Omsorg for muslimer

Jeg får av og til noen andaktstykker av broder Andreas (bildet) tilsendt, hvor han hentet temaer fra profeten Jona i Det gamle testamente. Denne kom i dag, og jeg synes den er så interessant og utfordrende, at jeg har gjort et forsøk på å oversette den og deler den her med bloggens lesere:

Broder Andreas tar utgangspunkt i Salme 142,5b hvor det heter:

"Det er ingen som har omsorg for min sjel."

Tro om ikke dette er kilden til terrorismen?

Det finnes mennesker som aldri har hørt om Guds rike. De er fullstendig frarøvet enhver verdighet, med unntak kanskje deres aller nærmeste familie ... og deres terroristceller. De er kanskje religiøse. Kan hende de ber fem ganger om dagen og følger rigide religiøse regler. Men har noen stått foran dem, sett dem inn i øynene og delt Kristi kjærlighet med dem?

Dette er Guds hjerte. Og i kan bare har det når vi kjenner Gud.

Jona hadde en relasjon til Gud. Men han kjente ikke Gud. Siden ingen gikk frivillig til Ninive innrullerte han den eneste profeten som Han hadde tilgjengelig. Jona var lydig og ulydelig, men han hadde ingen personlige fordeler, fikk ingen kredit for miraklet i Ninive, på grunn av den hardhet som fantes i hans hjerte. Han avviste å forstå Guds medfølelse.

Forhåpentligvis har Gud flere frivillige i dag. Kanskje er det slik at du har lyst til å gå til muslimene? Men hvordan skal det kunne skje? Det er best at du kjenner Gud før du løper av gårde for å gjøre Hans arbeid. Og det er best du kjenner til Guds budskap før du vitner for din nabo.

Hvor begynner vi? Det er opplagt at vi må begynne med bønn. Når du ser de dårlige nyhetene på TV, kobler du da umiddelbart disse dårlige nyhetene med bønn og taler med Gud? Hvordan ser Han på situasjonen? Og for å bli i ditt nærmiljø: ber du for folkene som bor i ditt nabolag? For muslimene du ser på kjøpesenteret? Ber du for de som samles i moskeen i byen du bor i? Har du tenkt tanken om du burde besøke moskeen? Kanskje du skulle invitere imamen på kaffe for å bli hans venn?

Har du en byrde for et muslimsk land? Be! Ganske snart vil du rope ut for det landet. Jesus ble beveget av medfølelse for folket, for de var som får uten hyrde. Først må vi be, og søke å bli kjent med Guds hjerte, så vil vi få kjærlighet og medfølelse. Så kan vi lytte til og motta Guds budskap. Så kan vi høre Guds kall for et sted og et folk. Han vil sørge for det vi trenger, inkluderte de gavene vi trenger, økonomien og ressursene.

Vi skal være vitner, ikke dommere. Vi er tjenere, ikke herrer, vi skal respektere og ikke forakte. Dette er det kristne livet.