelsen. Boken er ikke oversatt til norsk:

http://kp.farlig.se/Jesupolitik_new.pdf

Det skulle ha vært morsomt å komme i kontakt med de som har lest boken etter at de ble kjent med pdf filen her på bloggen. Du kan enten legge igjen en kommentar eller skrive til meg på bolahans@online.no