I natt drømte jeg om en løve

I natt drømte jeg om en løve. Den lå tett inntil meg. Fredelig. Vi hvilte sammen. Jeg har aldri drømt en slik drøm før. Den var så vakker, så majestetisk.

I Åpenbaringen leser vi om Løven av Juda. Det er et av navnene på Jesus.

Både i Dagen og Vårt Land skrives det for tiden om våpenskjold. Ordføreren i Sogndalen kommune, Johnny Greibesland, vil ha løven ut av kommunevåpenet når Kristiansand, Søgne og Sogndalen slår seg sammen og blir storkommunen Sørlandet i 2020. Senterpartiordføreren vil ha et religionsnøytralt kommunevåpen. Det er vel kanskje ikke så underlig. Sekulariseringen har kommet langt, veldig langt, i Norge.

Men er både historieløst og et knefall for en totalt misforstått toleranse. Greibesland er redd for å støte andre religioner.Men han synes å ha glemt to ting:  I Norges grunnlov heter det om Kongeriket Norge: "Verdigrunnlaget forblir vår kristne arv ..." I verdigrunnlaget for det partiet som Greibesland representerer heter det: "Senterpartiets verdigrunnlag er den kristne og humanistiske kulturarven."

Kristiansand kommune har en løve i kommunevåpenet sitt. På nettsiden til kommunen kan vi lese følgende:  "Løven er hentet fra Norges riksvåpen og betyr: "Kristus, Løven av Juda". Øksen betyr: "Vold og makt". Når løver holder øksen med alle fire labbene betyr det at Kristus har kontroll, og behersker vold og makt. En lukket kongekrone betyr at byen er grunnlagt av en konge. I selve kronen står bokstavene: "R.F.P" som er en forkortelse for Regna Firma Pietas, som betyr Gudsfrykt styrker rikene. Dette var Kristiansands grunnlegger, kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten Cavsa Triumphat Tandem Bona, som betyr: Den gode sak seirer til slutt. Dette er byens valgspråk."

Kommunevåpenet over 400 år gammelt.

En skulle tro at en folkevalgt var forpliktet både på Grunnloven og sitt eget partis verdigrunnlag, og ikke svikte så fullstendig som her er tilfelle. Vi har ingen grunn for å gjøre knefall for sekularisering, men tvert i mot kjempe for den kristne kulturarven som vårt land er tuftet på. Jeg håper innbyggerne i de tre kommunene er seg bevisst dette når nå det nye kommunevåpenet skal tegnes.

La oss takke kvekerne for religionsfriheten i Norge

Vi har mye å takke kvekerne for! I sær ved 200 års jubileet for Grunnloven.

For uten kvekerne hadde vi ikke hatt den religionsfriheten vi fikk. For Eidsvollsmennene sørget ikke for den.

Grunnlovens manglende religionsfrihet rammet protestantiske kristne allerede samme år som den ble vedtatt. Hegemoniet til statens offisielle religion og kirke var ubestridt. Inntil kvekerne kom på banen. De første norske kvekerne hadde blitt omvendt da de satt som fanger i engelske fangeskip under Napoleonskrigene. Du kan lese om dem i Alfred Hauges trilogi om Cleng Peerson. Det er svært interessant lesning.

Disse kvekerne var uredde. Svært uredde. De nektet å betale presteskatt, og ville heller ikke vise presten større respekt enn andre - slik det var vanlig her til lands på den tiden. Slik blir det bråk av! Presten hadde nemlig makt. Han hørte jo med blant statens embetsmenn! Slik går det når stat og kirke blandes sammen i en vanhellig allianse.

Og kvekerne måtte lide for å ha brutt norsk lov. Mange ble kastet i fengsel, mens andre mistet alt de eide.

Det er ikke Den norske kirke som har vært garantisten for trosfrihet her til lands. Det er de som ble kalt dissenterne. Det skulle bli frikirkene som presset på for at Norge skulle få religionsfrihet.

Det var et skjellsettende øyeblikk da Dissenterloven ble vedtatt i 1845. Fra nå av skulle det være lov å ha en annen trosoppfatning enn statens egen kirke. Vel og merke til en viss grad.

For hør! Det var nå mulig å etablere frikirkesamfunn i Norge, men: de kunne ikke dele ut nattverden til medlemmer av statens kirke, ei heller ha lukkede menighetsmøter!

Dessuten: ingen med frikirkelig bakgrunn kunne ha statlige embeter.

En ny dissenterlov ble vedtatt i 1891. Godkjente kirkesamfunn fikk nå vigselsrett, men man ble ikke fritatt for kirkeskatten. Man kunne velges til Stortinget, men man kunne ikke delta i kommunale forhandlinger om saker som vedgikk statens kirke.

I 1902 ble så Dissentertinget dannet og kampen for en virkelig religionsfrihet i Norge kunne for alvor ta til. Stat og kirke måtte skilles. Tenk hvilken arv vi har å forvalte som disse medlemmene av Dissentertinget utkjempet!

Når Norge feiet 150 års jubileet for Grunnloven i 1964 var religionsfriheten kommet inn i Grunnlovens paragraf to. Fem år etter kom "loven om trudomssamfunn og ymist anna".

Dissentertinget ble til Norges frikirkeråd i 1902. 1.september 2006 fusjonerte Norges frikirkeråd med Norges kristne råd.

Jeg har av og til spurt meg selv om det var så klokt. Joda, Norges kristne råd har dermed blitt mer slagkraftig ved at alle kristne nå står sammen i en organisasjon, men spørsmålet er om ikke frikirkene likevel har mistet et viktig forum for saker som berører frikirkene? Det er nemlig fortsatt slik at Den norske kirke viser en overlegenhet i forhold til frikirkene her til lands, som om den fortsatt var statens kirke og prestene statens embetsmenn. Til en viss grad er det vel også sant.

Frikirken gratulerer Den norske kirke med et historisk skille

Den evangelisk lutherske frikirke gratulerer Den norske kirke med grunnlovsendringene som ble gjort i Stortinget i går. I en uttalelse fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke heter det at mandagens stortingsbehandling markerer et historisk skille for Den norske kirke, for andre kirker og trossamfunn, og for kirkens og religionens plass i det offentlige Norge. Men Frikirken - som kirkesamfunnet heter i dagligtale - synes ikke man har gått langt nok i løsrivelsesprosessen fra Staten. I den høringsuttalelsen som Frikirken har kommet med i sakens anledning heter det:

«For Den Evangelisk Lutherske Frikirke er følgende prinsipper vesentlige for kirkeordningen:
 
1. Etter sitt vesen er kirken samfunnet av de hellige og i sannhet troende (Augustana VIII).
 
Dette må få den konsekvens for kirkeordningen at dåp og tro må være betingelser for styringsrett i kirken.
 
2. Kirkens eksistens er betinget av at evangeliet læres rent og sakramentene forvaltes rett (Augustana VII).
 
Dersom dette tilsidesettes, opphører kirken å fungere som rett kirke. Ansvaret for nådemiddelforvaltningen er gitt kirken som helhet, men i en rett kirkelig orden har mennesker som av kirken er kalt og innsatt som hyrder for menighetene, hånd om denne tjenesten.
 
3. Både stat og kirke er ordninger villet og innsatt av Gud. Men den kirkelige og borgerlige myndighet må ikke blandes sammen (Augustana XXVIII).
Kirken skal ikke gripe inn i den borgerlige myndighets område, men må kreve frihet til selv å hevde sin bekjennelse og vedta kirkelige lover, kalle sine tjenere, sjelesorg og vern om kirkens lære. Kirken må videre ha frihet til å tale folk og øvrighet til rette i for eksempel moralske, økonomiske, sosiale eller politiske forhold.»

Til Kristelig Pressekontor sier synodeforman, Arnfinn Løyning (bildet):

- Vi registrerer med glede at flere av de merknader vi hadde til foreslåtte lovendringer er fulgt opp i forliket, og vil gratulere Den norske kirke med dagen og ønske lykke til med videre arbeid for sin selvforståelse. Den videre utvikling utfordrer også oss til en fornyet refleksjon om vår egen selvforståelse.

Er Grunnlovens paragraf 2 'Gudgitt'?

Han er ikke snau, Ivar Kristianslund (bildet), men det som forundrer meg mest er at pinsevenner trykker liker på en uttalelse som legges ut på Facebook, hvor Kristianslund uten å blunke hevder at 'religionsbestemmelsen i paragraf 2 er Gudgitt'! Og Kristianslund hevder sågar at "denne verdibestemmelsen er grunnleggende, og skal ikke forandres'.

Men sannheten er at Grunnlovens paragraf 2 allerede er forandret. I sin forrige form het det: 'Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget'.

Skal vi følge Kristianslunds 'logikk' så må hans uttalelse også bety at det var Gud som ville at vi skulle forby jøder adgang til Norge! For Kristianslund hevder jo at 'denne verdibestemmelsen er grunnleggende, og skal ikke endres'. Ergo gjorde man en stor feil når Grunnlovsendringen ble sanksjonert av kongen 21.juli 1851.

Ivar Kristianslund mener altså at den 'evangelisk-lutherske religion' er den Gudgitte religionen i Norge! Og dette trykker pinsevenner 'liker' på når hans uttalelser legges ut på Facebook. De må da mene at det de tror på om den frie, lokale forsamlingen, troende dåp og en ikke sakramentel nattverdfeiring er feil, siden det er Gud som har sagt at det i Norge er 'den evangelisk lutherske religionen' som er den rette. Kanskje de burde vurdere om det er pinsevenner de er, eller kanskje lese det de trykker 'liker' på en gang til?

Ivar Kristiansund mener at de av oss som ikke er enig i at Gud har bestemt at den 'evangelisk lutherske religion' er Gudgitt for Norge, må forholde oss til at Gud kommer til å holde oss ansvarlige for at vi sviktet og vi vil måtte svare for det en dag.

Har tilhengerne av Grunnlovens paragraf 2 tenkt på dette?

Har det noen gang slått motstanderne av at grunnlovens paragraf 2 endres - at paragraf 2 ikke har vært noe hinder for at Norge fikk Abortloven, eller den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven?  Den hindret heller ikke at  kristendomsfaget ble fjernet fra skolen, heller ikke politisk utnevnte biskoper eller den nye samvittighetssaken for leger. Den har ikke vært til hinder for noe av dette! Det i seg selv burde være et stort tankekors.

På sin nettside hevder Ivar Kristianslund at det er viktig at 'alle kristne anerkjenner Bibelen som øverste norm for tro, lære, forkynnelse, og liv'. Det er vel ikke hva denne saken handler om! Denne saken handler om den lutherske trosforståelsen skal være normen. Ivar Kristianslund argumenterer for at 'det flotte med 'Den evangelisk-lutherske religionen" er at den er innstilt på å ha Bibelen som øverste autoritet. Det bør alle som kaller seg kristne ha'.

Men la oss se litt nærmere på hvordan 'Den evangelisk-lutherske religionen' er forstått i grunnlovssammenheng. Da må vi gå tilbake til Christian V norske lov fra 1687, som forklarer for oss hva som ligger i dette begrepet:

"Den Religion som overenes kommer med Hellige Bibelske Skrift, det Apostoliske, Nicæniske og Athanasii Symbolis, og den Uforandrede Aar et tusind fem hundrede og tredive overgiven Augsburgiske Bekiendelse og Lutheri liden Cathechismio".

Kristianslund mener at dette er noe alle kristne burde kjempe for. Nå er det en bred forståelse blant de fleste kristne - også frikirkelige - at man slutter seg til Den apostoliske, nikenske og Athanasianske trosbekjennelsene. Men det kan ikke sies om Den augsburgske trosbekjennelsen. Ivar Kristianslund skriver at 'Augustana først og fremst er et oppgjør med katolsk vranglære', og at pinsevenner og baptister, om enn de har et annet syn på dåpen og nattverden, er enig i det meste som står i den og i Luthers lille katekisme. Så dårlig kan det da ikke stå til i Kristianslund's kunnskap om hva Den augburgske trosbekjennelsen inneholder. Der står det svart på hvitt:

"De fordømmer gjendøperne som forkaster barne dåpen og påstår at barna blir salige uten dåp". (Artikkel IX om Dåpen)

Har de pinsevennene jeg ser engasjerer seg i denne saken, tenkt over dette? De kjemper altså for å beholde en paragraf som i sin yttereste konsekvens fordømmer den læren de selv tror på!

Vrangforestillingene om 'statskuppet' 21. mai

21. mai får Norge en ny grunnlov. Fra da av har landet vårt ingen statsreligion. Det burde glede alle som tror på den frie, selvstendige kristne forsamlingen, slik den beskrives i Det nye testamente. Selv de som representerer Den norske kirke sier at de 'ikke vil savne den gamle paragraf 2 som innebar at staten var bundet til en bestemt kristen troslære'.

Så skulle man tro at alt var bare fryd og gammen. Men sjelden har vel hardere ord blitt felt over kristne medsøsken som i denne saken. Frontet av Kristent Samlingsparti blir hele grunnlovsendringen karaterisert som et 'statskupp', som 'avkristning' av landet, og Ludvig Nessa går så langt som å si at 21. mai kommer til å bli verre enn 9.april 1940 og 22. juli massakren! De som måtte mene noe annet enn dette blir av motstanderne av grunnlovsendringen karakterisert som 'landssvikere', 'forrædere' mot Gud og Norge. Det er skremmende å se at enkelte av tilhengerne av den gamle grunnlovsteksten uten å nøle bruker de samme ordene som en viss massemorder. En av de som bruker sterkest ord skriver:

"Folket blir lurt og islam inntar posisjon skritt for skritt. Naivitet utkonkurerer stanhaftighet og tro. Kristendommen får sterk konkuranse av multikulturalismen, der de inntar Lover og land sakte men sikkert skritt for skritt. Humanismens naivitet blir et redskap for islam og de vil til syvende og sist bli et offer for dem. Får multikulturalismen fotfeste, blir humanismen feid av banen. Våkn opp humanetikere! Våkn opp kristne! Naivitet for multikulturalismen og deres avguder vil legge en sløvhetens ånd over alt folket og de vil sannsynlig bli en del av den. Grunnloven må ikke rokkes og "moderniseres". La oss reise oss mot avkristningen av Norge".

Vedkommende snakker om også om 'onde åndsmakter som får lovfestet spillerom i vårt land'. 
 
Andre snakker om at pastore, prester og forstandere som er for grunnlovsendringen er som modene Ba'als profeter!

Hva saken dreier seg om:

Dette handler ikke om - som det feilaktig påstås at Islam likestilles med kristendommen,  eller at Jesus forsvinner fra Grunnloven. Har disse som påstår dette i det hele tatt lest paragraf 2 i Grunnloven, slik den står? Og forslagene til grunnlovsendringene? Det er nesten så man er fristet til å tro at de ikke har det.


Grunnlovens paragraf 2 lyder i dag:


"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme".

Dette endres til:

 «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». I tillegg gis Grunnloven et formål: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.» 

Grunnlovsendringen innebærer at det er Luther som forsvinner, ikke Jesus! 

 Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet, skriver klokt om det som nå skjer:

"Kirken kommer ikke til å savne den gamle § 2 som innebar at staten var bundet til en bestemt kristen troslære. De nye formuleringene kombinerer på en god måte en henvisning til vår kristne arv og menneskerettighetene. Slik jeg ser det, er Norges kristne forankring minst like sterk med den nye formuleringen av § 2 i Grunnloven. Dessuten skal kirken stå i første rekke for å forsvare enkeltmenneskers rett til beskyttelse og verdige liv, også om de ikke tilhører kirken.

Vi må bekjempe vrangforestillinger om at "de norske verdiene" er truet av et åpent fellesskap med respekt for mangfoldet.

Endringene i Grunnloven påvirker relasjonen mellom kirke og stat her i landet. Vi får en Grunnlov som tydeligere ser på Den norske kirke som det trossamfunnet den alltid har vært. Men lovformuleringer vil ikke avgjøre kristendommens fremtid i Norge. Levende menigheter skapes av levende mennesker som følger Mesterens oppfordring om å følge Ham".

Det er kanskje på tide for enkelte å besinne seg, og tenke seg litt om, og være litt mer forsiktig med ordbruken.

Mytene om den kristne nasjonen

De siste dagene er jeg blitt styrket i min overbevisning om at vi som er Guds barn, ikke tilhører denne verden, men representerer Guds rike, og at det er dette riket vi skal introdusere for menneskene som ennå ikke tilhører det! Vi glemmer så lett at ordet 'evangelium' ikke betyr noe annet enn 'gode nyheter', og de gode nyhetene Jesus kom med, var de gode nyhetene om Guds rike! Den nye fødselen handler om å bli borgere av dette Riket. Problemet er at etter at keiser Konstantin startet prosessen med å blande sammen stat og kirke, har vi fått forestillingen om 'den kristne nasjonen', som så førte til at kristne kjemper for å få innført 'kristne verdier', og grunnlegger 'kristne' politiske partier. Noen går så langt at de er villige til å kjempe for denne 'kristne nasjonen' med våpen i hånd. Så har da også historien gitt oss mange skrekkens eksempler på dette. I dag melder kristne seg inn i den høyreekstreme organisasjonen 'Norwegian defence league' fordi de er bekymret for at den 'kristne' nasjonen Norge er truet av Islam. De er derimot ikke så nøye med å studere det ideologiske grunnlaget for denne organisasjonen, for i deres øyne handler det jo kun om å bevare det 'kristne' Norge.

Men finnes det noen eksempler på at de første kristne kjempet politisk? At de var involvert i kampen mot det undertrykkende Rom, med blanke våpen i hendene? Nei. Det finnes ikke et eneste eksempel, verken i Det nye testamente eller i den tidlige kristne litteraturen. De første kristne var grepet av Guds rike, og det var dette evangeliet om Riket de forkynte. Og menighetene som ble etablert var det 'salt' og det 'lys' Jesus talte om i samfunnet. Så ble da også de første kristne forfulgt, og statsmakten gjorde hva den kunne for å kvele den. Den maktet det ikke - ikke før keiser Konstantin endret taktikk, og inviterte de kristne til å skape en stat hvor den kristne tro skulle være fundamentet.

Så skjedde det at kristne begynte å drepe andre kristne, fordi de ikke mente det samme som dem. Deretter kjenner vi alle den tragiske historiens gang.

Grunnlovsendringen

I dag blir mange norske kristne opprørte over at grunnloven skal endres. De kjemper for å 'beholde Jesus i grunnloven'. De som støtter grunnlovsendringen beskyldes for landssvik og datoen for grunnlovsendringen 21. mai 2012 er i deres øyne en større ulykke for landet enn 9. april 1940. 13 000 personer har skrevet under på et opprop. Men har de 13.000 tenkt igjennom det de har skrevet under på?

For en baptist, eller en annen med frikirkelig bakgrunn er dette oppropet en underlig foreteelse. Dag Nygård, den tidligere generalsekretæren i Norges frikirkeråd, skriver klokt om dette i en artikkel offentliggjort denne uken. Jeg siterer:

"Frikirkenes historie i Norge har også vært en kamp mot statskirkesystemet. Forbindelse mellom statsmakt og -kirke har gjennom historien påført mennesker med en annen konfesjonell, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn trakassering, utestengelse, diskriminering og stigmatisering. Dette vel å merke mens den nåværende og lovpriste § 2 var gjeldende. Var denne grunnloven i Jesu Kristi ånd, som det hevdes, er det et paradoks at den inneholdt den antisemittiske jødeparagrafen. Statsreligionens historie i Europa er en historie om religionskriger, inkvisisjon, massakrer av religiøse dissidenter. Vi finner noen av røttene til mange av dagens frikirkelige bevegelser blant ofrene."

Tenker man igjennom denne problemstillingen når han signerer et opprop som dette? Dag Nygård setter det hele på spissen når han skriver:

"Underskriftsaksjonen mot endringen av Grunnlovens § 2 har fått en viss oppmerksomhet. Både fordi ingen representanter fra Stortinget møtte opp for å motta oppropet med underskriftene.  Men mest for oppropets hovedanliggende om” å beholde Jesus i grunnloven”. Det siste fremstår som forførende og tilslørende demagogi uten saksvarende innhold. Enkelte vil si at Jesus aldri har vært nevnt i grunnloven. Mens andre retorisk vil hevde at det er Luther som nå fjernes fra grunnloven og ut fra oppropets absurde problemstilling stille spørsmålet om Jesus var lutheraner".

Vel verd å tenke igjennom.

Kristelig Folkeparti

Ukens kanskje heteste sak har vært offentliggjøringen av det nye partiprogrammet til Kristelig Folkeparti, hvor partiet presenterer et syn på ekteskapet som på ingen måte er i tråd med hva Guds ord lærer om ekteskapet. Det har opprørt mange, og sikkert med rette. Om det er slik at vi som Guds barn skal søke løsninger på samfunnets utfordringer ved å kjempe politisk.

De siste årene har de kristne i Norge mobilisert foran viktige moralske spørsmål, som foran den nye kjønnsnøytrale såkalte 'ekteskaps'-loven. Og vi tapte. Over hele verden ser vi nå hvordan ekteskapet ødelegges i land etter land. Er ikke dette uungåelig? Vi lever i frafallets tid og mørket vil bli mørkere. Det er bare blant Guds folk at det vil bli lysere og lysere, frem til høylys dag.

Hvor mye vinner vi ved å kaste oss inn i kampen for det 'kristne' Norge? Er det her vi skal bruke kreftene våre? Er det kampen mot Islam som skal være fanesaken for kristne i Norge i tiden fremover?

Eller er fokuset vårt 'de gode nyhetene' om Guds rike? Er det ikke slik at vi som er Guds barn bare er på gjennomreise, til himmelen? Og at vi egentlig er 'fremmede og utlendinger' i denne verden? At vi egentlig tilhører et annet Rike? Med andre lover og prinsipper? Og at de lovene og prinsippene ofte går på tvers av og står i motsetning til denne verdens lover?

Hva ville skje om norske kristne fikk øynene opp for hva Guds rike egentlig handler om?

Ungarn har fått ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil

Det kommer spennende og oppmuntrende nyheter fra Ungarn. Landet har nettopp fått en ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil. Den skal gjelde fra 1.januar neste år.

I paragraf 1 heter det:

- O Herre, må den ungarske nasjonen være velsignet S. 1

- Vi er stolt over at vår konge St. Stephan grunnla den ungarske staten på solide fundamenter og gjorde vårt land til en del av Det Kristne Europa. S. 1

- Vi er kjent med hvilken rolle Kristendommen har spilt i bevaringen av vår nasjon. S. 1

- Vi proklamerer at basis for menneskelig liv er menneskets verdighet. S. 1

- Vi proklamerer at familien og nasjonen gir det fundamentale rammeverket for samfunnet i hvilket de tidligere fremragende verdier er lojalitet, tro og kjærlighet. s. 1

- Vi tror at gjennom de unges talent, utholdenhet og moralske styrke vil våre barn og barnebarn re-etablere Ungarns omdømme. S. 2

- Ungarn skal forsvare ekteskapets ordning som en enhet (conjugal union) mellom en mann og en kvinne. Artikkel K.

- Ungarn skal forsvare familien som anses som grunnlag for å overleve som nasjon. Artikkel K

- Menneskelig verdighet skal være ukrenkelig. Enhver skal ha retten til liv og menneskelig verdighet. Livet til et foster skal være beskyttet fra befruktningsøyeblikket. Artikkel II

- Stat og kirker skal være atskilt. Kirkene skal være uavhengige. For å oppnå samfunnsmål skal staten samarbeide med kirkene. Artikkel VI.

- Må det bli fred, frihet og enighet/harmoni! s. 36.

Vedtatt i april 2011 med mer en 2/3 flertall av et parlament som var valgt inn 25. april 2010.

Forbederen Gunnar Brudeli forteller at han og kona Sonja var med en europeisk bønnegruppe i Budapest 2.-6. mai 2011: 20 menigheter fastet og ba i tre uker i januar 2010 for parlamentsvalget som var 25. april 2010. Korrupsjon og uærlighet ble avslørt i månedene før valget. Det gav et nytt parlament som utarbeidet ny grunnlov. De så at det nyttet å be, og 20 menighetene fikk i januar 2011 med seg 50 andre menigheter slik at 70 menigheter fastet og ba i tre uker for utarbeidelsen av denne grunnloven.

I en mail skriver Brudeli:

"Det er mange trofaste bønnekrigere i Ungarn. Vi møtte noen av dem. Den nye grunnloven utfordrer mange, særlig homoaktivister og abortforkjempere. La oss omslutte folket og nasjonen i våre bønner, og takke for den nye trenden i europeisk lovgivning. Måtte de bli et eksempel for andre land.Ungarn har nå presidentskapet i EU."