Takknemlighet for min lutherske arv

Nylig døde en mann som skulle få avgjørende betydning for de første årene mine som kristen. Gunnar Brunstad sovnet stille inn på sin 91 års dag 22. november. Brunstad var residerende kapellan i kirken som vi sognet til. Jeg ble en kristen i 1972, og Gunnar Brunstad og sognepresten i Hunn og Vardal, Arne J.M Sky, skulle begge gjennom sin forkynnelse og gode prestegjerning få legge et solid fundament for min tro. Overfor begge disse to flotte prestene kjenner jeg på djup takknemlighet. Arne Sky har jeg hatt gleden av å treffe ved flere anledninger etter at han sluttet som sogneprest i Vardal. Gunnar Brunstad så jeg aldri mer igjen, men plutselig en dag så ringte han meg. Det ble nesten litt overveldende at han skulle huske meg. I dag - når han nå er hjemme hos Herren - kommer tårene, både i vemod, men også for den gode sjelesørgriske samtalen vi hadde. Nok en gang ga han meg noe verdifullt å leve videre på. Som han så ofte gjorde som prest i Hunn kirke. Slik også med Arne Sky.

Jeg kjenner på djup takknemlighet for min lutherske arv. De siste årene har jeg vært så priviligert at jeg har fått mer kontakt igjen med disse røttene gjennom både Den norske kirke, Den evangelisk lutherske frikirke og Misjonssambandet. Det er jeg så glad for. Ikke minst kjenner jeg på gleden over disse kirkenes understreking av den gaven som Herrens måltid er. Å få del i Herrens kropp og Hans blod blir større og større for meg etter hvert som årene går.

Og jeg husker alle de sterke stundene rundt alterringen i Hunn kirke hvor vi knelte ned og fikk del i denne gaven. Det var rundt alterringen i Gjøvik kirke jeg opplevde min Åndsdåp.

Jeg har ikke noen av disse årene etter 1972 klart å forsone meg med at dette 'bare er et minnemåltid'. For meg har det alltid vært 'noe mer', og hva dette 'noe mer' har jeg fått en styrket forståelse for de siste 20-25 årene.

Og jeg er glad for disse kirkenes understrekning av lov og evangelium, et syn jeg deler. Og for deres understrekning av rettferdigjørelsen vi gis i Kristus.

Lagsbevegelsen - som her i Norge er luthersk - kan jeg ikke få takket nok. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag, hadde det ikke vært for det fundamentet som ble gitt meg, gjennom denne evangeliske bevegelsen. Den lutherske presten Anders Moen Kvalsnes fikk hjelpe en ung uerfaren kristen til å feste blikket på Jesus og stole på Ham alene. Det har båret meg alle år siden.

Så i dag - når jeg får innbydelser fra mine lutherske lagsbrødre - enten det er i Den norske kirke, Den evangelisk lutherske frikirke, Normisjon eller Misjonssambandet - takker jeg ja så langt det er mulig, av glede og takknemlighet for hva disse kirkene har gitt meg. De siste årene har jeg også møtt kristne søsken fra DELK, men aldri talt i deres menigheter, men jeg kjenner tilhørighet også hos dem.

I dag - i det vi allerede har startet på den andre adventsuken - takker jeg alle mine lutherske brødre og søstre - for alt de har betydd og betyr for meg under vandringen mot vårt felles mål. Takk for raushet når dere har invitert meg til å tale i deres kirker og bedehus.

Ta turen til Lia gård for retreat om Guds farshjerte!

Det er ikke så ofte jeg bruker bloggen til å annonsere for et arrangement, men denne gangen gjør jeg et unntak. Årsaken er at jeg skulle ønske at mange av bloggens lesere kunne få oppleve en retreat på vakre Lia gård i Østerdalen (bildet) med tema: Guds farskjærlighet.

Datoen er 24.-28 juni.

Denne retreaten er blant de mest retreatene i Norge, og mange har fortalt i etterkant at på akkurat denne retreaten, fikk de et møte med Gud, som skapt varige og positive endringer i deres liv. Det er mine gode venner, Else og Ivar Johnsen som står ansvarlige for retreaten sammen med Lia gård og Frikirken. Else arbeider for tiden i voksenopplæringen, mens Ivar arbeider til daglig med medarbeiderutvikling i Frikirken. De har hatt seminarer om dette temaet både i Norge og i utlandet. De har også gode bånd til bevegelsen ”Fatherheart Ministries” som har base på New Zealand. De har gjennom en del år mottatt vesentlige impulser både fra retreatbevegelsen og fra forkynnelsen om Guds Farshjerte. Flere erfarne veiledere blir med.

I invitasjonen til retreaten heter det: 'I en tid full av krav til prestasjoner, effektivitet og levering, trenger vi mer enn noen gang å oppdage vår identitet som sønner og døtre av en mektig og kjærlig Far. Vi tror en tilrettelagt retreat gir en spesiell mulighet til å la dette få synke inn i oss til fornyelse og helbredelse. Derfor inviterer vi til noen livgivende dager sammen i stillhet og gudsnærvær, - med ”Guds farshjerte” som en rød tråd i bibelmeditasjon og undervisning.'

Blant emnene som behandles er: Å kjenne Gud som far. Foreldrebilder og gudsbilder. Tilgivelse. Å finne barnet i oss selv. Fra tjeneridentitet til å være sønner og døtre. Guds morsomsorg.

Ta direkte kontakt med Ivar Johnsen: 61191295/48070379/99571854, eller Lia gård: tlf. 62466500. Du kan også skrive til: ivar.johnsen@frikirken.no

For deg som har vært på en slik retreat som dette finnes det også en mulighet for en del 2. Flere opplysninger om denne får du hos Ivar.

Jarle Skullerud valgt til ny synodeformann i Frikirken

Gratulasjoner til Den evangelisk-lutherske frikirke som har fått ny synodeformann, og til Jarle Skullerud (bildet), som nå etterfølger Arnfinn Løyning.

Med 113 mot 40 stemme ble Skullerud valgt på synodemøtet på Fredtun i Stavern i dag.

44 årige Jarle Skullerud, med røtter på Gjøvik, er i dag pastor for Bamble frikirke og er også styreleder i Norges kristne student- og skoleungdomslag.

Det skal noe til for å fylle skoene etter Arnfinn Løyning, men det er ingen tvil om at Frikirken har valgt en visjonær leder, med begge beina djupt rotfestet i evangelikal kristen tro, økumenisk åpen og med et stort hjerte for barn- og ungdom. Det lover veldig godt for dette kirkesamfunnets fremtid.

La oss omslutte den nye kirkelederen i våre forbønner.

Foto: Fast Grunn.

En uke med frikirkefolket

Om alt går etter planen har jeg den store gleden av å tale i Risør frikirke (bildet) førstkommende søndag. Jeg gleder meg til å se denne menigheten igjen. For en tid tilbake talte jeg på en menighets-weekend som Risør frikirke holdt for sine medlemmer og menighetsbesøkende. På søndag er tema for min preken: 'En såret tro'.

Helgen skal vi tilbringe i Kristiansand i forbindelse med 30 års jubileet til Åpne Dører. Lørdag taler broder Andreas i Filadelfia Vennesla. Han er en av mine troshelter. Det har vært fantastisk å følge hans tjeneste gjennom alle disse årene. Fortsatt er han i full virksomhet, selv om han er i 80-årene. Like djerv - kanskje enda djervere - besøker han det ene landet etter det andre med Kristi evangelium - hvor andre ikke våger å reise på grunn av det hat som eksisterer mot kirken og de kristne. Men broder Andreas elsker med Kristi kjærlighet - selv topplederne blant islamistene!

Denne uka står på mange måter i frirkirkefolkets tegn! Onsdag og torsdag skal jeg undervise de kommende pastorene i Den evangeliske lutherske frikirke om pastorens personlige bønneliv og hvordan vi kan høre Guds stemme. Det skjer på den vakre Johannesgården i Brøttum i Ringsaker. Det har jeg gjort de siste fem-seks årene, med like stor glede og takknemlighet. Jeg har lært å sette stor pris på Frikirken. I deres sammenhenger føler jeg meg virkelig hjemme.

Er takknemlig for forbønn. Skulle noen av bloggens lesere fra sørlandet ha anledning til å komme på gudstjenesten i Risør søndag hadde det vært hyggelig å få hilse på dere.

Forbilledlig fra Frikirken

Den evangelisk-lutherske frikirke har en egen småskrift-serie, hvor de behandler ulike temaer. Blant annet om bibelsyn og forholdet til Israel.

Det siste heftet som er utkommet handler om Herrens måltid. På en forbilledlig måte presenteres såvel det lutherske synet på nattverden; det gis en historisk gjennomgang som presenterer de ulike teologiske ståstedene, man tar opp spørsmålene om hva slags vin som skal brukes, om nattverd skal gis til mennesker som ikke er døpt, her finnes en liturgi for nattverd i Den evangelisk-lutherske frikirkes menigheter, ja til og med oppskrift på usyret nattverdbrød. Alt dette innenfor rammen av 47 sider!

Lettlest, men likevel med teologisk tyngde. På baksiden heter det:

'Vi lever i et stadig mer felleskirkelig kirkelandskap og vi tror at det er viktig å løfte fram det som er styrken, og hva som kjennetegner det lutherske synet på nattverden. Nattverden har vært, og skal fortsatt være, en sentral del av menighetens gudstjenestefeiring. Dette heftet vil gi en god begrunnelse på hvorfor'.

Og det er virkelig sant. De som leser dette heftet vil forstå bedre hvorfor lutheranerne feirer nattverden som de gjør.

Bønnesynode startet på kne

Det var et gripende øyeblikk da synodeformannen i Frikirken, Arnfinn Løyning (bildet), bøyde kne og oppfordret deltagerne på Bønnesynoden i Stavern til å gjøre det samme under den første fellessamlingen i går formiddag.

Guds nærvær var tydelig til stede når de drøyt 170 delegatene til historiens første bønnesynode i Frikirkens regi fulgte Løynings forslag og bøyde sine kne og inviterte Den Hellige Ånd til å gjøre sin gjerning i blant oss. 'Kom, Hellige Ånd', hadde Løyning bedt fra talerstolen. Og vi ba om Åndens utøselse over de bedende som var samlet i hallen hvor møtet fant sted, om fornyelse og om innvielse.

Det ble bedt for de som ikke lenger søker til kirker og bedehus, for de som er blitt såret og skuffet over de som går der, det ble bedt for ufrelste familiemedlemmer,  naboer og arbeidskollegaer, om vekkelse i Norge, for våre nye landsmenn med mer. I den andre bønnebolken på ettermiddagen var bønnefokuset Frikirkens misjonsfelter. Misjonærene hadde sendt inn konkrete bønneemner som de trengte forbønn for. Vi ba også for den forfulgte kirke.

Mellom disse to bønneøktene ble det arrangert en bønnevandring, og det ble gitt rom for stillhet og bønn for de som ville trekke seg tilbake på rommene sine. For de som ville bruke bønnesynoden til å være i stillhet, var det laget selvklebne lapper til å sette på seg hvor det sto: "Jeg ønsker å være i stillhet"! En glimrende ide. Dermed slapp de å bli forstyrret av folk som ville slå av en prat. Dette var jo tross alt dager satt av til bønn.

Lørdagskvelden var det en ny bønnesamling. Bønnesynoden avsluttes i morgen med en bønnegudstjeneste med nattverd.

Kjenner på en djup takknemlighet for at Herren gav meg styrke til å være med under de fleste samlingene i går, og for at Frikirkens ledelse inviterte meg til å delta i deler av planleggingen av bønnesynoden. Det er inspirerende og det lover godt at et kirkesamfunn setter av tre dager med en eneste agenda: bønn. Og attpå til et synodemøte! Hurra for Frikirken!

Når disse linjene skrives er jeg på plass hjemme igjen. May Sissel og jeg valgte å kjøre opp og ned samme dag.

Frikirken kaller sammen til 'Bønnesynode'

Kjenner på en djup takknemlighet og glede over å få være med på planleggingen av 'Bønnesynoden' på Fredtun (bildet) i Stavern 7.-9.juni.

Jeg har aldri hørt om noe kirkesamfunn - i hvert fall ikke her i Norge - som kaller sammen representanter for alle sine menigheter med en eneste agenda: bønn! Og det over tre dager!

Men det gjør Den evangelisk lutherske frikirke, eller Frikirken, som den kalles til daglig. Torsdag satt jeg i et planleggingsmøte, sammen med synodeformann Arnfinn Løyning og seniorrådgiver Sidsel Lauten, på Gardermoen, for å legge opp bønnesamlingene på lørdagen.

Et eget bønnekapell er under bygging på Fredtun, og forhåpentligvis står det ferdig til å bli innviet i forbindelse med det ekstraordinære synodemøtet.

Takker Gud for Frikirken, og for alle de flotte menneskene jeg har fått møte de siste årene i dette kirkesamfunnet, et kirkesamfunn jeg har blitt veldig glad i. Jeg har hatt gleden av å besøke flere av menighetene, både med enkeltmøter og med seminarer og jeg har undervist om bønn for praktikum studentene ved deres teologiske seminar de siste årene.

Jeg oppfordrer alle mine lesere til å være med på å be for 'Bønnesynoden'. Be om at de som kommer får møte Jesus, kjenne seg elsket, sett, berørt og bli utfordret. Måtte Herren øse ut sin Ånd over alle som kommer sammen for å be disse dagene.

Frikirkens synodeformann besøkte Kristi himmelfartskapellet

I går hadde vi besøk av synodeformannen i Den evangelisk lutherske frikirke, Arnfinn Løyning, på bønnetunet Øvre Strømstad, hvor Kristi himmelfartskapellet ligger. Han kom sammen med Ivar Johnsen, som nylig har avsluttet sin tjeneste som pastor i Toten frikirke. Ivar sitter i styret for foreningen Kristi himmelfartskapellets venner, som har det formelle ansvaret for vårt bønnekapell.

Løyning, som i kraft av sin stilling er den øverste lederen for Den evangeliske lutherske frikirke, eller Frikirken som dette kirkesamfunnet heter på folkemunne, uttrykte sin begeistring over Kristi himmelfartskapellet. Det var en kald dag i går, men sola tittet så vidt fram og bød på et snødekt og vakkert landskap. Mange blir betatt av stillheten her inne i skogen.

Vi arbeider nå med å gjøre ferdig liturgiheftet vårt, som ved siden av å inneholde vår nattverdliturgi og en bønnedel, også vil inneholde noen tidebønner. Det er meningen å ta ibruk dette heftet på den Nordiske og nasjonale bønnekonferansen på Grimerud siste helgen av februar. Lørdagen og søndagen vil vi invitere til tidebønn der, for de som vil ta del i dem, og på søndagen vil vi bruke nattverdliturgien vår i forbindelse med gudstjenesten der. Dermed får flere en smakebit av denne liturgien som er skapt med bakgrunn i den første kristne tidens bønne- og gudstjenesteliv.

På bildet sees synodeformann Arnfinn Løyning (venstre) og pastor Ivar Johnsen.

En dag om bønn med Frikirkens teologiske studenter

I dag ser jeg frem til å tilbringe mesteparten av dagen sammen med praktikum-studentene, til Frikirkens teologiske seminar. Jeg har hatt en dag sammen med dem de siste årene, hvor jeg har undervist om pastorens personlige bønneliv. Skal vi som pastorer undervise om bønn, må vi jo be selv! Vi må modellere et bønneliv, slik at det ikke bare blir ord vi formidler, men erfaringer med bønnens verden.

Det er veldig bra at de som står ansvarlige for pastorutdannelsen i Frikirken tar bønn så på alvor at de avsetter en dag til dette tema. Og jeg er glad for at jeg kan bidra på min lille måte. Som de siste årene skal vi også i år samles på den vakre Johannesgården (bildet) i Brøttum, utenfor Lillehammer.

Takknemllig for helga

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for helga sammen med Risør frikirke. Så flotte og åpne mennesker å dele Guds ord med! Og alle de gode samtalene rundt bordene, og  sjelesorgsamtalene langs den vakre stien som slynget seg langs elveleiet nedenfor Fjelltun leirskole i Drangedal (bildet). Slikt gjør tjenesten så rik.

Jeg ønsker å formidle en ærlighetsteologi - og især når det gjelder vår hverdagsvandring med Jesus. For hvis det vi underviser ikke har med det ordinære livet vi lever, så er det ikke mye å fare med. Det må være troverdig prøvd liv vi deler. Og nettopp det var det stor åpenhet for blant de som deltok på menighetsweekenden til Risør frikirke. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Jeg trives mer og mer blant vennene innen Den evangelisk lutherske frikirke!

Lørdag inviterte de til fjellvandring i Gautefallfjellene. Det ble for stridt for meg. Etter infarktet har jeg ikke så mye pust igjen hva bakkete landsskap angår, men jeg fikk meg en tur langs elva nedfor leirstedet- Der fant jeg meg et svaberg, og heldigvis hadde jeg tatt den lille ryggsekken min med, så dermed fikk jeg god ryggstøtte. Så kunne jeg ta frem en av bøkene jeg leser for tiden, og fordjupe meg i den, mens jeg ventet på at fjellvandrerne skulle komme tilbake.

Nå er det bare å se frem til neste menighetweekend hvor jeg skal undervise senere i høst.

Frikirken gratulerer Den norske kirke med et historisk skille

Den evangelisk lutherske frikirke gratulerer Den norske kirke med grunnlovsendringene som ble gjort i Stortinget i går. I en uttalelse fra Den Evangelisk Lutherske Frikirke heter det at mandagens stortingsbehandling markerer et historisk skille for Den norske kirke, for andre kirker og trossamfunn, og for kirkens og religionens plass i det offentlige Norge. Men Frikirken - som kirkesamfunnet heter i dagligtale - synes ikke man har gått langt nok i løsrivelsesprosessen fra Staten. I den høringsuttalelsen som Frikirken har kommet med i sakens anledning heter det:

«For Den Evangelisk Lutherske Frikirke er følgende prinsipper vesentlige for kirkeordningen:
 
1. Etter sitt vesen er kirken samfunnet av de hellige og i sannhet troende (Augustana VIII).
 
Dette må få den konsekvens for kirkeordningen at dåp og tro må være betingelser for styringsrett i kirken.
 
2. Kirkens eksistens er betinget av at evangeliet læres rent og sakramentene forvaltes rett (Augustana VII).
 
Dersom dette tilsidesettes, opphører kirken å fungere som rett kirke. Ansvaret for nådemiddelforvaltningen er gitt kirken som helhet, men i en rett kirkelig orden har mennesker som av kirken er kalt og innsatt som hyrder for menighetene, hånd om denne tjenesten.
 
3. Både stat og kirke er ordninger villet og innsatt av Gud. Men den kirkelige og borgerlige myndighet må ikke blandes sammen (Augustana XXVIII).
Kirken skal ikke gripe inn i den borgerlige myndighets område, men må kreve frihet til selv å hevde sin bekjennelse og vedta kirkelige lover, kalle sine tjenere, sjelesorg og vern om kirkens lære. Kirken må videre ha frihet til å tale folk og øvrighet til rette i for eksempel moralske, økonomiske, sosiale eller politiske forhold.»

Til Kristelig Pressekontor sier synodeforman, Arnfinn Løyning (bildet):

- Vi registrerer med glede at flere av de merknader vi hadde til foreslåtte lovendringer er fulgt opp i forliket, og vil gratulere Den norske kirke med dagen og ønske lykke til med videre arbeid for sin selvforståelse. Den videre utvikling utfordrer også oss til en fornyet refleksjon om vår egen selvforståelse.

Velkommen til bønneseminar i Telemark i pinsen!

I pinsen innviterer menighetene til Den evangeliske lutherske frikirke i Skien, Porsgrunn og Bamble til bønneseminar i Bamble frikirke. Jeg har takket ja til å undervise pinseaften og 1.pinsedag. Programmet er som følger:

Lørdag 26.mai kl.15.30. Tema: "Når Gud blir taus - en anledning til å modnes som kristen".

Kl.16.30 Kaffe og kaker
Kl.17.00 Undervisningen fortsetter med samme tema.
kl.18.00 Grillfest
kl.20.00 Bønn og lovsangskveld. Tema: "Hverdagslig bønneliv - vandring med hvilepuls". Nattverdfeiring.

Søndag 27. mai/1.pinsedag

Kl.11.00 Gudstjeneste i Bamble frikirke.
Tema: Hverdagslig bønneliv - vandring med hvilepuls"

Møtene er åpne for alle. Det hadde vært fint å møte bloggens lesere som bor i dette området disse dagene!

Nytt luthersk nettverk etablert i Norge

Det skjer spennende ting blant våre lutherske venner! Den evangelisk lutherske frikirke, Normisjon, DELK, Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, dannet 29. mars 'Luthersk nettverk'. Offentliggjøringen av nettverket skjedde i dag.                           

Til avisen Budbæreren sier generalsekretæren for Normisjon, Rolf Kjøde:

"Nettverket er opptatt av å styrke frimodigheten til alle som vil forkynne og veilede ut fra en klassisk bibelsk tro og tanke. Dette gjelder forkynnere og leder i organisasjonene, pastorer i frikirkene og ikke minst veldig mange prester i Den norske kirke. I 2007 skrev omtrent 400 prester at et vedtak om to syn i homofilispørsmålet kunne skape store problemer for deres tjeneste. Vi håper at nettverket kan bygge opp en tjeneste som samler disse gruppene og gir frimodighet til forkynnelse og fortsatt tjeneste ut fra en glad tillit til Bibelen som Guds ord."

Evangelisk luthersk nettverk understreker at deres teologiske plattform er en tillit til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord. Nettverket er luthersk, men ønsker å ha gode relasjoner til kristne av ulik konfesjon som har samme holdning til Skriften.

Du kan lese mer her:

 http://budbareren.no/frikirken-er-med-og-oppretter-nytt-luthersk-nettverk

Her finner du dagens preken fra Råde frikirke

Det har vært en innholdsmettet søndag! I formiddag talte jeg i Råde frikirke (bildet), noe jeg har sett frem til lenge. Det skulle egentlig ha besøkt denne i menigheten forrige vinter, men ble akutt syk og ble innlagt på intensivavdelingen på sykehuset. Nå var muligheten der igjen, og det var en fin og svært ungdommelig forsamling jeg kom til. Gode lovsangere tok oss med inn i tilbedelse, og vi fikk del i nattverden sammen med denne gudstjenetefeirende forsamlingen. Jeg talte om Gud som den store veveren. Talen er tatt opp, og du kan lytte til den her:

http://www.radefrikirke.no/pics/Taler/20111120_boh.mp3

Etter gudstjenesten var vi sammen med ekteparene Krogstad/Stærk. Det er godt å dele fellesskap rundt et godt måltid mat, og snakke om det som hører Guds rike til.

Vel hjemkommet til Gjøvik rakk jeg Taize-gudstjenesten i Engehaugen kirke. Det er noe jeg også har sett frem til, men det har aldri lagt seg slik til rette at det har latt seg gjøre. Det er noe med disse enkle Taize-sangene, med sitt sterke innhold, som rører meg så djupt. Fint var det også å ta del i nattverden sammen med de mange ungdommene som hadde funnet veien til denne kirken denne søndagskvelden.

Frikirken avklarer sitt forhold til Kirkens jødiske røtter og dens apostolitet

Den evangelisk lutherske frikirke har utgitt et svært interessant hefte som omhandler kirkesamfunnets syn på Skriften og kirken. Jeg har lest igjennom dette heftet flere ganger, og finner det svært interessant.

I et av kapitlene i heftet beskrives skriftsynets betydning for kirkesynet. Jeg har i den sammenheng merket meg to ting:

1. Den evangelisk lutherske frikirke er opptatt av å understreke de jødiske røttene. De skriver: "Da kirken sto fram på pinsedag var det i en jødisk kontekst og under en jødisk fest... Det er viktig for kirken å holde fast på denne historien, ellers står kirken stadig i fare for å havne i en falsk åndelighet som ikke holder fast på Gud som historiens Gud."

2. Den evangelisk lutherske frikirke er også opptatt av kirkens apostolitet. Om dette skriver de blant annet:

"Apostlene sto fram som autoriserte vitner fra Jesus selv, om hans liv og virke, død og oppstandelse. De hadde vært øyenvitner til det hele og mottatt undervisning fra Jesus selv. Deres tolkning av Jesu liv, død og oppstandelse er derfor forpliktende for kirken også i dag. Vi finer apostlenes tolkning, ledet av Den Hellige Ånd, i evangeliene og den øvrige nytestamentlige litteratur. Et rett skriftsyn kommer derfor til rette med den apostoliske lære. Og det er kirkens oppgave til alle tider å arbeide med og studere den apostoliske arv også i møte med nye åndsstrømninger. Skal mennesker komme til tro, må kirken stå i vedvarende sammenheng med det apostoliske vitnesbyrd om Kristus og merke seg nøye hvordan det ble nedfelt i de syv første økumeniske konsilier (der lærespørsmål ble avgjort i den udelte kirkens tid). En rett apostolisk forståelse betyr at kirken forutsetter apostlenes sendelse ved stadig å kalle nye mennesker til tro og etterfølgelse."

Jeg merker meg med stor interesse og glede at Frikirken henviser til de syv første økumeniske kirkemøtene og Den udelte kirkens tro som sitt læregrunnlag. Det gir et spennende perspektiv.

Frikirken gjør et scoop med hensyn til spennende taler

Landsmisjonen til Den evangelisk lutherske frikirke har gjort et virkelig scoop når de har fått Johannes Reimer (bildet) som hovedtaler til sine inspirasjonsdager i Drammen 24.-26. mars i år.

Johannes Reimer, som er professor i missiologi og en av de fremste kjennere av landene i det som i sin tid utgjorde det veldige Sovjetunionen. I 1988 utgav han den banebrytende boken som folkeslagene i det tidligere Sovjetunionen, og som Slaviska Missionen utgav på svensk i 1992: "Folken mellan Östersjön och Stilla Havet - fakta, förbøn, framtid." Det var første gangen vi fikk en samlet fremstilling av alle landene og folkeslagene med tanke på målrettet og konkret forbønn.

Reimer skal undervise ut fra temaet: "Fra død til liv - en måte å få tak i naboene Gud savner." Han er både professor i missiologi og teologi, og tjener også som evangelist. Johannes Reimer har plantet over et dusin menigheter, og startet i 1986 misjonsorganisasjonen LOGOS. Han arbeider med å gjøre kirken misjonal og relevant i samfunnet.

Dette kunne sikkert mange andre også ha talt om, men Johannes Reimer har en annen tilnærmelsesmetode enn andre. I invitasjonen til samlingen heter det:

"Han har imidlertid en annen innfallsvinkel til å nå ut til det postmoderne mennesket enn vi er vant til å høre; en peker på hvordan smerte, lidelse og forfølgelse kan være med på å åpne opp for Guds mirakuløse kraft og sette mennesker fri. Fokus er overgivelse."

Jeg har lenge etterlyst at norske menigheter burde invitere talere med bakgrunn fra Øst-Europa, i stedet for alle disse amerikanerne. Vel, det behøver ikke være noe galt med amerikanere, men vi trenger sårt et annet perspektiv. Deres som har opplevd å lide for Jesus! Deres erfaring er nemlig annerledes, og mer troverdig enn en strømlinjeformet menighet i en kontekst som er veldig fremmed for norsk virkelighet. Så derfor sier jeg:

Gratulerer Frikirken!

Steinkjer får frikirke

Det er med stor glede vi registrerer at Steinkjer har fått egen Frikirke!

Den nye menigheten, som startet opp som husfellesskap i februar 2008, har fått god oppslutning og 15. august ble menigheten offisielt stiftet med navnet Steinkjer Frikirke. Søndag 10.oktober blir etableringen markert med en festgudstjeneste, hvor pastor Thomas Bjerkholt skal tale og det skal foretas ordinasjon av eldste og innsettelse av diakoner. Som eldste er John Arne Gladsø og Sigvald Jenssen valgt, diakoner er Eva Karin Valan Gladsø og Liv Gregersen Ulvin.

Den nye menigheten har sin egen nettside, som du finner her:

http://husfellesskap.no/

Vi ønsker den nye menigheten Guds rike velsignelse. Måtte den ha rik framgang, både i Steinkjer og områdene omkring.

På det lille bildet ser du Geir Spachmo som taler på et av møtene om nødvendigheten av å tro at Bibelen er Guds ord og holde fast ved det. Spachmo er en av de ledende innen Trondheim frikirke.

Frikirken støtter menighetsarbeid i Tyrkia

Det er spennende at Synodestyret i Den evangelisk lutherske frikirke ser på Tyrkia som en nytt land for samarbeide mellom kristne. De har vedtatt å støtte allerede eksisterende arbeid og ha egne utsendinger som skal arbeide sammen med likesinnede organisasjoner og Den protestantiske kirken i landet. Dette ble vedtatt av synodestyret 19. juni.

Forberedelsene til oppstartingen av arbeidet tar til nå i høst. Dette vil innebære å etablere samarbeidsavtaler med organisasjoner i Tyrkia, rekrutrering av utsendinger og samarbeide for å sikre støtte for arbeidet i form av bønn og givertjeneste.

La oss be for våre venner i Frikirken om at de må lykkes i dette arbeidet, slik at mange mennesker vil bli frelst og lagt til lokale menigheter i Tyrkia. Det trengs!

Spennende seminar på Fjellhaug

10 februar arrangereres det et spennende seminar på Fjellhaug skoler (bildet). Tema er: "Hvordan forholde seg til at den kristne kirke er blitt en minoritet i samfunnet?"

Det er i år det tiende året dette fellesseminaret arrangeres. Arrangørene er Den evangelisk lutherske frikirke, Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Den norske Israelsmisjon, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn og For Bibel og bekjennelse.

"Denne gangen ønsker vi å fokusere på spenningsfeltet mellom makt og avmakt. Den kristne kirke har blitt en minoritet i vårt samfunn. Hvilke følger får dette? Hva betyr det for argumentasjon og praksis? Og hva med det kristne vitnesbyrd i et pluralistisk samfunn? Hvordan leve troens liv i et nytt landskap? Dette er bare noen av de problemstillinger vi ønsker å belyse gjennom foredrag og samtale," heter det i invitasjonen.

Det blir foredrag av Rolf Kjøde, Hanne S.N Nerland, Arnfinn Haram med flere andre medvirkende.

Seminaret begynner kl.10.00 og varer til 15.45.

Flere opplysninger finner du her:

http://www.frikirken.no/index.php?f_c_id=1857

Feiret gudstjeneste sammen med vennene i Sula frikirke

Vi befinner oss for tiden på vestlandet, nærmere bestemt i Gjerdsetbygda (bildet). Er det ikke vakkert her? Ikke ulikt Sveits. Dessverre er ikke været det beste, men når regnet drar åpner det mest utrolig vakre landskap seg for dine øyne! Her er høye fjell, vakre daler og en perle av et lite vann. Vi bor hos svigermor, på vår faste høsttur til henne. Her er det godt å være, men i morgen setter vi kursen hjemover til oppgaver som venter oss der. Blant annet et styremøte i den lokale Israelsforeningen jeg er leder for.

Søndag talte jeg i Sula Frikirke. På grunn av byggearbeidet på kirken så var møtet flyttet til Langevåg bedehus. Det var så hyggelig å se frikirkevennene fra Ålesunds området igjen. Jeg synes jeg har fått et forhold til denne menigheten etter å ha besøkt den noen ganger. Mange var møtt frem til gudstjenesten, hvor et lovsangsteam virkelig førte oss inn i Guds nærvær og gjorde det veldig åpent å forkynne Guds ord. Jeg talte om "En tro verd å dø for". Etterpå feiret vi nattverd. Det var en sterk og god opplevelse. Det er tydelig at Gud har noe på gang i Sula frikirke! Det skal bli spennende å følge med på hva som skjer fremover.