Gamle Dimas - i henrykkelse i Guds hellige nævær, del 1

Jeg skulle ha gitt mye for å få oppleve det som den greske munken Porphyrios (1906-1991), som her er avbildet, fikk oppleve på Athos. En dag fikk han møte en gammel russisk munk som ble kalt Gamle Dimas. Tidlig en morgen som Porphyrios, som da var en riktig ung mann, satt inne i kirken og ba, skjult bak en trapp, kom Gamle Dimas inn. Gutten fikk da se Gamle Dimas komme i en henrykkelse. Gamle Dimas strålte av lys. Da begynte Porphyrios å gråte. Han ble så beveget av det han så.

Porphyrios har beskrevet dette møtet selv, her i min oversettelse:

"En overstrømmende nåde fløt ut over mitt ynkelige jeg, når jeg så Gamle Dimas foreta kroppbøyninger og være oppløst i gråt, når han ba i Kyriakon. Nåden overskygget ham så fullstendig, nær han utførte sine kroppshevninger, at den strålte ut over meg også. Ganske visst hadde jeg del i nåden allerede, fordi jeg elsket min skriftefar. Men med ham følte jeg nåden med en spesiell intensitet. Nå skal dere få høre, hvordan det gikk til:

En morgen ved halvfire-tiden gikk jeg opp til Katholikon, til Treenighetskirken, for å delta i gudstjenesten. Kallet til bønn - Simantron - hadde ennå ikke lydt, og det var ingen i kirken. Jeg satt i narthex, ved foten av en trapp for å be. Ingen kunne se meg. Plutselig gikk døren opp og inn kom en høy, eldre munk. Det var Gamle Dimas. Han så seg omkring og kunne ikke se noen, så han begynte med sin bønnesnor å utføre mange rytmiske kroppsbøyninger, og svært hurtig og samtidig gjentok han hele tiden: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg...

Etter kort tid kom han i en henrykkelse. Jeg kan simpelthen ikke finne ord for å beskrive hans oppførsel overfor Gud, i bevegelser, som uttrykte, en sterk lengsel etter Gud, guddommelig kjærlighet og hengivelse. Jeg så ham stå oppreist med armene strakt ut som et kors, likesom Moses ved Rødehavet. Hva var det, som skjedde? Han sto badet i nåde. Han strålte i lyset. Slik var det! Øyeblikkelig ble hans bønn kommunisert til meg. I et nu var jeg inne i den atmosfære, som omgav ham. Han hadde ikke sett meg. Hør bare! Jeg var djupt beveget, og jeg begynte å gråte. Guds nåde kom over mitt ynkelige lille selv. Hvordan kan jeg beskrive dette for dere? Han overførte Guds nåde til meg. Den nåde, denne hellige mannen hadde, strålte også inn i min sjel. Han overførte sine åndelige nådegaver til seg.

Slik galt Gamle Dimas i henrykkelse. Det skjedde uten hans vilje. Han kunne ikke kontrollere sin opplevelse. Nei, det passer likevel ikke helt, hva jeg sier. Jeg kan ikke uttrykke det. Han ble grepet av Gud - det var en guddommelig inngripen.

fortsettes. 

Den Hellige Ånds gjerninger, del 8

Syner og drømmer kan være vanskelige å forstå. Lukas forteller oss at Peter måtte grunne på det han hadde opplevd. Det var overveldende. Det stred helt imot hans overbevisning og den tradisjon han hadde vokst opp med.

Lukas skriver at Peter var i 'villrede om hva dette synet han hadde sett, skulle bety' (v.17), og at han 'grunnet på synet' (v.19)

Det er ikke nødvendigvis slik at med et syn eller en drøm kommer klarhet. Både synet og drømmen kan virke uforståelig. Derfor er det viktig å be Gud åpenbare for oss hva Han ønsker å si oss. I 1.Kor 2,10 kan vi lese: "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."

Det andre jeg merker meg er at selv om Den Hellige Ånd åpenbarer for Peter at han skal bliSt med utsendingene fra den romerske offiseren, så kaster ikke Peter alt han har i hendene og løper avgårde. Den Hellige Ånd sier:

"Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem." (v.20)

Utsendingene fra den romerske offiseren Kornelius blir natten over i huset til garveren Simon. Det er først dagen etter de gir seg i kast med reisen fra Joppe tilbake til Cæsarea. Ser man på kartet er ikke avstanden mellom disse to stedene særlig lang. Det er mulig det var praktiske årsaker til at det ble slik, men poenget mitt er at Peter tok seg tid.

Det er en nyttig lærdom å ta med seg - også når Ånden taler. Å sove på det, som vi sier, som som bokstavelig talt skjedde her, behøver ikke å være vantro. Umoden åndelighet skynder seg alltid avgårde. Det er mye visdom i stillferdig ettertanke.

Når de kommer frem til den romerske offiseren skjer det noe vi skal merke oss. Kornelius ønsker å vise Peter ærbødighet, ja mer enn det, han 'faller ned for hans føtter og tilba ham." (v.25)

Da er det Peter sier: "Stå opp! Også jeg er et menneske." (v.26)

Intet menneske - uansett hvem han er - skal tilbes. Bare Gud. Vi bøyer kne kun for Kristus. Jeg snakker ikke her om høflighet, for høflige og vennlige skal vi være, men tilbedelse tilkommer bare Ham og Ham alene, som er Kongernes Konge og Herrenes Herre. De første kristne ville ikke bøye kne for keiseren. Dermed ble de forfulgt. Etterfølgelsen av Kristus kostet.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 7

Det er ikke bare den romerske offiseren Kornelius som ser syner. Peter kommer i en henrykkelse og får også et syn. Hva er så en henrykkelse?

Henrykkelse kommer av det greske ordet 'existemi', hvorav vi får vårt ord ekstase. Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds ord innebærer det 'å erstatte individets vanlige sinnstilstand med en høyere, gudgitt tilstand, i den hensikt å gi vedkommende instruksjoner. Dette er på linje med det profetiske løftet om drømmer og visjoner gitt av Den Hellige Ånd for å fremme Guds frelsesplan.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave, 2018, side 1399).

Ifølge Illustrert Bibelleksikon 'betegner det greske ordet 'ekstasis' en forflytning fra en tilstand til en annen'. (Illustrert Bibelleksikon, bind 3, side 329). På hebraisk stammer ordene 'henrykkelse' og 'profetisk henrykkelse' fra ulike former av verbet 'naba', 'profetere'. Ordene i 2.Kor 12,1-4 gir oss en forestilling om hva dette innebærer. Der skriver apostelen Paulus at han ble rykket opp i den tredje himmel. Han vet ikke om 'han var i kroppen' eller 'utenfor kroppen. Han vet det rett og slett ikke. Han befinner seg et annet sted - les den tredje himmel - men om han var der fysisk eller ikke - vet han ikke sikkert.

Peter er på et konkret sted. På taket til garveren Simon. Han er der i en bestemt hensikt. Han skal be. Det er interessant å merke seg at både den romerske offiseren, som var en gudfryktig mann, og apostelen Peter følger det jødiske tidebønnsmønsteret. Den romerske offiseren ba ved den niende time - altså klokken 15.00, mens Peter på det tidspunktet han befinner seg på dette hustaket befinner seg der ved den sjette time - altså klokken 12.00.

Lukas, som skriver dette, nevner spesielt at Peter befinner seg på hustaket - hvor det er stille - for å be: "Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

Med andre ord: Apostelen Peter ba tidebønner!

Det andre vi merker oss er at når vi søker Gud må vi være forberedt på det uventede!

Det er Gud selv som bryter inn i Peters tidsplan for dagen. Peter opplever en profetisk henrykkelse, og det han ser er slett ikke noe han forventet å se. Når Gud gir oss drømmer, syner eller en profetisk henrykkelse så kan det snu opp ned på alt vi kjenner og det kan absolutt føre oss ut av vår komfortsone. Gud følger sine planer og for at de skal kunne skje hender det at vi må bevege oss utenfor det vi er vant med.

Og dette var Peter ikke vant med eller komfortabel med. Han får se et syn av urene dyr som kommer ned fra himmelen, og fordi dette er et brudd på hans jødiske tradisjon, nekter han å ta imot det. Tre ganger skjer det uventede. Og Peter er slett ikke klar over hvordan han skal tolke det som har skjedd med ham.

Her har vi noe å lære alle sammen:

1. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede.
2. Han kan ta oss ut av vår komfortsone.
3. Vi kan bli usikre og i villrede på hvordan vi skal tolke et syn. Det kan ta tid før vi forstår hva Gud er ute etter.
4. Han kan forpurre våre planer og vi kan komme til å måtte endre dem.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 6

Som jeg skrev i forrige artikkel er syner, drømmer og henrykkelser, en del av Den Hellige Ånds språk. Livet med Den Hellige Ånd er helt naturlig overnaturlig!

Nesten fra begynnelse til slutt er Bibelen full av drømmer og visjoner, og historien om mennesker som hadde dem. Tar vi bort disse eksemplene mister vi mye av, ikke bare underne, men også den djupe visdommen de representerer. For Gud taler gjennom disse synene og drømmene, og avdekker for oss ofte fremtidige hendelser, som ikke bare berører enkeltpersoner, en nasjon, men også nasjoner. Elihu, en av Jobs venner, sier det slik:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesker får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner Han menneskenes ører og besegler rettledningen de får ..." (Job 33,14-16)

I 4.Mos 12,6 leser vi at drømmer og syner er en naturlig del av en profets liv:

"Da sa Han: Hør nå Mine Ord: Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham..."

I Joel-profetien som apostelen Peter siterer på pinsefestens dag i Jerusalem, kommer dette klart frem:

"Deretter skal det skje at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1)

Så i etterdønningene av pinsen - den tiden vi nå lever i - burde det være helt naturlig overnaturlig at menn og kvinner profeterer, drømmer drømmer og har syner.

Drømmer og syner er av samme slag, den ene i sovende, den andre i våken tilstand. La meg gi deg et eksempel fra Daniels bok:

"I babylonerkongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen ..." (Dan 7,1)

Profeten Daniel snakker om både drømmer og syner som det samme, men de inntreffer enten om natten eller om dagen.

I eksemplet fra Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11, hvor vi befinner oss for tiden i vårt bibelstudium, er det en gudfryktig italiensk offiser som har et syn. Bibelen viser oss at Gud taler gjennom drømmer og syner til alle slags mennesker. De behøver ikke en gang være troende. Profeten Daniels bok gir oss flere eksempler på dette, hvor Gud taler gjennom drømmer i livet til en hedensk konge, og profeten Daniel får tydningen.

I Apg 10 blir vi kjent med offiseren Kornelius, og vi blir kjent med at han på den niende timen av dagen, får et syn. Den niende timen refererer til en av de jødiske tidebønnstimene. Klokken er med andre ord 15.00. I synet får Kornelius se en engel, en av Herrens budbringere. Dette er også en helt naturlig overnaturlig del av nytestamentlig menighetsliv! I vår vestlige kultur handler den kristne troen ofte om læresetninger, og læren er avgjørende viktig, men troen har også en overnaturlig dimensjon, hvor altså drømmer, syner, henrykkelser og engler er en del av det hele.

I mitt personlige liv har drømmer spilt en viktig rolle. Derfor har jeg i mange år ført en drømmedagbok. Her noterer jeg ned drømmen, klokkeslettet og datoen og har alltid penn og papir ved siden av senga, i tilfelle Herren gir meg en drøm. Alle drømmer er selvsagt ikke fra Herren, men noen er det. Selv om jeg ikke alltid forstår hva drømmen handler om, noterer jeg den den og ber over den. Jeg spør Herren vise meg hva drømmen betyr. Dato og klokkeslett kan være viktig å notere, da dette kan ha betydning for å forstå drømmen.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 5

Vi fortsetter vårt studium av Helligåndens gjerninger, og skal nå stanse ved det som skjedde i huset til en romersk offiser ved navn Kornelius, Men før vi gjør det, skal jeg nevne to ting:

I forbindelse med bønnemøtet som beskrives i det fjerde kapittelet i Apostlenes gjerninger, leser vi at de som var tilstede ble 'alle fylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet." (v.31)

Vi merker oss to ting: Alle ble fylt med Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd er en engangsforeteelse, men å bli fylt av Ånden er en stadig gjentagende erfaring. Husk at de som var tilstede på dette bønnemøtet mest sannsynlig hadde tatt del i pinseopplevelsen pinsedag i Jerusalem. Det kan vi si fordi Lukas forteller oss at når Peter og Johannes ble løslatt fra fengselet hvor de satt, "gikk de til sine egne". Det vi er vitne til på dette bønnemøtet er at Den Hellige Ånd øses ut mens de ber, og de fylles alle av Den Hellige Ånd. Det andre vi merker oss at dette fører til noe: De blir frimodige! Og sist, men ikke minst, dette skjer i en ganske spesiell ramme: Huset hvor de befinner seg, "skalv" (v.31). Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre, må vi være forberedt på det uventede!

Det andre skriftstedet jeg vil nevne er Apg 6,3 og v.5, som handler om utvelgelsen av kirkens aller første diakoner. Hva var kriteriet for å velge dem? At de var godt skolerte og flinke? Nei, kriteriet var at de var fylt med Den Hellige Ånd og hadde et godt vitnesbyrd. Det som fremheves om diakonen Stefanus, han som skulle bli kirkens første martyr, er at han var "full av tro og Den Hellige Ånd."

Så til beretningen om Kornelius og hans hus.

Historien starter egentlig med en viktig detalj i kapittel 9 vers 43:

"Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon."

Dette kan synes å være bare en ubetydelig detalj som forteller om hvor Peter befant seg rent geografisk, men er ikke det. Lukas forteller oss noe svært viktig. Det vi leser er ganske oppsiktsvekkende, sett med jødiske øyne. Garver-yrket sto nederst på rangstigen, og jøder kunne ikke omgås garvere. De drev med dyrehuder, og var dermed å betrakte som urene. Når Peter, som var jøde, ikke bare gikk inn i huset til garveren Peter, men bodde der i flere dager, så sier det meg at Gud hadde forberedt Peter på det tidsskiftet som skjer i og med Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11. Da flyttes fokus fra jødemisjon til hedningemisjon. Evangeliet gis videre til hedningenasjonene. Så selv om det som skjer med Peter i kapittel 10 og 11 er nytt og annerledes og ganske så overraskende, så virker det som om Den Hellige Ånd har forberedt Peter, i og med at han bokstavelig talt trår over dørstokken til denne garveren.

I kapittel 10 introduseres vi for oppfyllelsen av profetien fra Joel, som apostelen Peter siterer fra på pinsedagen:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ..." (Apg 2,17)

Det er den den romerske offiseren Kornelius som har et syn. Senere får Peter oppleve en henrykkelse.

Hva er dette? Dette er Den Hellige Ånds språk! Den Hellige Ånd taler blant annet gjennom syner, henrykkelser og drømmer.

Vi skal se nærmere på dette i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

En glede som ingen kan ta fra oss, del 2

Livet til Frans av Assisi hjelper oss til å forstå forskjellen mellom en flyktig og ofte utvending glede og en djup og bestående lykke.

Årsaken til dette er jo hans radikale omvendelse og etterfølgelse av Kristus. Han er rikmannssønnen som oppgir alt, for å følge Kristus. Han bryter med sitt gamle liv fullstendig. Den viktigste årsaken til den djupe gleden Frans av Assisi opplevde var at han bevisst tok avstand fra alt slikt som tar livsgleden fra oss.

Samtidskritikeren Eric Hoffer har sagt: "Jakten på glede er en av de største årsakene til mangelen på glede."

Jeg tror Hoffer har aldeles rett. I dag jakter mennesker nesten uavbrutt på gleden, og da gjerne i form av å kjøpe det reklamebransjen og den moderne katedralen (les kjøpesenteret) har å tilby oss til enhver tid. I tillegg skal vi more oss ihjel. Døden og livets forgjengelighet er tabu. For å la være å tenke på slikt forsøker vi å stanse aldringsprosessen med kremer, oljer, spa og østens meditasjonsteknikker. Samtidig som vi drikker mer og mer, og reiser til flest mulig steder jorden rundt.

En av biografene til Frans av Assisi, Bonaventura, har sagt:

"Når Frans nå var fri fra alle bindinger til de jordiske begjær forlot han byen; fri var han og uten bekymringer i verden; og skogen gjenlød av hans lovsanger til Gud."

Johannes skriver:

"Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og stolthet over livets goder, er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid." (1.Joh 2,15-17)

Frans av Assisi lærte følgende:

Gleden kommer når vi overlater oss selv i Guds hender.

En glede som ingen kan ta fra oss, del 1

Uavhengig av hverandre har jeg møtt flere mennesker den siste tiden, som forteller at Herren har talt til dem, om den gleden som Herren ønsker skal være en del av våre liv når vi følger i Hans fotspor. Dette har jeg selv opplevd ved flere anledninger, og jeg tenker at Herren må ha noe Han gjerne vil ha sagt i sakens anledning!

I går leste jeg på nytt den profetien som Jesus siterer fra når Han åpner skriftrullen og leser fra profeten Jesaja i synagogen i Nasaret. Riktignok siterte Han bare den første delen, men leser vi videre får vi også med oss dette:

"De sørgende i Sion skal skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd..." (Jes 61,3a)

Etter å ha lest dette, satte jeg meg ned med John Michael Talbots bok om Frans av Assisi (bildet). Hva tror du Talbot skriver om i bokens tredje kapitel? Selvsagt: om gleden!

Han siterer Frans av Assisi som har sagt:

"Det sikreste botemiddel mot alle fiendens tusen snarer og fristelser er den åndelige gleden."

Frans av Assisi hadde den evnen at han kunne bli overveldet av synet av en sommerfugl eller duften av en blomst. En av hans biografer forteller om Frans som ved en anledning ble overveldet av den stille musikken fra en lyre: "Den hellige faderen nøt slik av lifligheten i denne vellydende melodien at han trodde han var blitt forflyttet til en annen verden."

John Michael Talbot forteller i sin bok at en av medbrødrene til Frans la merke til noe spesielt:

"Når Åndens herligste melodi vellet opp i ham gav han uttrykk for det på fransk, og Åndens åndedrag som hans øre oppfattet som en guddommelig hvisken i det skjulte vellet fram med en gledessang på fransk. I blant så vi med våre egne øyne hvordan han tok opp en pinne fra marken og la den over venstrearmen og dro den frem og tilbake, som om han spilte en fiolin, en liten bue bøyd med et snøre, og han lot som han spilte samtidig som han sang om sin Herre på fransk. All denne glede og hensykkelse sluttet ofte med tårer."

Når jeg leser dette tenker jeg på det som skjedde med Jesus da de 70 kom tilbake med gode nyheter etter å ha forkynt Guds rike:

"I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og har åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg." (Luk 10,21)

Det finnes altså en fryd i Den Hellige Ånd. Det er en livssalighet foran Guds trone.

Det er denne jeg tror Herren vil at vi i mye større grad skal ha del i.

Etter himmelfarten leser vi at disiplene vendte tilbake til Jerusalem "med stor glede". (Luk 24,52)

I kommende artikler skal vi se nærmere på hva denne gleden, denne fryden i Den Hellige Ånd, er for noe.

(fortsettes)

I kommende ar