I den forrige artikkelen fortalte jeg om Dean Taylor som møtte James Rutz (øverst) og Gene Edwards (til høyre) på en bokmesse i 1992.
Taylor hadde fått en brosjyre som inneholdt et utdrag av den nye boken til Rutz som heter "The Open Church". Etter å ha brukt tid på å harselere mot andre kristne, hevdet Rutz i denne brosjyren at "menigheten hadde mistet sin frie måte å lovprise på grunn av kirkebygninger, pastor-tjenesten, menighets-strukturer med mer." Så henviser Rutz til noe han hevder han har hentet fra Tertullian:
"I våre kristne møter synger vi mange sanger, vers, setninger og ordspråk (opplagt individuelle). Etter å ha vasket hendene og brakt inn lysene, blir hver kristen spurt om å reise seg opp og synge, som best han kan, en hymne til Gud, enten det er hans egen komposisjon, eller den er hentet fra Den Hellige Skrift."
Dean Taylor synes sitatet var kjent, og fordi han nettopp hadde tatt med seg en samling av skriftene til Tertullian på denne bokmessen, forsøkte han å finne det. Da kunne han ganske raskt slå fast at første del av sitatet var noe Rutz hadde funnet på, og resten av sitatet var tatt helt ut av sin sammenheng. Det viste noe ganske annet enn det Rutz beskrev.
Når han så traff Rutz igjen konfronterte han ham med Tertullian sitatet.
"Jeg viste ham at hans referanse til Tertullian var feil, og at setningene forut for resten av sitatet beskrev et helt motsatt bilde enn det han forsøkte å portrettere."
Taylor viste Rutz at Tertullian gav en beskrivelse av de første kristnes samlinger var preget av nøkternhet når det gjaldt både mat og drikke i forbindelse med deres agapefeiring. Etter å ha vist sitatene av Tertullian ba Rutz Taylor om å ta kontakt med Gene Edwards, hans forlegger.
Gene Edwards på sin side var ikke spesielt interessert i å samtale med Taylor om dette. Han henviste til en bok han nettopp hadde utgitt, hvor det fantes en tegning fra en av katakombene som viser Agapemåltidet. Til dette svarte Edwards:
"Se, de smiler!"
Dean Taylor forsøkte så om få samtalen inn på et mer konstruktivt plan, og sa: "Jeg har lest mye om den tidlige kirkens historie den siste tiden, og jeg blir forvirret av at det jeg leser der er helt motsatt av det jeg leser i dine bøker om den tidlige kirken."
Til dette svarte Gene Edwards: "Se, de smiler!"
Taylor forsøkte litt til, og sa: "Vel, hva gjør du med de faktiske skriftene fra den første kristne tiden fra den før-Konstantinske tiden ... Du vet de 10 bindene av Ante-Nicene fathers?"
Taylor sier: "Jeg kommer aldri til å glemme hans svar. Han sa: Å, de har jeg ikke lest siden jeg gikk på seminaret."
Taylor legger til: "Jeg ble helt stum. Jeg tenkte: Vent et lite øyeblikk ... Du er guruen for de som er opptatt av den tidlige kirken, du har skrevet alle disse bøkene hvor du beskriver den tidlige kirken slik du påstår den tidlige kirken var, og så forsøker du å si meg at du faktisk ikke har lest den tidlige kirkens historie siden du gikk på seminaret for mange år siden?!"
Så ser Gene Edwards på Dean Taylor og sier: "Kan vi ikke bare være enige om at vi er uenige?" Til dette svarer Taylor: "Jeg er bare ute etter sannheten."
Da ser Edwards meget overrasket ut, og sier: "Du er ute etter sannheten?"
"Ja," svarer Taylor.
Så legger Edwards til: "Det er sannsynligvis det verste du kan være. Paulus var ikke ute etter forståelse, Paulus var ute etter en åpenbaring."
Da ser Taylor på ham og sier: "Ok, så hvis jeg mottar denne åpenbaringen, vil den i det minste stemme med Bibelen?"
Gene Edwards ser over til James Rutz og sier:
"Kast Bibelen og få en åpenbaring!"
(fortsettes)
10 kommentarer:
Nå mener nok ikke Edwards bokstavelig at man skal "kaste Bibelen", men heller at Bibelen har ingen praktisk verdi for deg dersom du ikke forstår den på riktig måte, det vil si får åpenbaring om dens korrekte innhold.
Uansett, Edwards spissformulerer seg ofte, og det kan virke som om han gjoer det med vilje for at enkelte mennesker ikke SKAL forstå hva han mener, men kun la seg provosere. Dersom dette er en riktig tolkning fra min side, synes jeg det er veldig alvorlig. Det sier nemlig veldig mye om hans forakt for meningsmotstandere, noe som på ingen måte korresponderer med det å utvise tjenersinn overfor medtroende. Og er det ikke "tjenersinnet" (inkl. det egalitære aspektet) som presenteres som motpol til det hierarkiske han angivelig vil til livs?
Dean Taylor er i sin artikkel inne på dette at Gene Edwards elsker å provosere. Problemene oppstår når Gene Edwards møter en person som Dean Taylor, som selv lever i en radikal kommunitet og har lang erfaring med denne livsformen. Han er dessuten en skolert mann. Han spør ikke for å provosere Edwards, han er genuint interessert i å vite hva Edwards egentlig mener.
Du har nok rett i det. Jeg leste Taylors bidrag paa nettet idag. Naa blir nok ikke Edwards noen "kultfigur" i Norge, men Violas boeker leses jo av flere, saa det er fint at de negative aspektene trekkes fram. Jeg er samtidig glad for at det finnes en positiv motkultur til Edwards m.fl. innenfor "house church" segmentet.
Beklager et så langt svar: Jeg fikk selv mye hjelp av å lese bøkene til Gene Edwards som tenåring. Det var vel rundt 1978 at jeg første gang leste ett av hans hefter. Etterhvert oppstod det dog visse «problemer» for meg, siden jeg tok hans oppfordring til å studere kirkehistorie på alvor. Når man tar seg tid til å gå litt dypere, forstår man at Edwards bruker sin versjon av kirkehistorien til å fremme sine egne synspunkter. Nå er jo ikke han den enste som gjør det – men det er jo greit å være klar over
En interessant bok som Edwards ga ut i 1987 heter «Our Mission». Den er basert på taler han holdt 14 år tidligere – altså i 1973. Der beskriver han det arbeidet han står i, som jeg antar var menigheten han ledet i Santa Barbara på 70-tallet. Han sammenligner menigheten der med en del tidligere vekkelsesbevegelser (Waldensere, husitter, herrnhutere, Plymouth brødrene, The Little Flock, osv). Edwards hevder at disse bevegelsene er i sentrum av verdenshistorien sett fra himmelen (s.16). Han bruker en metafor om et banner som flyttet oppover et fjell. Hver av disse bevegelsene har flyttet banneret litt høyere opp mot fjelltoppen.
Det interessante er altså at Edwards setter menigheten sin i samme kategori som disse bevegelsene – altså som sentrum i verdenshistorien. På side 17 sier han «This, then, is the saga of those who seized the banner. And we have asked for the privilege of standing in that triumphant lineage».
Men ikke nok med det. Menigheten hans er kalt til å gå enda videre, til åndelige områder hvor ingen andre har gått! På side 8 står det: «At last you come to a banner waving so high. It is in a place so remote, a place so spectacularly difficult to reach, you can hardly believe any man ever came this far! You know, instinctively you know ”THIS is where OUR MISSION begins».
Med en slik holdning til sitt eget kall og en slik forståelse av sin egen åndelige åpenbaring kan det jo bli vrient å samarbeide med andre kristne – de som ikke har del i den samme høye åpenbaring. Men heldigvis er ikke Edwards talsmann for alle husmenigheter. Han er nok mer en «røst som roper i ødemarken» og håper på å bli hørt.
Takk for interessant innlegg, Eskil. Jeg ble også kjent med Gene Edwards tidlig i min kristne vandring, og lærte å sette pris på ham. Det var spennende å lese "Menighetens første år". Men så var jeg så heldig å ha en god venn, som også var min lærer på gymnaset. Han var historiker, og kristen. Han leste også flere av Edwards sine, og kom hoderistende tilbake. For ham ble det svært vanskelig å få mye av det Edwards sa til å stemme med historien, slik vi kjenner den gjennom nitidig forskning på de områdene Edwards berører.
De siste årene er det Lunde forlag (av alle!) som har utgitt to av Edwards sine bøker: Silas dagbok og Titus dagbok.
Spennende å lese, men også her møter vi denne ovenfra og nedad holdningen til andre. Merkelig, all den stund dette altså i skjønnlitterær form skal handle om den første kristne tiden, så klarer altså Edwards å dra inn nåtidige hendelser på en ganske snedig måte. Sparkene han gir kjennes harde og du får en følelse av at han elsker å provosere.
Som jeg kanskje har nevnt på bloggen din tidligere, så har jeg restopplaget av «Menighetens første år» liggende på loftet. Både del 1 og 2. Dette var dagens reklameinnslag… hehe
Og de må gjerne leses! Særlig når man leser med litt kritiske briller. :-)
Har du på lager hans bok: "Gud vil menighet", og en bok av Watchman Nee som på engelsk heter: "The Spirit of Wisdom and Revelation"? Jeg vet den ble oversatt til norsk. Førstnevnte lånte jeg bort, og fikk aldri igjen og den andre rakk jeg ikke å kjøpe før forlaget ble nedlagt.
Om du har dem er jeg interessert. Send dem til:
Bjørn Olav Hansen
Frusethenga 65
N-2817 Gjøvik
og oppgi kontonr så overfører jeg pengene.
Jeg har ikke flere av Gene Edward sine bøker. Men jeg har «Den ånd som gir visdom og åpenbaring» av Watchman Nee. Dessuten et annet hefte av Nee som heter «Kristus, Guds ett og alt». Ønsker du begge to – eller bare det første av dem?
I tillegg har jeg gjort et tredje av Nee sin hefter tilgjengelig i PDF-format. Det heter «Riket, menigheten og overvinnerne» og du kan lese om det på bloggen min her
Send gjerne begge to, Eskil. Takk på forhånd, og husk å legg ved giro eller oppgi kontonr.
Heftene ble postlagt i går ettermiddag, så da har du dem nok snart
Legg inn en kommentar