Slik lar jeg meg fremdeles utfordres av Broder Andreas

Jeg skrev at jeg ville komme tilbake med et minneord om Broder Andreas da jeg fortalte om hans død på bloggen min. Jeg tror jeg var den første her i Norge til å skrive om det. Så har dagene gått uten at jeg har publisert noe minneord. Ikke fordi jeg ikke kunne skrive, men fordi jeg trengte tid på meg, til å la meg utfordre nok en gang av denne djerve og uredde og radikale holender. Jeg ville gjøre det til et personlig minneord om hva har betydd for meg, helt siden jeg som ung kristen leste hans bok: 'Med Guds ord gjennom jernteppet' og hadde privileget av å møte ham - legenden - for første gang under en Gospel Night i Gjøvik kirke. Siden skulle det bli andre anledninger. Broder Andreas ble en rollemodell for meg, en som våget livet sitt for Jesus. Broder Andreas var den direkte årsaken til at jeg begynte i et vikariat som informasjonsleder i daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, nåværende Stefanusalliansen og som redaktør av Ropet fra Øst, en stilling jeg hadde i fem år.

I forbindelse med Åpne Dørers 30 års jubileum i september 2013 var jeg så heldig å gå treffe Broder Andreas igjen. Jeg reiste hele veien fra Gjøvik til Vennesla i ens ærende å få møte ham igjen. Da var han 85 år ung. Vital, glødende, like engasjert. Det var så godt å få ta ham i hendene etter alle disse årene.

Som ung lot jeg meg utfordre av hans radikalitet. Det gjør jeg fremdeles, men hvordan skal jeg etterleve det i dag?? Jeg har Parkinson, og delvis rullestolavhengig. Bevegligheten er sterkt begrenset, kreftene er ikke som før. Hvordan kan Broder Andreas fremdeles utfordre meg? På flere måter: Broder Andreas lærte meg først og fremst en ting: å be! For land og folk, for unådde folkeslag, for venn og fiende, for den forfulgte kirke. Jeg kan fortsatt be, og bønnen tar meg til såkalte 'stengte land'. I bønn kan jeg besøke fengsceller og fangeleire, jeg ikke har tilgang til på annen måte. I bønn kan jeg kjempe for den lidende og forfulgte kirken verden over.

For det andre har Broder Andreas lært meg noe om utholdenhet. Trofast holdt han seg til Herren hele livet, og til Hans ord. Til tross for motsand, prøvelser, og mange slags vanskeligheter. Og jeg kan, som Broder Andreas, sette min lit til Herren og våge å tro Ham for store ting.

For det tredje: jeg kan elske fiendene av Kristi kors, og lide for Kristi kropp. Der trenger jeg mye nåde.

Sist, men ikke minst, så kan jeg støtte den organisasjonen han startet: Åpne Dører.

Jeg minnes Broder Andreas, med tårer. Takknemlighetens tårer.

Broder Andreas er død

 Christianty Today melder nå i kveld at Broder Andres, den legendariske bibelsmugleren og forbederen og grunnleggeren av Åpne Dører er død, Broder Andreas ble 94 år gammel.

Mot slutten av hans liv ble han spurt om det var noe han angret på. Da svarte han: 'Hvis jeg kunne leve om igjen, ville jeg vært enda mer radikal.'

Jeg kommer tilbake til et mer fyldig inneord

Broder Andreas 94 år

 

I dag, på 12.mai, fyller legenden Broder Andreas (bildet), 94 år. 'Guds smugler' er fremdeles i aktivitet, først og fremst i forbønnens tjeneste, men også som taler. Tenk hva denne uredde nederlenderen har fått bety for den lidende kirke, og betyr fremdeles. Mens andre forsøkte å komme seg ut av 'Jernteppet' reiste Broder Andreas motsatt vei, med kallet om 'å styrke den rest som er igjen'. Hans vinnende vesen, tro, trofasthet, kjærlighet har satt mot i mang en forfulgt kristen og hans levde liv har utfordret mange til tjeneste for Herren, verden over. Meg selv inkludert. 

På denne hans fødselsdag, bøyer jeg mine knær og takker Gud for Broder Andreas, og ber for alle kristne som blir forfulgt for  sin tro og overbevisning.

Rundt en alterring

Dette stedet betyr mye for meg. Veldig mye. Rundt denne alterringen i den vakre Gjøvik kirke har jeg knelt mange ganger. I bønn. I syndsbekjennelse. I forbindelse med nattverdfeiringen. I stillhet. Det har vært hellige øyeblikk.

En mandagskveld en gang høsten 1972 var det her, knelende sammen med andre ungdommer, ble jeg døpt i Den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger for første gang. Stillferdig, uten noe som helst påvirkning eller press fra noen. Den Hellige Ånd kom over meg. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.

Av og til tenker jeg på hvorfor det skjedde akkurat her? Det jeg har kommet frem til er at i det øyeblikket skapte Herren en djup lengsel hos meg etter kristen enhet. Det var som om Herren viste at Han er mye større og favner bredere, enn våre kirkesamfunnsgrenser og at Han øser ut sin Ånd akkurat der Han vil! Han gjør ikke forskjell på folk. Den karismatiske bevegelsen viste til fulle at Herren gjestet de historiske kirkesamfunnene og øste ut sin Hellige Ånd i rikt mål - og gjør det fremdeles.

En venn fra ungdomstiden, Ole Jacob Nyhus, eller Jacken blant venner, er sogneprest i denne kirken nå. Han vokste opp under Jesusvekkelsen og er et barn av den. Den gangen var Gjøvik kirke stuvende full. Ikke bare var hver eneste sitteplass full, både i kirkesalen og på galleriet, men folk satt i midtgangen og rundt alteret, for å delta på Gospel Nights. Jeg var selv en av dem. Her har jeg hørt Broder Andreas tale for første gang, biskop Alex Johnson og Einar Lundby, bare for å nevne noen. En av Lundbys prekener husker jeg fremdeles store deler av.

Min bønn er at Herren må gjøre det igjen! Skape en ny Gudslengsel og fylle Gjøvik kirke på nytt!

I år hadde jeg gleden, sammen med mange andre, av å dele noen kveldstanker i en kort kveldsgudstjeneste i Gjøvik kirke, som fant sted hver dag under fastetiden. Det var veldig flott, og jeg kjente på stor takknemlighet for å få gi noe tilbake til denne kirken og samtidig få dele fellesskap med venner i Den norske kirke. Mens jeg satt i stillheten i denne kirken var jeg titt og ofte tilbake i tankene til de gangene jeg knelte ved alterringen og en djup glede fylte hjertet mitt.

Billedtekst: Alterringen i Gjøvik kirke. Foto: Kirken.no

Gamle menn, utmerkelser og evigheten

"Jeg har vært i Rich Warren's kirke. De gav meg en spesiell utmerkelse for å være gammel og fremdeles følge Jesus. Kan du forestille deg det? Så jeg reiste meg for å ta i mot hyllesten, og jeg sa noe om at dere amerikanere er sprø. Hvordan kan dere finne på å gi utmerkelser til en gammel mann fordi han fremdeles følger Jesus?

Alt det den gamle mannen ønsker å gjøre er å komme seg til himmelen og nå målet.Du trenger ikke gi ham noen utmerkelse. I stedet for å gi en utmerkelse til den gamle mannen som fremdeles følger Kristus. så skulle du straffe alle de rike menneskene i menigheten som bruker alle sine penger på en større båt, og noe annet stort, hva den enn måtte være. Det skulle vært gjort. men ikke belønn en mann som er nær evigheten fordi han fremdeles følger Jesus, det er jo et kall vi alle har. Så hva er problemet ditt? Vel, for å være bånn ærlig med deg, de har aldri invitert meg tilbake."

- Broder Andreas (bildet), 89 år. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Det åndelige livets næring

Neste år blir en av mine troshelter - broder Andreas - 90 år! Tenk det! Utrettelig i tjeneste for den lidende kirke. Ja, selv nå i sin høye alder.

Forleden dag lyttet jeg på nytt til et intervju med ham hvor han forteller om hemmeligheten til hans styrke. 'Det', sa broder Andreas, 'er de to timene om morgenen som jeg tilbringer alene med Gud, med Bibelen min og i bønn.'

Han sa det slik: 'Jeg er helt avhengig av de to timene. Før alle telefonene, for hverdagens travelhet. Tiden alene med Gud og Bibelen min.'

Og slik har det vært for broder Andreas siden han ble en kristen i tiden etter 2. verdenskrig.

Etter at jeg ble en kristen i 1972 var jeg så heldig at jeg fikk være med på en leder-weekend for Norges kristelige student og skoleungdomslag. Der lærte jeg om betydningen av å ha 'en stille stund'. Credo forlag hadde også gitt ut et lite hefte med samme tittel, som ble til stor hjelp.

En slik stille stund har også hatt stor betydning og har fortsatt stor betydning i mitt liv.

Men denne 'stille stunden' har forandret seg litt med årene og dagene. Det har litt med dagsformen min etter at jeg ble alvorlig syk. Morgenene er ikke alltid de beste til å ha min 'stille stund'. Andre tidspunkt iløpet av dagen kan passe like godt. Noen dager blir min 'stille stund' lang, andre dager kortere. Det er flere ting som spiller inn etter at jeg ble syk.

Men den er alltid der - som det bærende elementet - i mitt liv. Det er gjennom lesningen av Den Hellige Skrift, bønnen - og nattverden - at mitt åndelige liv får næring.

Broder Andreas: Fire gode åndelige råd for tiden vi lever i

I siste nr av bladet Åpne Dører kan man lese et intervju med Broder Andreas (bildet), hvor han gir gode åndelige råd for tiden vi lever i. Jeg synes de er så viktige at jeg gjengir de her:

Mediene bringer oss daglig nyheter om katastrofer, nød og død. Det er viktig at vi som Guds menighet følger med på det som skjer i verden. MEN:

1. Les avisen stående. Det betyr: Ikke sett deg godt til rette for å grave deg ned i det som skjer. Ikke kos deg med det, og bruk det som tidsfyll. Hold deg oppdatert for å være skjerpet.

2. Vit hvem du er i Kristus når du leser. Du er et Guds barn, og tilhører Hans rike. Ikke mørkets rike som ofte er beskrevet i de mange nyhetene som strømmer inn over oss. Vi er kalt til å formilde Jesu liv og lys til de som lever i mørket. Ikke frykte og flykte.

3. Vit hvem Gud er i alt som skjer. Han er historiens Herre! Lyset har overvunnet mørket, og døden er oppslukt til seier!

4. Elsk muslimer! Bare kjærligheten kan overvinne hatet! Bare kjærligheten kan overvinne islam! Hans kjærlighet er utøst i vårt hjerte, i samfunnet med Gud, din Far, blir den forløst. Vi godtar ikke urettferdighet, men Han ber oss elske dem som forfølger oss. Det er noe av det vi også ber om for den lidende kirke.

Broder Andreas: Vi må tilbake til Boken og bønnen

I natt ble jeg sittende oppe til klokken to. Det var verdt det! Jeg så en direktesending fra USA med broder Andreas. Den svært vitale 86 åringen gjorde også denne gangen et sterkt inntrykk.

Broder Andreas er hel ved. Veldig dedikert, radikal, utfordrende, ærlig.

Dette ble et nært møte med en legende. Tenk å være så oppegående når en nærmer seg nitti! Svarene kom raskt, overveid og med mange, gode smil. Slik vi alle kjenner broder Andreas.

Vi fikk høre om hans bønneliv. Han starter morgenen med å lese Guds ord og så ber han i to timer. De første han ber for er muslimene. Han nevner mange av dem med navn. Det er terroristledere, statsledere og alminnelige muslimer han har truffet. Broder Andreas ber om vekkelse. Han har flere bønnelister. Han ber igjennom dem alle.

Stadig - gjennom hele intervjuet - fikk vi lagt inn over oss betydningen av Guds ord!

'Vi må tilbake til Boken!'

'Vi må bygge alt vi er og alt vi gjør på Boken!'

Sa han, og holdt hele tiden et godt grep om den lille, slitte Bibelen sin. Den har han med seg over alt.

Broder Andreas kunne fortelle at han i mange år hadde fulgt bibelleseplanen til moravianerne: Dagens løsen. Den er det aller første han starter med etter å ha stått opp. Han må mate seg med Guds ord.

Så kunne han fortelle om sitt store bibliotek som består av to kategorier bøker:

Bibler og biografier.

Broder Andreas elsker begge deler. Han leser bare biografier ved siden av å lese Bibelen. Årsak? Han vil lære av andre!

Så fortalte han sin historie, om sitt arbeid og at han ikke ville bli en gammel, uvirksom mann!

Hvilket forbilde han er, evigunge broder Andreas.

For de som lurer på hva 'Dagens løsen' er for noe, så har den lille andaktsboken vært utgitt hvert eneste år siden 1731 fra brødremenigheten i Herrnhut i Tyskland. Det finnes en svensk utgave, som har vært utgitt siden 1884. Dagens løsen inneholder et bibelord for hver dag, samt en bibelstudieplan. Den blir i dag publisert på 50 språk i 1,5 millioner eksemplarer.

Den kan kjøpes her:

http://www.adlibris.com/no/sok?q=dagens+l%C3%B6sen+2015

Gripende møte med Gilbert Hovsepian og hans mor

Det gjorde et sterkt inntrykk å møte Gilbert Hovsepian (bildet), yngste sønn til den iranske pinselederen og martyren, Haik Hovsepian. Jeg klarte ikke å holde tårene og gråten tilbake når han fortalte om sin far - han var bare 17 år når faren ble tatt av dage av iranske myndigheter - og sang i Filadelfia Vennesla lørdag ettermiddag. En ting er å lese om de som blir forfulgt, noe ganske annet er det å se de sitte rett foran deg og høre de snakke om sine erfaringer og opplevelser.

Det har vært mitt største privilegium gjennom mange år å få møte mennesker som lever med forfølgelse. Noen av dem har jeg møtt de de landene forfølgelsen pågår, andre har bodd hjemme hos oss. Det har utfordret meg, styrket meg, hjulpet meg. Jeg har lært så mye av dem.

Sterkt var det også å høre Gilberts mor - Takoosh - fortelle om en god ektefelle, far og høyt verdsatt pastor. Haik Hovsepian var hovedlederen for Assemblies of God i Iran. Han ble myrdet i januar 1994. Hun fortalte om hvordan drapet først hadde fått henne til å hate, men at hun etter hvert valgte å ta Gud på ordet og tilgi. Først da ble hun fri.

Gilbert fortalte at etter at hans far var blitt drept satt han en inne i kirkesalen, for å synge lovsanger. Ei lita jente kom inn, gikk bort til ham og spurte: Har du en far? Gilbert svarte nei. Så gjentok hun spørsmålet: Har du en far? Gilbert svarte: Nei, jeg har ingen far. De drepte ham. Da så den lille jenta på han: Jo, du har en far. Så snudde hun og gikk ut av kirken.

Gilbert hadde aldri sett henne før dette skjedde, og aldri siden. Han er sikker på at hun var en engel. Dermed ble hans vakre sang om far født. Han sang den i Vennesla, på Åpne Dørers 30 års jubileum. Til alles glede og stor velsignelse.

Jeg er så glad for at det lot seg gjøre å delta på Åpne Dørers store festdag lørdag. Denne organisasjonen er en organisasjon jeg fullt og helt kan identifisere meg med. Den gjør en kjempeinnsats for de forfulgte verden over. Takket være Åpne Dører har mange blitt hjulpet, og mange er blitt satt fri.

I morgen skal jeg fortelle om broder Andreas og den andre delen av det festmøtet.

En uke med frikirkefolket

Om alt går etter planen har jeg den store gleden av å tale i Risør frikirke (bildet) førstkommende søndag. Jeg gleder meg til å se denne menigheten igjen. For en tid tilbake talte jeg på en menighets-weekend som Risør frikirke holdt for sine medlemmer og menighetsbesøkende. På søndag er tema for min preken: 'En såret tro'.

Helgen skal vi tilbringe i Kristiansand i forbindelse med 30 års jubileet til Åpne Dører. Lørdag taler broder Andreas i Filadelfia Vennesla. Han er en av mine troshelter. Det har vært fantastisk å følge hans tjeneste gjennom alle disse årene. Fortsatt er han i full virksomhet, selv om han er i 80-årene. Like djerv - kanskje enda djervere - besøker han det ene landet etter det andre med Kristi evangelium - hvor andre ikke våger å reise på grunn av det hat som eksisterer mot kirken og de kristne. Men broder Andreas elsker med Kristi kjærlighet - selv topplederne blant islamistene!

Denne uka står på mange måter i frirkirkefolkets tegn! Onsdag og torsdag skal jeg undervise de kommende pastorene i Den evangeliske lutherske frikirke om pastorens personlige bønneliv og hvordan vi kan høre Guds stemme. Det skjer på den vakre Johannesgården i Brøttum i Ringsaker. Det har jeg gjort de siste fem-seks årene, med like stor glede og takknemlighet. Jeg har lært å sette stor pris på Frikirken. I deres sammenhenger føler jeg meg virkelig hjemme.

Er takknemlig for forbønn. Skulle noen av bloggens lesere fra sørlandet ha anledning til å komme på gudstjenesten i Risør søndag hadde det vært hyggelig å få hilse på dere.

Snart 85 årige Broder Andreas er fremdeles i full tjeneste

Jeg ble så oppmuntret når jeg fant dette bildet på nettet i dag.

Broder Andreas, som blir 85 år 11.mai, er fremdeles i full aktivitet. Denne dagen taler han i en baptistkirke i Maryland, USA. Det sier oss kanskje ikke så mye ved første øyekast, men Upper Marlboro, er ikke akkurat verdens navle! Det bor 631 mennesker her, men omlandet er stort, og Riverdale Baptist Church huser 2.300 mennesker. Kirkesalen er sikkert fullsatt i kveld, hvor Åpne Dører også offisielt skal legge frem sin liste over de 50 landene hvor kristne blir mest forfulgt.

Broder Andreas er fortsatt i full tjeneste. Ikke minst arbeider han i noen av de landene hvor kristne har det aller vanskeligst, og som få andre er villige til å reise til. Slik har det alltid vært med denn pioneren, helt fra han begynte å smugle Bibler inn i de kommunistiske landene.

For meg er han en stor inspirasjon. La oss huske ham i våre bønner.

82 årige Broder Andreas er min helt

82 år gamle broder Andreas (bildet) er min helt! Maken til radikal Jesus-etterfølger skal man lete lenge etter. Siden 1970-tallet har han vært en stor inspirasjonskilde for meg. Det gjelder både det han har skrevet opp gjennom årene, men kanskje aller mest hans tro og overgivelse har vært en stadig utfordring for meg. Baptisten, Broder Andreas, bedre kjent som "Guds smugler", har gjennom eget liv vist at hans liv står til troende!

For noen få uker siden utfordret han 5000 tilhørere i Nederland til å leve radikalt for Jesus!

"Vi må være radikale! Jeg skulle ønske at jeg var enda mer radikale," sa broder Andreas, blant annet i sin tale.

82 åringen har fremdeles drømmer. Til de som lyttet til ham på samlingen for Åpne dører i Nederland sa han:

"Den ene drømmen er at Gud må gi meg nøkler til å forklare for menighetene at vi alle er brødre og søstre. Kristne flyktninger fra Kurdistan, Irak og Syria trenger oss. Reis til dem, send folk til dem! Be for dem og tal deres sak! Den andre drømmen er at kristne over alt skal lære å tyde Islam slik: I sincerely love all muslims! (Jeg elsker oppriktig alle muslimer!) Hvis vi ikke elsker dem, vil vi aldri nå dem. Se ikke på dem som fiender. Hver eneste terrorist er en potensiell Jesus-disippel! Elsker du dem?"

Legen spurte broder Andreas for en tid tilbake: “Ønsker du å dø mens du arbeider? Du arbeider for mye. Tenk på alderen din!” Men Broder Andreas har allerede for lenge siden lagt sitt liv ned for Herren. Han vil alltid være klar for tjeneste. Etter samlingen i Nederland satte han seg på flyet for å reise til et muslimsk land.

Broder Andreas: Vi burde oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter for å lære

Helgebidraget til Dagen/Magazinet, Velsignet Helg, hadde i går et intervju med broder Andreas (det lille bildet), hvor han kommenterer utviklingen i Øst-Europa etter Murens fall. Det er absolutt et intervju verd å lese. Broder Andreas peker på den forvirringen som oppstod da grensene ble åpne og vestlige kristne kom for å drive sin virksomhet. Disse vestlige kristne, som representerte ulike protestantiske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn "eksporterte splittelse", sier broder Andreas.

Broder Andreas kommenterer også forholdet mellom de protestantiske kristne og Den ortodokse kirke, og det han sier i denne sammenhengen burde mange tenke nøye igjennom:

"I stedet for å forkynne for ufrelste, har man 'stjålet sauer" fra Den ortodokse kirke... Man hører ofte at evangeliske kristne hevder at Den ortodokse kirke i de gamle sovjetlandene ikke forkynner evangeliet. Men hvis det virkelig er sant at den russisk-ortodokse kirke ikke forkynner evangeliet, hvordan har det seg da at kirken har vært der i tusen år? Det kan ikke sies om de lutherske kirkene, de evangeliske, de karismatiske eller pinsevennene - det kan bare sies om Den ortodokse kirke."

Broder Andreas mener at vi kan se akkurat den samme tendensen i Midt-Østen i hvordan de evangeliske oppfører seg overfor de tradisjonelle kirkene:

"Vi glemmer at vi er nykommere og oppfører oss som om vi sitter på hele sannheten. Istedet burde vi oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter. Vi må være ydmyke og villige til å lære."

Vi trenger å leve annerledes - og radikalt for Jesus!

Journalist Kari Fure i avisen Dagen/Magazinet har vært i Nederland for å lage et intervju med broder Andreas (bildet), nå i sitt 81 år. Fremdeles like aktiv for den lidende kirke. Intervjuet ble presentert i siste nr av Velsignet helg, og burde leses av alle kristne! Broder Andreas er felleseie, og det han har på hjertet burde oppta alles oppmerksomhet.

Det er umiskjennelig broder Andreas vi møter i dette intervjuet. Med profetisk skarphet og tyngde rører han ved det sentrale:

"Livet til den kristne kirke på jord vil ende på samme måte som Jesu liv på jorda: På et kors. Vi vil få forfølgelse. Forfølgelsen handler ikke om våre kirkesamfunn eller medlemskap, men om vår tro. Vi vil måtte betale prisen en dag. Vil jeg da klare å være trofast? Det er spørsmålet jeg stiller meg."

Broder Andreas utfordrer de kristne til å revurdere sin egen livsstil. Han mern at det ikke hjelper å forkynne evangeliet for muslimer hvis livet vårt slår ordene ihjel.

"Problemet er at muslimer ser på Vesten og tror at de ser kristendommen, og det de ser vil de absolutt ikke ha noe med å gjøre. Det er ikke lett å skille mellom troende og ikke troende. I mitt hjemland ser de like ut og gjør det samme - selv om de kristne går i kirken på søndag."

Broder Andreas etterlyser den radikale kristendommen:

"Kanskje er det på tide å ta en god kikk på kirkene våre og innrømme at selv om de ser ut til å blomstre og trives på utsiden, er de i virkeligheten svake og utgjør et dårlig vitnesbyrd for muslimer."

Mens mange kristne lengter etter vekkelse, ønsker Broder Andreas en samfunnsreformasjon som innebærer at vi forandrer måten vi lever på.

Al Janssen er internasjonal informasjonsleder i Åpne Dører, og en nær medarbeider av broder Andreas. Kari Fure siterer ham på følgende:

"I Egypt, Pakistan og Afghanistan møter vi troende konvertitter som er så overgitt til Kristus at de er villige til å betale en høy pris for troen sin. I møte med dem blir utfordringen til oss kristne i den frie verden om vi virkelig vil leve for Kristus. Det skjer nemlig ingen reformasjon uten at Jesus virkelig er herre i hver enkelts liv. Det er så lett å late som om vi er kristne."

Utfordrende? Ja, veldig. Jeg tror disse to berører virkelig kjernen av vår største utfordring: måten vi lever våre liv på. Er virkelig Jesus Herre? Er det virkelig Han som bestemmer?

Broder Andreas utfordrer oss ogsså når det gjelder muslimene som bor i vårt nærmiljø:

"Du kan glemme å få muslimer med i Guds rike hvis du ikke en gang klarer å få dem til kaffebordet!"

Det sier 81 åringen som de siste 40 årene har tjent Jesus i noen av de farligste landene for en kristen. Han omgås toppledere i Hizbollah, Hamas og Islamic Jihad. Han ser terrorister bøye kne for Jesus. Selv har han ingen illusjoner om islam. Han kaller den en antikristen makt, og sier rett ut:

"Hvis vi ikke omvender oss og blir radikale etterfølgere av Kristus, vil vi tape kampen mot islam."

Omsorg for muslimer

Jeg får av og til noen andaktstykker av broder Andreas (bildet) tilsendt, hvor han hentet temaer fra profeten Jona i Det gamle testamente. Denne kom i dag, og jeg synes den er så interessant og utfordrende, at jeg har gjort et forsøk på å oversette den og deler den her med bloggens lesere:

Broder Andreas tar utgangspunkt i Salme 142,5b hvor det heter:

"Det er ingen som har omsorg for min sjel."

Tro om ikke dette er kilden til terrorismen?

Det finnes mennesker som aldri har hørt om Guds rike. De er fullstendig frarøvet enhver verdighet, med unntak kanskje deres aller nærmeste familie ... og deres terroristceller. De er kanskje religiøse. Kan hende de ber fem ganger om dagen og følger rigide religiøse regler. Men har noen stått foran dem, sett dem inn i øynene og delt Kristi kjærlighet med dem?

Dette er Guds hjerte. Og i kan bare har det når vi kjenner Gud.

Jona hadde en relasjon til Gud. Men han kjente ikke Gud. Siden ingen gikk frivillig til Ninive innrullerte han den eneste profeten som Han hadde tilgjengelig. Jona var lydig og ulydelig, men han hadde ingen personlige fordeler, fikk ingen kredit for miraklet i Ninive, på grunn av den hardhet som fantes i hans hjerte. Han avviste å forstå Guds medfølelse.

Forhåpentligvis har Gud flere frivillige i dag. Kanskje er det slik at du har lyst til å gå til muslimene? Men hvordan skal det kunne skje? Det er best at du kjenner Gud før du løper av gårde for å gjøre Hans arbeid. Og det er best du kjenner til Guds budskap før du vitner for din nabo.

Hvor begynner vi? Det er opplagt at vi må begynne med bønn. Når du ser de dårlige nyhetene på TV, kobler du da umiddelbart disse dårlige nyhetene med bønn og taler med Gud? Hvordan ser Han på situasjonen? Og for å bli i ditt nærmiljø: ber du for folkene som bor i ditt nabolag? For muslimene du ser på kjøpesenteret? Ber du for de som samles i moskeen i byen du bor i? Har du tenkt tanken om du burde besøke moskeen? Kanskje du skulle invitere imamen på kaffe for å bli hans venn?

Har du en byrde for et muslimsk land? Be! Ganske snart vil du rope ut for det landet. Jesus ble beveget av medfølelse for folket, for de var som får uten hyrde. Først må vi be, og søke å bli kjent med Guds hjerte, så vil vi få kjærlighet og medfølelse. Så kan vi lytte til og motta Guds budskap. Så kan vi høre Guds kall for et sted og et folk. Han vil sørge for det vi trenger, inkluderte de gavene vi trenger, økonomien og ressursene.

Vi skal være vitner, ikke dommere. Vi er tjenere, ikke herrer, vi skal respektere og ikke forakte. Dette er det kristne livet.

Gratulerer med 81 års dagen!

Her kommer en forsinket fødselsdagshilsen til Broder Andreas. 11. mai fylte han 81 år. Bibelsmugleren, forbederen, de forfulgte kristnes talsmann, pioneren, den radikale Jesusetterfølgeren og baptisten, er en av mine store forbilder. Få har inspirert meg slik som broder Andreas. Hans besøk her i min hjemby kommer jeg nok aldri til å glemme. Ennå lyder hans sterke utfordring fra Åpenbaringsboken om "så styrke den rest som er igjen", i mitt indre. Siden den gangen har jeg kjent meg kallet til å stå sammen med og arbeide for den lidende kirke. Broder Andreas er, ved siden av Richard Wurmbrand, den direkte inspirasjonen til at jeg startet opp med MARTYRKIRKENS VENNER. Gjennom nettstedet:

http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

formidler vi informasjon om forfulgte kristne, deres menigheter og familier. Gjennom vårt misjonsarbeid: White Fields Mission, arbeider vi også for å styrke dette arbeidet på en praktisk og konkret måte.

Broder Andreas heter egentlig Andy van der Bijl. Han er født i Sint Pancras i Holland, og er den fjerde av i alt seks barn, hvis far var en fattig smed. Har du ikke lest boken "Guds smugler", bør du unne deg velsignelsen og utfordringen. Hans nyeste bok: "Secret Believers: What happens when muslims believe in Christ" er i ferd med å oversettes til norsk.

Broder Andreas grunnla i sin tid organisasjonen Open Doors, som har egen norsk avdeling. Jeg anbefaler på det varmeste å se nærmere på deres nettsted:

http://www.opendoors.no/

Broder Andreas skiftet sykkeldekk for å vise muslim hvem Jesus er

Jeg holder på å lese en helt ny bok av broder Andreas som foreløpig bare finnes tilgjengelig på internett. Du kan abonnere på den, så bare ta kontakt så skal jeg videreformidle kontakten.

Broder Andreas, som er et av mine store forbilder, forteller om noe som hendte ham for ikke så lenge siden. Selv om han nå er blitt 80, så er han fremdeles svært aktiv i å bringe evangeliet til de mest mørke stedene på vår jord. De siste årene har han arbeidet mye i Midt-Østen, og da særlig blant muslimske grupper som f.eks Hamas. Men som dere sikkert vet er broder Andreas fra Holland og er bosatt der. Dette skjedde i hjembyen hans:

"Selv om jeg lever i en by med mange kirker, finnes det også flere moskeer her. På fredag ettermiddag hører jeg ofte bønneropene fra minaretene helt inn i mitt arbeidsværelse. Når jeg er ute å handler på lørdagene treffer jeg ofte mang muslimske familier. Du oppdager lett hvem de er på måten mennene går og fordi kvinnene bærer slør på hodene. Hva tenker de om de kristne? Hilser vi på dem med et smil og et hjertelig: God morgen?

For ikke så lenge siden gikk en muslim forbi huset vårt. Han gikk med sykkelen ved siden av seg. Jeg så at han hadde flatt dekk så jeg stoppet ham og spurte om jeg kunne være til hjelp? Det skulle vise seg at dekket hadde fått syv hull. Jeg inviterte ham inn, serverte ham kaffe og reparerte dekket. Hvis vi ikke starter prosessen med skape vennskap i det som er vennlige omgivelser, hvordan skal vi kunne forvente å klare å gjøre det når omgivelsene er fiendtlige?"

Jeg tenkte: Så typisk broder Andreas! Han viser Kristi kjærlighet og sinnelag og vinner mennesker ved praktisk kristendom!

Vi trenger flere pionerer

Vår tid trenger desperat pionerer! En som stadig utfordrer meg til å ta nye steg, og innta nytt land for Herren er Broder Andreas. Mannen som mer enn noen annen har gitt den lidende kirke et ansikt. 11. mai dette år blir han 80. Men fortsatt går han til de mørkeste stedene på jorden, like djerv og uredd. Om verden skal vinnes for Kristus trenger vi flere slike som Broder Andreas. Verken jernteppet eller bambusteppet kunne stanse ham, og nå i sin høye alder oppsøker han f.eks lederne for Hamas for å gi dem evangeliet! For Broder Andreas er alle dører åpne, for som han sier: Kristus ba oss om å gå, Han gav oss aldri noe løfte på at vi skulle komme tilbake. Det har vært de som har kritisert Broder Andreas de siste årene, og det kan vel være enkelte utspill som kanskje ikke har vært like gjennomtenkt og kloke. Men hans kritikere skal være forsiktige. Hva gjør så de konkret for å vinne de samme menneskene som Broder Andreas gir sitt liv for? For det er jo det han gjør: legger ned sitt eget liv, for å tjene Kristi kropp, særlig der hvor denne kroppen lider. I den åndelige krisen vårt eget land er inne i trenger vi pionerer som denne mannen, og vi trenger dem for at verden skal nås med evangeliet. Vi trenger mennesker som er villige til å bryte opp, gi sine liv - sine penger, tid og krefter for at flere skal få høre det fantastiske budskapet om Frelseren og Forsoneren Jesus Kristus. Vi trenger flere misjonsmenigheter - utsendermenigheter som Antiokia menigheten var. Vil du være med på å be om at Gud på ny vekker sitt folk for misjonens store sak, at vi i stedet for å være opptatt med spesialitetene og de marginale tingene, tar inn over oss at mennesker går evig fortapt uten Jesus. La oss be om flere som Broder Andreas!