En glede som ingen kan ta fra oss, del 1

Uavhengig av hverandre har jeg møtt flere mennesker den siste tiden, som forteller at Herren har talt til dem, om den gleden som Herren ønsker skal være en del av våre liv når vi følger i Hans fotspor. Dette har jeg selv opplevd ved flere anledninger, og jeg tenker at Herren må ha noe Han gjerne vil ha sagt i sakens anledning!

I går leste jeg på nytt den profetien som Jesus siterer fra når Han åpner skriftrullen og leser fra profeten Jesaja i synagogen i Nasaret. Riktignok siterte Han bare den første delen, men leser vi videre får vi også med oss dette:

"De sørgende i Sion skal skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd..." (Jes 61,3a)

Etter å ha lest dette, satte jeg meg ned med John Michael Talbots bok om Frans av Assisi (bildet). Hva tror du Talbot skriver om i bokens tredje kapitel? Selvsagt: om gleden!

Han siterer Frans av Assisi som har sagt:

"Det sikreste botemiddel mot alle fiendens tusen snarer og fristelser er den åndelige gleden."

Frans av Assisi hadde den evnen at han kunne bli overveldet av synet av en sommerfugl eller duften av en blomst. En av hans biografer forteller om Frans som ved en anledning ble overveldet av den stille musikken fra en lyre: "Den hellige faderen nøt slik av lifligheten i denne vellydende melodien at han trodde han var blitt forflyttet til en annen verden."

John Michael Talbot forteller i sin bok at en av medbrødrene til Frans la merke til noe spesielt:

"Når Åndens herligste melodi vellet opp i ham gav han uttrykk for det på fransk, og Åndens åndedrag som hans øre oppfattet som en guddommelig hvisken i det skjulte vellet fram med en gledessang på fransk. I blant så vi med våre egne øyne hvordan han tok opp en pinne fra marken og la den over venstrearmen og dro den frem og tilbake, som om han spilte en fiolin, en liten bue bøyd med et snøre, og han lot som han spilte samtidig som han sang om sin Herre på fransk. All denne glede og hensykkelse sluttet ofte med tårer."

Når jeg leser dette tenker jeg på det som skjedde med Jesus da de 70 kom tilbake med gode nyheter etter å ha forkynt Guds rike:

"I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og har åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg." (Luk 10,21)

Det finnes altså en fryd i Den Hellige Ånd. Det er en livssalighet foran Guds trone.

Det er denne jeg tror Herren vil at vi i mye større grad skal ha del i.

Etter himmelfarten leser vi at disiplene vendte tilbake til Jerusalem "med stor glede". (Luk 24,52)

I kommende artikler skal vi se nærmere på hva denne gleden, denne fryden i Den Hellige Ånd, er for noe.

(fortsettes)

I kommende ar