Profetisk: Det kommer en hellighetsvekkelse hvis kjennetegn er tårer

Jeg er blitt så minnet om den profetien Paul Cain (bildet) kom med ett år før hn døde. Her i min oversettelse:

"Dere kommer til å se ting som vil gjøre enkelte av dere målløse i flere dager. Det kommer en gjenoppblomstring av gudsfrykt - det kommer plutselig, uventet og er ikke annonsert. En ny dag er i anmarsj! Det er ingen reprise av noe som har vært - det vil ikke finnes noe å sammenligne det med. Dette vil bli et kjennetegn på den store bølgen Ånden vil sende over hele verden.  Det vil handle om hellighet og rene hjerter - og det vil være bortkastet tid å gjøre folk rede for det som kommer. Dette vil komme PLUTSELIG! Dette vil være en vekkelse som kjennetegnes av tårer, men også av bemerkelsesverdig intimitet med Den Hellige Ånd." (13.februar 2018/Paul Cain/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 6

Som jeg skrev i forrige artikkel er syner, drømmer og henrykkelser, en del av Den Hellige Ånds språk. Livet med Den Hellige Ånd er helt naturlig overnaturlig!

Nesten fra begynnelse til slutt er Bibelen full av drømmer og visjoner, og historien om mennesker som hadde dem. Tar vi bort disse eksemplene mister vi mye av, ikke bare underne, men også den djupe visdommen de representerer. For Gud taler gjennom disse synene og drømmene, og avdekker for oss ofte fremtidige hendelser, som ikke bare berører enkeltpersoner, en nasjon, men også nasjoner. Elihu, en av Jobs venner, sier det slik:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesker får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner Han menneskenes ører og besegler rettledningen de får ..." (Job 33,14-16)

I 4.Mos 12,6 leser vi at drømmer og syner er en naturlig del av en profets liv:

"Da sa Han: Hør nå Mine Ord: Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham..."

I Joel-profetien som apostelen Peter siterer på pinsefestens dag i Jerusalem, kommer dette klart frem:

"Deretter skal det skje at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1)

Så i etterdønningene av pinsen - den tiden vi nå lever i - burde det være helt naturlig overnaturlig at menn og kvinner profeterer, drømmer drømmer og har syner.

Drømmer og syner er av samme slag, den ene i sovende, den andre i våken tilstand. La meg gi deg et eksempel fra Daniels bok:

"I babylonerkongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen ..." (Dan 7,1)

Profeten Daniel snakker om både drømmer og syner som det samme, men de inntreffer enten om natten eller om dagen.

I eksemplet fra Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11, hvor vi befinner oss for tiden i vårt bibelstudium, er det en gudfryktig italiensk offiser som har et syn. Bibelen viser oss at Gud taler gjennom drømmer og syner til alle slags mennesker. De behøver ikke en gang være troende. Profeten Daniels bok gir oss flere eksempler på dette, hvor Gud taler gjennom drømmer i livet til en hedensk konge, og profeten Daniel får tydningen.

I Apg 10 blir vi kjent med offiseren Kornelius, og vi blir kjent med at han på den niende timen av dagen, får et syn. Den niende timen refererer til en av de jødiske tidebønnstimene. Klokken er med andre ord 15.00. I synet får Kornelius se en engel, en av Herrens budbringere. Dette er også en helt naturlig overnaturlig del av nytestamentlig menighetsliv! I vår vestlige kultur handler den kristne troen ofte om læresetninger, og læren er avgjørende viktig, men troen har også en overnaturlig dimensjon, hvor altså drømmer, syner, henrykkelser og engler er en del av det hele.

I mitt personlige liv har drømmer spilt en viktig rolle. Derfor har jeg i mange år ført en drømmedagbok. Her noterer jeg ned drømmen, klokkeslettet og datoen og har alltid penn og papir ved siden av senga, i tilfelle Herren gir meg en drøm. Alle drømmer er selvsagt ikke fra Herren, men noen er det. Selv om jeg ikke alltid forstår hva drømmen handler om, noterer jeg den den og ber over den. Jeg spør Herren vise meg hva drømmen betyr. Dato og klokkeslett kan være viktig å notere, da dette kan ha betydning for å forstå drømmen.

(fortsettes)

Ærlig talt: hva er det som ligger foran oss? Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til R.Loren Sandford. Første del ble publisert i går. Artikkelen er oversatt med spesiell tillatelse av forfatteren, og har copyright:

'Den samme situasjonen eksisterte også på tiden da Jesaja levde. Midt i flommen av unøyaktige profetier, sto Jesaja frem i folkemengden og hadde dette å si: "Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (Jes 8,20) Når Bibelen blir misbrukt, omgått eller ignorert, kan det ikke bli noe lys, ingen nøyaktig åpenbaring.

I det Israel sto overfor en tid ikke ulik vår egen - en tid preget av nasjonalt frafall og forverring - talte Jesaja disse ordene til de trofaste. Det er min mening at de passer perfekt til vår situasjon: "Dere skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folket kaller sammensvergelse. Og det som dette folket frykter, skal ikke dere frykte eller engste dere for. Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel. Han skal bli til en helligdom ..." (Jes 8,12-14a)

Kom dere bort fra frykten som sprer om seg og fra dommedagsprofetier. Slutt med å mate dere med frykt for konspirasjonsteorier om myndighetene og vanhellige skjulte allianser. I kristne kretser, genererer alt snakk om blodmåner og shemitaher spenning og frykt, men skulle ikke vårt fokus heller være på enkel gudsfrykt? Og skulle ikke vi stille spørsmål om hvorvidt disse forutsigelsene virkelig hviler på solid bibelsk og historisk grunnlag? Shemithaer, for eksempel, har å gjøre med jordbruk og omsorg for fattige, med å la jorda hvile hvert syvende år (2.Mos 23,10-11), ikke spesielle økonomiske sykluser. Skulle ikke det i det minste føre til at vi stiller noen spørsmål?  Vil naturlige tegn som oppstår på himmelen virkelig bestemme retningen på våre liv og hva Gud vil gjøre på jorda? Er ikke en slik tro på grensen til astrologi, som er forbudt for en troende? Du må ikke glemme at Betlehemsstjernen ikke fremsto naturlig. Velger ikke Gud heller å handle basert på den relasjonen vi har til Ham? Hellighet? Omvendelse? Lydighet? Ulydighet?

Det kommer vanskelige tider. Det er helt sikkert. Men er tiden for disse endelig fastsatt? Eller er det mulig at de helliges bønner kan forlenge nådetiden, slik at våre hjerter kan vendes mot Gud og menigheten kan være forberedt?

Hvorvidt du finner noen gjenklang i de spørsmålene jeg reiser, skulle vi ikke heller være fortært med en hunger etter hellighet, forvandlet til Sønnens bilde? For de som velger dette fokuset, gir løftet som ble talt til Jesaja oss en lovnad om at uansett hva som skjer rundt oss, vil Herren være vår helligdom. Han vil være vårt skjulested i tider med uro og store behov. Er det ikke på tide at vi justerer vårt fokus og stoler på Herren alene?'

Ærlig talt: hva det som ligger foran oss? Del 1

R. Loren Sandford (bildet) er en profetisk røst med stor integritet, som jeg gjerne lytter til. Med hans spesielle tillatelse har jeg oversatt en artikkel han publiserte denne måneden, og som berører veldig mange av de tingene vi opplever og som vi står overfor i dag.

Dette er et ord vi alle trenger å ta til seg, for vi lever virkelig i en tid med stor forførelse. Jeg tror mange vil finne den svært interessant.

Artikkelen er på grunn av sin lengde delt i to deler:

'Vi lever i en tid hvor vi nærmest opplever et snøskred av profetiske ord og bøker som oversvømmer markedet og både begeistrer og alarmerer Guds folk. Mens mange har kalt meg 'profet', 'pålitelig' og 'jordnær', kan jeg ikke identifisere meg med den profetiske bevegelsen. Jeg har sett for lite av den nåværende profetiske tjeneste som samsvarer med hjertet til den genuine bibelske profetiske tjenesten. Profetiske budskap som gis her i vår nasjon og over alt av anerkjente profetiske røster har alt for ofte falt til jorden, mens mesteparten av de profetiske ordene jeg selv har fått talt over mitt liv og min tjeneste, av anerkjente profetiske røster, har ikke gått i oppfyllelse. 

Enhver våken observatør vet at det store flertallet av profetier om ekstrem undergang og død gitt de siste 20 årene eller mer har ikke gått i oppfyllelse, uansett hvem som har kommet med dem. Det samme er tilfelle med de profetiske ordene om en kommende kulturendrende vekkelse. Menigheter og tjenester som er som fyrlys fremstår på ulike steder midt i det økende mørket, slik som jeg tror Herren har fortalt meg det ville skje. Flammen er blitt tent og ilden brenner, men sjansene for at noe revolusjonerende vil skje som endrer vår kultur som helhet forblir fjernt i beste fall. Alt for mange datoer og tidspunkt da noe skulle skje har kommet uten at noe har funnet sted.

Finnes det nøyaktige profetiske stemmer der ute? Ja! Men det er få som lytter til dem. Elia stod alene. Jesaja var for det meste alene. Jeremia og en håndfull andre stod ganske alene og ble også forfulgt.

En av årsakene til at det er slik handler om vår manglende evne til å tolke og anvende Skriften. Dette gjør oss sårbare for påstander tatt ut av sin sammenheng og blir derfor gjort til noe det aldri var ment å være. I noen tilfeller handler det rett og slett om mennesker som taler profetisk, men som ikke gjør det ut fra Faderens hjerte og derfor talte ut fra sitt kjød, eller fra et hardt hjerte eller ut fra personlige ønsker. Når alt kommer til alt - vi har sett alt for lite nøyaktig og gjennomtrengende profetisk tjeneste i en tid da vi trengte den aller mest. Det har skjedd samtidig med at vi er blitt sårbare fordi vi er blitt utsatt for sensasjonelle krav og en lære helt utenfor Skriften.

(fortsettes)

Lance Lambert er død

Det er med djup sorg jeg har mottatt meldingen om at Lance Lambert (bildet) døde i går kl.15.15, etter lengre tids sykdom. Selve dødsfallet kom veldig plutselig. Han døde fredelig og uten smerter. Det var under et opphold i Hellas i september at han ble syk. Mange har stått sammen med ham i bønn i tiden som fulgte.

Lance Lambert var en svært anerkjent bibellærer. Han hadde et særlig lys over Guds ord når det gjelder Israel og det profetiske ord, og om Menigheten. Selv har jeg hatt gleden av å høre ham en rekke ganger både i Israel og Norge.

Lambert, som var jøde, var en gentleman i ordets virkelige betydning. Han var født i 1931 og vokste opp i Richmond, Surrey, og var bare 12 år når han fikk et møte med Jesus. Lance begynte å studere ved African and Oriental Studies ved London University som forberedelser for å tjene som misjonær i Kina. Han studerte klassisk kinesisk, Mandarin, orientalsk filosofi og det fjerne Østens historie. Den kommunistiske maktovertagelsen gjorde det umulig for ham å komme inn i Kina.

Tidlig på 1950-tallet tjente Royal Air Force i Egypt, og grunnla senere Halford House Christian Fellowship i Richmond, England.

Han oppdaget sine jødiske røtter og ble israelsk borger i 1980, og bodde i sitt eget hjem ved siden av Gamlebyen i Jerusalem, helt frem til sin død. Hans far og mange av hans familiemedlemmer døde alle i Holocaust.

Watchman Nee fikk stor betydning i Lance Lamberts liv. Hans nære medarbeider, Stephen Kaung (100 år), som fremdeles lever og er aktiv som forkynner, sto sammen med Lance Lambert i en rik tjeneste og talte sammen i en rekke konferanser.

I mange år utga Lance Lambert en oppdatering hvert kvartal om det han så skje i Israel og i verden i lys av det profetiske ord.

Lance Lambert vil bli djupt savnet. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å ha møtt ham og få samtalt med ham ved ulike anledninger. Fred over hans gode og vakre minne.

Profeti fra Azuza-street om pinsevekkelsens utvikling

I boken 'Hädanefter blir vägen väglös' nevner Peter Halldorf en tidligst dokumenterte profetiene i pinsevekkelsens barndom, fra Azuza street. Den er virkelig noe å tenke over: 

'I de siste dagene kommer tre ting til å skje med den store pinsebevegelsen: Det kommer til å bli en overbetoning av kraft, mer enn på rettferdighet. Det kommer til å bli en overbetoning på lovsang til en Gud kan ikke lenger ber til. Det kommer til å bli en overbetoning av Åndens gaver, mer enn på Kristi herrevelde'. (Peter Halldorf: Hädanefter blir vägen väglös', Pilgrim 1997, side 108)

Hvordan frelsen kom til hedningene. Del 2

Her er andre og siste delen av artikkelen til Per Faye Hansen:

Jødene har flyktet inn i assimilasjonen med andre folk. De har søkt å gjøre seg ugjenkjennelige ved å bytte navn, men det lykkes ikke. For det står skrevet: 'Når dere vil være som de andre folkene rundt om i landene, skal det aldri lykkes'. (Esek 20,32) Og denne jøden, som Gud ikke lar dø, han står foran oss og vitner bare ved sin eksistens: 'Gud er trofast, når vi er troløse'. Ved sin underfulle bevarelse og gjenreisning demonstrerer Israel ufrivillig Guds uforskyldte nåde og evangeliet om FRELSEN uten lovgjerninger. Også på denne måten kommer frelsen fra jødene. Og skulle ikke vi juble - og prise og love Gud for dette EVANGELIUM?

Også vi er stadig utro og vantro - og når Gud tross jødenes troløshet likevel er sitt folk trofast og barmhjertig, så tør også vi be: 'Gud, vær meg troløse synder, nådig!' Og når Israel blir forfulgt, da vet vi at utvelgelse betyr forfølgelse i denne verden, både for jøder og kristne, som Jesus selv sa: 'Dere vil bli forfulgt og hatet'. For de utvalgte - både jøder og kristne - gjelder det at de er og blir pilegrimer og fremmede i denne verden - stadig underveis.

Det henger sammen med at denne verden i sin nåværende tilstand er ufrelst og samfunnet alt annet enn rettferdig. Det minner oss om at historien ennå ikke er avsluttet, men at vi står midt i et stort drama, antagelig foran siste akt! Jødene fører oss inn i spenningen mellom det som er kommet og det som snart skal komme. For vel er Guds rike begynt ved Jesu første komme, men det blir fullt ut virkeliggjort først ved Hans gjenkomst. Og FRELSEN SKAL KOMME FRA JØDENE også i endetidens aspekt.

For frelsen gjelder mer enn bare synd og nåde, rettferdiggjørelse og helliggjørelse for den enkelte troende. Israel er en levende påminnelse om Guds store riksplan og oppfyllelsen av den bønn Jesus lærte oss å be: 'Komme ditt rike! Skje din vilje, som i himmelen, så også på jorden!' I verdens-gjenfødelsen, som også Jesus talte om, skal Guds rike virkeliggjøres med fred og rettferdighet på denne jord! Den Messias som jødene vener, er den samme som skal komme igjen til de kristne! Og Israels antagelse av ham skal bli som liv av døde. Da blir 'Israels fylde' så meget mer en rikdom for verden. Og det blir klart for alle at Davids falne hytte er blitt gjenreist for at alle folkeslag skulle søke Herren!

Hvordan kom frelsen til hedningene? Del 1

Per Faye Hansen (bildet), grunnleggeren av Karmel Instituttet hører med blant de som bærer hederstittelen 'rettskaffen blant hedningefolkene'. Det skjedde post mortem i 2007. Faye Hansen hjalp flere titalls jøder med å flykte til Sverige under krigen.

Hans datter, Gro Wenske, utgir bladet 'Israels Røst'. I det siste nr - nr 7/8 - publiserer hun en artikkel av faren som jeg synes er så viktig at den bør studeres av langt flere enn de som abonnenter av dette bladet. Her følger et utdrag av artikkelen. Andre del publiseres i morgen.

I Rom 11,11 står det: 'Ved Israels fall er FRELSEN kommet til hedningene' - nemlig fra jødene - sier Paulus. Ordet som er oversatt med 'fall' burde heller være 'snubling'. For med 'fall' regnes det med at den det gjelder ikke kan komme seg på beina igjen. Og det er det som menes her! Ved jødenes snubling, som de atter skal reise seg fra, er frelsen kommet til hedningene. Dermed er det sagt at ikke bare vår Bibel, men også selve frelsen har vi fra jødene.

Paulus sier at 'kirken er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll - altså: jøder og atter jøder! Hva ville det vel blitt med Europa, dersom ikke jøden Saulus fra Tarsus i sin tid hadde hørt og adlydt den guddommelige stemmen, men blitt i Asia eller dratt til Afrika? Det er en teoretisk mulighet - og svaret lyder: Sannsynligvis ville vi da vært i samme situasjon som visse folk i det indre Afrika og Asia: på kne for steiner og trær for å tilbe dem! Men fordi jøden Saulus var lydig mot det himmelske syn og brakte evangeliet til Europa, er alt blitt annerledes.

Antagelig som en 'typisk jøde' sto han overfor hellenismens glans og herlighet på Areopagos i Athen - med Den Hellige Ånd som eneste våpen.! Overfor en verden av avgudsdyrkelse og hedensk filosofi sto han alene - i Israels Guds og Messians navn. Han visste hva det gjaldt og hvem han kunne stole på! For han var ikke i tvil om at roten bærer ham - dvs FRELSEN KOMMER FRA JØDENE!

Men vi hedningekristne av i dag har ofte glemt denne setningen fra Rom 11: 'Roten bærer deg', sier apostelen. Legg merke til at han sier ikke: 'Roten bar deg'. Det står i presens og gjelder nåtiden! Inntil idag er det denne jødiske roten som bærer den sanne kristenhet. De fleste bibeltolkere er enige om at roten bare kan bety Israel, fordi tankegangen i hele sammenhengen ikke tillater noen annen tydning. Men selv om roten skulle stå for Jesus Messias, så er Han den siste legemliggjørelse av Gudsfolket Israel.

Paulus sier til de hedningekristne i Rom: 'Ros deg ikke mot de naturlige greinene! For det er dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!'

Bare slik kan vi forstå hvorfor jødene fortsatt stadig eksisterer og må vedbli som folk. For frelsen er ikke bare kommet fra jødene en gang, men kommer stadig fra dem! Derfor betyr jødene for oss både en anklage, en utfordring  og en lære, som ikke lar oss komme til ro. Stadig står jødene foran oss og minner oss om Guds suverene nåde og frie utvelgelse! Mange jøder ville gjerne overlate utvelgelsen til andre, men sitt kall og sine nådegaver angrer Gud ikke. 'Etter evangeliet er de fiender for vår skyld - men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld' (Rom 11,28) Hvem kan lodde disse dybder i Guds uransakelige visdom?

(fortsettes)

Les om hvordan Gud talte gjennom profetiske budskap og forberedte de kristne i Kairo på det som skulle skje

En pastor for en stor menighet i Kairo, med nær forbindelse til Scripture Union (Bibelleseringen), forteller at Gud talte til menigheten mange ganger om at de måtte forberede seg på at noe ville skje i nær fremtid.

"Hva det dreide seg om, ante vi ikke, og vi kunne aldri ha forestilt oss at det skulle handle om noe så kolossalt som det som skjer nå," forteller pastoren, som av sikkerhetsmessige grunner er anonym. (Om du klikker på bildet får du en viss anelse av den store folkemengden som har vært samlet i Kairos gater.)

"Først av alt vil jeg få uttrykke min takk til Herren for kirkebygget vårt som er lokalisert rett ved siden stedet hvor de verste konfrontasjonene har skjedd, er uskadet. To regjeringsbygg som ligger like i nærheten er ødelagt. For tiden er vi ikke i stand til å komme oss til kirkebygget vårt," forteller den egyptiske pastoren.

Han forteller at de tre siste månedene før opprøret begynte hadde menigheten intensivert bønnekampen. Bønnesamlingene ble ledsaget av 40 dagers faste. 1200 deltok i denne bønne- og fastekampanjen! Menigheten fikk høre flere profetiske budskap om det som skulle skje.

"Det var veldig tydelige ord som omhandlet en stor forandring som skulle skje i 2011. På 1.nyttårsdag fikk vi et veldig tydelig ord fra 2.Mos 34,10, at Han vil gjøre ting som ingen har hørt om før i vårt land. Følelsen vi satt igjen med må ha vært den samme som Ester hadde, at vi var i stor fare samtidig som vi kunne få oppleve stor seier, og at Herren hadde satt oss i posisjon for 'en tid som denne' (Est 4,14)," forteller den egyptiske pastoren.

Menigheten holder nå på med å sette opp aksjonsgrupper som kan hjelpe til med medisinsk hjelp, rydde gater, dirigere trafikk etc, i det kaoset som nå hersker i Kairo.

En forunderlig profeti om Egypt i endetiden

Midt oppe i alt det som skjer i Egypt i disse dager, hvor nyhetsbildet preges av uroen som kan ende i borgerkrig, la oss ikke glemme hvilke sterke løfter Gud har gitt til Egypt!

Hos profeten Jesaja heter det:

"På den dagen skal fem byer i landet Egypt tale Kanaans språk og sverge ved hærskarenes Herre. En av dem skal kalles Ir-Haheres. På den dagen skal det være et alter for Herren midt i landet Egypt, og en støtte for Herren ved grensen. Den skal være et tegn og et vitnesbyrd for hærskarenes Herre i landet Egypt. For de skal rope til Herren på grunn av undertrykkerne, og Han skal sende dem en Frelser og en Stridsmann, og Han skal utfri dem. Da skal Herren bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren på den dagen, og de skal tilbe Ham med slaktoffer og gjødeoffer. Ja, de skal avlegge løfte for Herren og holde det. Herren skal slå Egypt, Han skal slå, men også lege. De skal vende om til Herren, og Han skal bønnfalles av dem. På den dagen skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene sammen med assyrerne. PÅ DEN DAGEN SKAL ISRAEL VÆRE EN AV TRE SAMMEN MED EGYPT OG ASSYRIA, EN VELSIGNELSE MIDT PÅ JORDEN, SOM HÆRSKARENES HERREN VELSIGNER OG SIER: VELSIGNET ER EGYPT MITT FOLK, OG ASSYRIA, MINE HENDERS VERK, OG ISRAEL, MIN ARV." (Jes 19,18-25)

La oss holde frem dette ordet når vi ber for Egypt og det som skjer der i dag, og minne Herren om Hans ord og Hans løfter. De løftene gjelder ikke bare Israel, men også Egypt!

Helligåndens gjerninger blant de første kristne - vi kan ikke gå for noe mindre

Jeg blir aldri ferdig med å lese Apostlenes gjerninger. Den første kristne tiden fascinerer meg på så mange måter. Så full av liv som den var. Men egentlig burde boken hete: Helligåndens gjerninger - for det er Åndens gjerning vi hele tiden er vitne til. I denne første tiden avløste den ene Åndens åpenbaring den andre. Evangelisten Lukas viser oss hvordan Guds store frelseshistoriske inngrep blir etterfulgt av åpenbarelser gjennom Den Hellige Ånd. La meg gi deg noen eksempler:

Jesus åpenbarer seg for evangelisten Filip og ber ham bryte opp fra en vekkelse i Samaria, for å finne en enslig mann som kan skal forkynne evangeliet for. (Apg 8,29) Gjennom åpenbaring gjør Ĥelligånden det kjent for apostelen Paulus at han skal dra til Jerusalem for å delta i apostelmøtet der. (Gal 2.2). Den Hellige Ånd åpenbarer seg gjennom et syn og senere gjennom en stemme for apostelen Peter og sier at denne skal dra til Kornelius (Apg 10,19-20) Det er Den Hellige Ånd som viste Paulus at han ikke skulle dra til Bitynia, men lar en mann vise seg i et syn og ber ham dra til Makedonia i stedet. (Apg 16,7 flg)

Når Paulus kommer til Korint gir Den Hellige Ånd seg til kjenne i et syn der Herren taler til Paulus og oppfordrer ham til å holde ut, i det Ånden sier: "For jeg har mye folk i denne byen." (Apg 18,9 flg) Paulus opplever også å bli henrykket for så å høre Jesu ordre om å gå til hedningene for å forkynne evangeliet for dem (Apg 22,17 flg).

I en storm taler Den Hellige Ånd til Paulus, og gir ham forsikringer om at han ville bli reddet og nå frem til Rom.

Misjonsreisene - ja, hele den nytestamentlige misjonshistorien - er nøye knyttet sammen med umiddelbare inngrep av Den Hellige Ånd. I enkelte tilfeller gir Ånden helt konkret ledelse for hva som skal skje helt ned til minste detalj:

"Det var en disppel i Damaskus ved navn Ananias. Og til ham sa Herren i et syn: 'Ananias!' Og han sa: 'Her er jeg, Herre.' Så sa Herren til ham: 'Reis deg og gå til gaten som kalles Den Rette, til Judas' hus, og spør etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se han ber. Og i et syn som han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han skal få synet igjen.' Da svarte Ananias ..." (Apg 9,10-13a)

Jeg tenker: Hvorfor skal vi gå for noe mindre enn dette? Hvorfor skal ikke de samme tingene kunne skje i blant oss og med oss? Peter siterer jo profeten Joel på pinsfestens dag hvor det heter:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine slaver og Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere." (Apg 2,16-18)