En drøm

 I en drøm natt til 5.august 2025 befant jeg meg i en by. Noen ga meg en rund boks som inneholdt godsaker. Den så innbydende ut, men når jeg åpnet lokket kom det en strøm av fluer ut. Det var lag på lag med fluer, en uendelig mengde. Det nyttet ikke å ha på lokket igjen. Jeg fjernet meg derfra, og da kom det en strøm av ørsmå insekter som spant et nett rundt meg. De angrep og særlig rundt beina. Jeg holdt på å falle og klarte så vidt å bevege meg framover.

Jeg har tenkt mye på denne drømmen i etterkant, og tankene mine går til den fjerde landeplagen egypterne ble utsatt for i 2.Mos 8,20-32. Les gjerne dette skriftavsnittet i sin sammenheng. Vi tar med vers 21: "For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere og ditt folk og dine hus. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ja, også jorden de står på."

Men det fantes et unntak: "Men på den dag vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk." (v.22-23)

Fluer tiltrekkes av råte og søppel. Det symboliserer forfall og at noe brytes ned. Noe vi opplever som frastøtende, urent, i motsetning til det rene og hellige. Fluer kan være utrolig irriterende, særlig når du er på tur og de svermer rundt deg og flyr i ansiktet på deg.

Men vi merker oss at Gosen ble ikke rammet av Guds straffedommer mot Egypt. I Åpenbaringen 18,4 oppfordres Guds folk til å komme seg ut av Babylon: "Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom fra henne, mitt folk! For at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder når like til himmelen, og Gud har har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger.

En ny sesong i livet ditt

 Drøm natt til søndag 16.februar 2025: Jeg bodde på et hotell. Mens jeg var ute en dag og kom tilbake, hadde noen andre flyttet inn på rommet mitt. Jeg måtte rydde og flytte ut. Andre skulle ta over rommet. Jeg beveget meg inn i noe nytt og ukjent.

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren 3,1, og det er Gud som "fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14) I engelske bibeloversettelser brukes ordet 'seasons' - sesonger eller årstider. I Salme 74, 16-17 leser vi: "Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem."

Selv om sesongene eller årstidene skifter forblir din kjærlighet.

Årstidene er forskjellige. Vi sår ikke om vinteren eller høster om våren! Det er forskjellige faser i livene våre. Å gjøre noe i en feil sesong skaper frustrasjon.

Å forstå tider og sesonger i livet ditt handler ikke bare om tålmodighet, men om å skjelne.

Det er en tid for hvile, slippe taket. Gud handler også i uproduktive faser av livene våre. Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine. Disse fasene er uproduktive i våre øyne, men ikke i Guds. Å bli satt til side, handler om å bli forfremmet! 

"Gud gjør sin djupeste gjerning i oss i våre mørkeste dager." A.W.Tozer

En overgang fra en tid til en annen krever overgivelse. Hensikten med de ulike sesongene vi opplever er å få djupe røtter.

Spør deg selv: Hva lærer jeg i den skjulte sesongen av livet mitt? Svar: "Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet..." (Kol 3,3-4)

Alle sesonger krever hvile og restaurering! Jesus hvilte! Han trakk seg tilbake til øde steder. Til sjøen. Til fjellet. Til ødemarken. 

En overgangsperiode er en tid for læring og vekst og modning. Gjør ikke motstand. Slipp taket!

Vær oppmerksom i den sesongen du befinner deg i. Ta deg tid til å reflektere, skrive ned - hva kan du lære? Hvilke muligheter åpner seg nå som ikke var der i forrige sesong? Hvilke dører stenges? Hvilke nye relasjoner og vennskap gis deg? Hva må endres, tilpasses? Hva gjør du med rastløsheten din?

Forsøk å gi slipp på den forrige sesongen! Det er ikke sikkert du kan ta med deg ting fra den. Du beholder jo ikke vinterklærne på om sommeren. Det skulle ta seg ut! Votter, skjerf og dunjakke i 25 varmegrader. Guds plan og hensikt med deg er alltid fullkommen.

Drømmer om evige dører så ærens konge kan dra inn

 Jeg drømmer mye om dører og porter for tiden, om dører og porter som åpnes inn til nye landskap. Men jeg skal ikke dele noen av dem, de er for personlige. Det er likevel forunderlig hvor ofte Bibelen nevner porter og dører. I Åpenbaringen 4,1 leser vi: "Deretter så jeg - og se, en dør var4 åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette." 

I Salme 24,7 heter det: "Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren, sterk og veldig. Herren, mektig i strid. Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela." (Salme 24,7-10)

Så har vi løftet gitt til Kristi menighet: "...så vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." (Matt 16,18) 

Og sist men ikke minst har vi kap 10 hos Johannes hvor det snakkes om at Jesus er døren: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og ut og finne føde." (Joh 10,9) 

Ånden og bruden sier: Kom! En drøm

 Noe av det aller siste jeg gjør før jeg legger meg til å sove, er at jeg ber om å drømme drømmer inspirert av Den Hellige Ånd. For vi leser i Joel-profetien om Åndens utøselse i endens tid, at "de gamle blant dere skal ha drømmer" og i Jobs bok 33,14-6: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

I natt drømte jeg at jeg besøkte en liten forsamling i Norge. Når jeg ba Gud for et ord for denne forsamlingen, opplevde jeg at jeg skulle tale over Åpenbaringen 22,17: "Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la han si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!" I denne forsamlingen var det flere som responderte med djupe bønnesukk når disse ordene ble lest. Jeg merker meg ordene: "Og den som hører det..." Det minner meg om de profetiske ordene til de syv forsamlingene som nevnes i innledningen til Åpenbaringsboken: "Den som har øre han høre hva Ånden sier til menighetene."

Når jeg sto på badet i dag tidlig, tok jeg fram mobiltelefonen og satte på You Tube og lot denne kanalen foreslå hva jeg skulle lytte til. Det første valget den gjør er å velge ut Joshua Aaron: Spirit and the bride, come! Tilfeldig? Nei, absolutt ikke. Jeg pleier å velge ut et bibelord for hvert år som et minneord. Tro om det ikke er, Åpenbaringen 22,17 som er temaet mitt for 2025.

Drømmen om en løve

     |I natt drømte jeg om en løve. Først var den skremmende å se til, og den var såret. Et blødende sår fra dens side, som om den var stukket av et spisst trestykke. Den vandret gatelangs inn i en by. En mann gikk foran og likesom banet en vei foran den. Når den brølte rystet alt rundt den, men i sporene etter den blomstret det. De vakreste blomster. Den bar med seg liv og legedom til folkene.

En drøm om et angrep på Kristi kropp

 Natt til mandag 18.mars 2024 drømte jeg at jeg åpnet en eske. Da esken ble åpnet kravlet det med ekle skapninger - ormer, edderkopper, mest skorpioner og dyr jeg aldri har sett maken til som spant. Mange forsvant ut av esken. Mange på gulvet. Med ett var alle borte.

Etter en tid oppdaget jeg svarte felt på gulvet, og da jeg bøyde meg ned så jeg et mørkt nett av spindelvev og under dette dekket kravlet mange av disse uhyggelige skapningene med klør, tagger og redskap til å stikke med. Så angrep de kroppen til en som sto der. Noen stakk, andre skjærte, andre saget.

Da la jeg merke til noe underlig: noen gikk til angrep på et ark og spiste opp bokstavene. Andre spant et mørkt dekke over øynene. Deretter ble munnen taus. 

Jeg tyder dette som følger: dette er et pågående og fremtidig angrep på Kristi kropp. Det jeg så var urene ånder. La dere ikke forføre! I 2024 vil det bli mer forførelse enn noensinne. Urene ånder er sluppet løs. 

"Ha ingenting med dem å gjøre, for en gang var dere selv mørke, men nå er dere lys, i Herren - så vandre da som lysets barn - og lysets frukt er all godhet og rettferd og sannhet - så finn ut hva som er Herren til behag, og ta ikke del i mørkets golde gjerninger, men avslør dem heller, for det de bedriver i det skjulte, er det en skam bare å nevne, men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor nøye etter hvordan dere lever, ikke som ukloke, men som kloke, så dere nytter den tiden som er gitt, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men lær å forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,7-17)

En drøm

 Natt til 29.februar i år drømte jeg om en bjørn. Jeg så den ikke, bare stedet der den hadde ligget for å sove. Kjente at den var veldig nær, kjente lukten av den.

Så forandres scenen foran meg. Jeg befinner meg langs en vei. Plutselig dukker det opp to underlige skikkelser, som dverger å se til. De begynner å danse rundt meg. Det er en av hvert kjønn. de to skapningene begynner å håne og latterliggjøre meg. Så drar de to skapningene meg med til et hus. Det eneste møbelet i dette huset, var en stor seng. De vil at jeg skal legge meg i den store, komfortable sengen og sove.

Jeg bråvåkner av drømmen og kjenner en uhygge. 

En forunderlig drøm

 

Natt til onsdag denne uken hadde jeg en forunderlig drøm. Det hele begynte med at jeg så en gruppe mennesker. Alle hadde en ting til felles: de hadde problemer med hjertet. Og jeg skulle gå etter hjelp. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg rundt en sving og da forandret landskapet seg fullstendig foran øynene mine. Det første jeg la merke til var at fargene var så annerledes, så klare, så djupe. De kan ikke beskrives. Luften var klar. Jeg så fjell, innsjøer, skoger. Etterhvert som jeg beveget meg inn i landskapet, begynte jeg å stige oppover, men jeg ble ikke sliten. Oppe på et høydedrag åpnet landskapet seg enda mer: et spektakulært syn! Nedenfor meg et hvitt dalstrøk, omkranset av høye fjell, så blendende vakkert at det tok fullstendig pusten fra meg. Og på himmelhvelvingen over lekte nordlyset seg. Det var en forunderlig opplevelse. Jeg gikk, jeg løp og jeg var fullstendig fri. Jeg har aldri sett noe lignende, verken i våken tilstand eller i drømmer.

I drømmen så jeg tre klokker

I drømmen ble jeg vist tre klokker. Alle viste forskjellig tidspunkt, men før jeg rakk å merke meg klokkeslettene ble klokkene fjernet en etter en. Selve tidspunktene klokkene viste ble holdt skjult for meg. Men jeg visste med ett at de hadde noe å gjøre med tiden vi lever i og Guds planer.

Flere profetiske røster jeg kjenner, og som har integritet, har kjent at tiden fra Løvhyttefesten og frem til påske neste år, først og fremst er forbedernes tid. Jeg har lenge kjent på at tiden vi lever i er som Josefs profetiske drøm, om de syv gode årene som skulle etterfølges av syv magre år. Vi er i en forberedelsestid, en tid av store rystelser  - hvor alt i følge Guds ord - skal rystes og rokkes. Dette er en tid som Jesus kaller fødselseveene.

Det er en tid for alt, sier Guds ord. 

Herren er på tronen. Han har i sin store uutgrunnelige visdom fastsatt tider og stunder:: "... fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14)

Alt hviler i Guds hender.

De gamle blant dere skal drømme drømmer

Bibelen er full av historier om drømmer, og om mennesker som drømte dem. Åndens tid -som er nå - skal kjennetegnes blant annet av dette: "Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1) Måten Gud veveer sammen symboler og forvarsler gjennom profetiske ord, drømmer, syner, bilder, ja, selv den menneskelige historien på er forunderlig. Gud skriver historien på samme måte som han forfatter andre former for åpenbaring, ved at Han benytter et språk som er så fullt av symboler og kraftfulle metaforer. 

I 4.Mos 12,6 leser vi følgende, som bekrefter det jeg har skrevet: "Hør nå på hva jeg har å si dere: Når det  gjelder en profet som dere, så gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syner og taler md ham i drømmer."

Vi finner det samme i Job 33,14-16: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

Gud talte til Farao i en drøm som bare Josef kunne tyde. Det samme skjedde med Nebukadnesar og profeten Daniel. Josef av Nasaret, hadde også en drøm om sin trolovede, Maria, hvor engelen sa til ham: 'Gift deg med denne jenta!' Den drømmen forandret Josefs liv, fordi forut for denne drømmen, var han i tvil om hennes graviditet. De såkalte 'tre vise menn' ble advart i en drøm mot å ha kontakt med kong Herodes. Senere, hadde Josef en annen drøm hvor han får instrukser om å ta med seg Maria og Jesus og flykte til Egypt. Dette var veldig praktiske, men svært profetiske drømmer som inneholdt virkelig åndelig kraft til å skape forandring.

Vi leser i Daniel 1,17 om profeten Daniel: "Daniel forsto seg også på alle slags syner og drømmer." Denne Åndens nådegave trenger vi også i dag. (bildet)                                                                               

En profetisk drøm

Når disse linjene skrives har jeg så vidt våknet av denne drømmen, jeg tror Gud gav meg denne natten.. Noe av det siste jeg gjør før jeg legger meg til å sove, er å be Gud la meg drømme drømmer som har med Guds rike å gjøre. Dette er hva jeg drømte:

Jeg så et stort moderne kirkebygg. Det var strømlinjeformet. Skinnende rent. Men de som befant seg der virket døde. De var levende, men helt mekaniske. Alt var moderne, og alt som ble sagt fra talerstolen var tidsriktig. Det var få til stede.

Så kom en mann bort til meg, han viste vei til kjelleren. Han ba meg om å følge ham, men være forsiktig, så vi ikke tiltrakk oss oppmerksomhet. Kjellerdøra var låst, og det var vakter der. Nå kom jg til et svært stort rom, med massevis av mennesker. Noen satt, noen lå, noen sto. Det fantes mange med sår, noen blødde, noen gråt. Det så ut som en slagmark. Men sangen, dere, sangen! Det ble sunget gamle vekkelsesanger, seiersanger, det var liv! Men alt var som en slagmark. Jeg så flere skinnende skikkelser, noen bar rustninger, de hadde tatt av hjelmen, men sto fortsatt med sverdet i hånden. De kom rett fra en kamp, og hvilte.

Det var to ting jeg la merke til: ingen fikk da bilder, og ingen fra de som befant seg i det strømlinjeformede lokalet fikk slippe inn.

Det er ingen tvil om at begge lokalene tilhørte en kirke. Den førstnevnte var moderne, men helt steril, og alt som ble sagt var tilpasset tidsånden. Alt i den andre menigheten var brukt, slitt, gammeldags, blodig, ssom e sto midt oppe i kamp og strid - men der var det seiersrop.

Billedtekst: Fra den amerikanske borgerkrigen.

Gud kom i morgengryet

Etter flere timer med intense kroppslige smerter natt til lørdag, hadde jeg en forunderlig opplevelse i daggryet. Guds hellige nærvær kom inn i rommet. Smertene var borte. Jeg lå helt stille i sengen, og begynte så å drømme, eller var det et syn? Jeg vet ikke: 

Jeg befant meg på en skole. Det var eksamen. Flere av elevene hadde skoleuniform, og den ene etter den andre kom gledesstrålende ut av klasserommet. De hadde bestått eksamen. Alle sa det samme: 'Så lett det var. Prøven var ikke vanskelig i det hele tatt. 

Så var det min tur. Jeg synes ikke prøven var lett. Den var faktisk veldig vanskelig, og jeg klarte ikke å besvare et eneste spørsmål. Men jeg var ikke lei meg. så skjer det merkelige Jeg var fylt av en ubeskrivelig glede. Guds nærvær var påtagelig, og et sterkt lysskjær kom over meg og satte seg på meg. Flere av elevene kom bort til meg, og noen av dem begynte å ta på meg, og de ble med ett så berørte at de gråt. Det var som om det løsnet deler av meg og som de som berørte meg fikk del i. 

Dette skjedde mens jeg opplevde meg selv svært skrøpelig, nesten som om jeg skulle gå i oppløsning. 

Nå, flere timer etter denne sterke opplevelsen, mens disse linjene skrives, er smertene tilbake, ikke så intense som denne natten - men sødmen etter dette nærværet av Gud fyller meg fortsatt. Da kommer meg til å tenke på ordene i 2.Kor 3,5-8:

"Ikke så at vi selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?"

Vi må ikke sette vår lit til redskapnene >Gud bruker, men til den herlighet Gud så nådefullt har tillatt dem å bære.

Profeti i baksetet på en bil

Jeg har aldri profetert i drømme før - før nå! Jeg satte meg ned og sovnet der jeg satt i stolen i dag formiddag. Så begynte jeg å drømme. Jeg befant meg i en norsk by. Så ser jeg bilen til noen jeg kjenner, som har arbeidet som misjonær i mange år. Bilen står ulåst, og av en eller annen grunn får jeg en tilsyndelse om å sette meg i baksetet. Der sovner jeg, og våkner ikke før bilen er underveis med kvinnen ved rattet. Jeg lurer på hvordan jeg skal få sagt at jeg befinner meg i baksetet på bilen hennes, mens hun kjører, og ikke skremmer henne?

Så hører jeg meg selv si - med rolig stemme: "... (kvinnens navn): Jeg har en hilen fra Herren til deg!"

Kvinnen skvetter ikke, rolig kjører hun bilen til side og sier: 

"Jeg er blakk!"                                                                                                                                          

Jeg forstod med det ssamme hva hun mente. Hun var tom, manglet frimodighet, følte seg liten.

Da hører jeg meg selv si:

"Det er ikke over, (og så kvinnens navn), Herren har fremdeles bruk for deg!"

Så våkner jeg. 

Da bestemmer jeeg meg for å ringe henne dette gjaldt. Hun ble oppmuntret, denne kalde 1.maidagen, med snø i lufta. 

I natt drømte jeg at jeg var naken - og avslørt

 I natt drømte jeg at jeg var naken under et møte med trossøsken som led mye for Kristus. Jeg var til stede på et møte med en undergrunnskirkee et eller annet sted i verden. Vi var få til stede i et ganske stort rom. De sang ikke, bare fremsa ordene stillferdig for ikke å vekke oppmerksomhet. Da opppdager jeg til min store forskrekkelse at jeg er helt naken. Alle de andre har klær på. Jeg kjenner meg avslørt, utilpass og leter febrilsk etter noe å kle min nakenhet med. 

Da oppdager jeg plutselig en Bibel liggende på et bord, og jeg hører ordene: "Kle deg i Ordet"

Jjeg reiser meg skjelvende, går bort til bordet, tar tak i Bibelen og kryper 'opp i' Ordet og skjuler min nakenhet.

Når jeg våkner minnes jeg ordene fra Åpenbaringen: "Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig, og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og skjule din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se."

En drøm

Det har vært tunge dager i de siste ukene, med mye mismot. En konstant høyfrekvent lyd i venstre øre har tatt det meste av energien. Dette kan skyldes smertedempende medisin jeg står på for Parkinson, og jeg har nå kuttet de ut. Det har dempet noe av øresusen, men helt borte er den ikke. Utfordringen nå er at jeg ikke har noe smertestillende jeg kan ta, og det øker smertenivået mye. Å stå i store smerter er ikke greit. Så du forstår at det er grunner for å bli fortvilet.

Natt til lørdag hadde jeg en underlig drøm, som jeg vil dele med dere:

Jeg drømte at jeg la ut på en reise. Det var bekmørkt ute. Et unaturlig mørke. Absolutt ingenting å se. Så med et brøt solen frem, og hele landskapet var svøpt i solskinnet. Det var strålende vakkert. Jeg kjørte på en kjent vei mot et kjent mål, men bestemmer meg underveis for å ta en annen vei. På den rotet jeg meg bort, og kjørte av veien fordi jeg var uoppmerksom. Tilbake på veien stanset jeg i en by, og inne på et kjøpesenter satte jeg meg på en kafe. Ved et bord satte jeg meg for å synge. Jeg sang for meg selv: "Vandrer jeg viden om, solen går ned, mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. I mine drømmer jeg finner til deg dog vei, nærmere deg min Gud, nærmere deg!"

Med ett blir jeg var en eldre dame som står ved siden av meg. Jeg kjenner henne igjen. Hun har vært død i mange år nå. Hun heter Solveig. Da sier hun: syng for meg! Og så synger jeg: "Stigen jeg skuer reist mot himlen opp. Englene ferdes der mot høyest topp. Nåde er all din vei, oppad den fører meg. Nærmere deg min Gud, nærmere deg!"

Så ser Solveig opp med sitt vakre smil: Bjørn Olav, du er ikke alene! Vi er mange som er med deg!

Så går Solveig, og jeg er alene ved bordet. Jeg reiser meg, griper trillekofferet min. Reisen min er ikke over. I det jeg går ut døra ser jeg en gruppe nonner. De smiler til meg. Jeg kjenner dem alle ved navn. De sier til meg: Våre bønner følger deg! Jeg er omgitt av engler.

Idet jeg går ut døra ligger det et vakkert landskap foran meg med bølgende kornåkre klare for innhøsting.

En underlig drøm om Russland

I natt drømte jeg om Russland, et land jeg har besøkt flere ganger og hvis folk jeg elsker. Russlands invasjon av Ukraina går veldig inn på meg, og jeg har skrevet om krigens brutalitet en rekke ganger. blant annet etter drømmen jeg hadde om byen Mariupol, noen dager før byen ble inntatt av russiske soldater og som jeg skrev om før det skjedde. Men det er ikke det denne drømme handler om:

I drømmen var jeg på reise i Russland. Hvor vet jeg ikke. Det var i utkanten av en by. I jordbruksområdene. Jeg var invitert av noen troende på stedet for å plukke frukt. Da vi kom frem var det bugnende hveteåkre og frukthager, men det var noe merkelig med dem. Alt var pakket inn i plast. Det inntrykket jeg fikk var at hveten og frukten var snart moden, men ikke klar til å høstes inn. Det var enorme mengder. 

De jeg var sammen med var like forundret som meg. Vi fikk til en skråning like i nærheten, for å plukke bær. Det var ganske skrint, men det var noen bær her og der. Da så jeg det! Store maur, nesten overdimensjonerte, var over alt. De spiste bærene. De skapte frykt hos de som så dem. Noen steder kravlet de i store klaser. De var vemmelige å se på, og de fråtset i bærene. 

Da jeg våknet av drømmen ble jeg liggende lenge å tenke. Da kom jeg til å tenke på noen ord fra Åp 14,15-16: 

"Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet, for høsten på jorden er fullmoden. Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet..."

Det er tydelig at vi står innfor en stor innhøstning i Russland og Ukraina, og at høsten har sine fiender. La oss be.

Drømmen om retreaten i et russisk-ortodoks kloster

I natt drømte meg om at jeg befant meg i et russisk-ortodoks kloster. Noen timer etter at jeg våknet er det som om jeg ennå rent kroppsli kjenner på den stillferdige, men likevel så intense bønneatmosfæren. Som om alt er mettet av bønnen og Gudsnærværet. 

I drømmen var jeg på en form for kombinert leir og retreat, eller skal jeg heller bruke ordet 'arbeidsfellesskap'. La meg forklare: Da jeg våknet (i drømmen) -  jeg sov i klosteret - gikk jeg fra rom til rom, og over alt var det mennesker som ba. Alene eller i grupper. I andre rom var det små grupper av deltagere på retreaten som øvde på korsang. Inne i kirkerommet var det mennesker som hadde søkt stillheten. Der la jeg merke til at mange av deltagerne hadde hengt av seg sine små, personlige kors. De hadde hengt dem på et stort kors inne i kirken, eller lagt dem på bord rundt omkring. Det var som om hvert kors ble badet i den stadige pågående bønnens atmosfære. Når den deltageren som eide korset kom inn i kirken, gikk han bort og hengte det rundt nakken sin igjen. Så stilte han eller hun seg rundt det store korset, eller falt på kne eller la seg rett ut på gulvet. Alt var som badet i et forunderlig Gudsnærvær. 

De som deltok på denne retreaten var fra forskjellige sammenhenger. Deres kjennetegn var at de alle bar kors - som små korsbærere - og alle levde med i bønnen og lovsangen og var samlet rundt det store korset: Kristus. 

Tenk vekkelse! Tenk mirakler! Tenk ild!

Denne helgen var jeg i California med vennene våre, Jim og Andrea Lafferty, og forbedere fra hele staten. Gud har ikke gitt opp California. Jeg var der for å oppfylle noe av det Den hellige ånd har vist meg i de siste drømmene, hvorav en vil jeg dele om et øyeblikk.

Etter en mektig gudstjeneste i Costa Mesa dro jeg søndag morgen til Azusa Street for å fordjupe meg i det som skjedde da Den Hellige Ånd ble utøst der i 1906, som startet en ny æra med Rikets aktivitet på jorden. Jeg hedret det Han gjorde og de som han gjorde det gjennom, ba ham fordjupe meg i den varige kraften og herligheten og ble gjennomvåt av salvelsen av den fantastiske åndelige brønnen. Det var spesielt, og det var et forsøk på å frigjøre «tidens synergi».

Her er en del av drømmen jeg oppfylte, gitt til Gina Gholston i mars 2021:

“I en drøm så jeg først en løper plassert i startblokker, og så begynte han å løpe. Hans "startlinje" var på Interstate 40 ved grensen til North Carolina og Tennessee.

Løperen beveget seg i et overnaturlig tempo. Han løp over Amerika og gikk vestover på Interstate 40. Han løp så fort at føttene hans brant, og han etterlot seg et ildspor bak seg - og brannen slukket aldri.

Han løp til slutten av I-40. Da han nådde California, tok han en venstresving og beveget seg ned til byen Los Angeles. Der, på et bestemt sted, snudde han. Det var da jeg kunne se at løperen var Dutch Sheets. Han hadde nummer 8 festet på brystet. " [Dutch's kommentar: 8 er tallet som representerer en ny begynnelse i Skriften.]

Den 'spesifikke' plasseringen Dutch hadde nådd var stedet for Azusa Street vekkelsen. På dette stedet var det en 'geysir' av både brann og vann som skjøt fra bakken og opp i luften. (Dette minnet meg om Red River Meeting House Dream.)

Dutch gikk bokstavelig talt inn i geysiren, ble mettet av vannet og bar også ilden over ham da han dukket opp. 

Da han kom ut av geysiren, bøyde Dutch seg litt, gjorde hendene om til en trakt og ropte av hele sin kraft et ord veldig langt og høyt: ‘ILD!’ Han erklærte dette over nasjonen.

Umiddelbart ble lyden Dutch utøste forsterket og rullet ut i bølge etter maktbølge som reiste over hele USA - alle femti delstater. (Jeg så ikke dette i alle delstatene, men jeg visste at det skjedde!)

Dutch tok seg deretter tilbake til Interstate 40 og begynte å løpe tilbake mot øst. Jeg kunne se at brannen fortsatt brant der han tidligere hadde løpt på den vestgående siden av I-40. Føttene hans brant fremdeles, og han etterlot igjen et ildspor bak seg. Han forlot nå også et spor etter vannet han hadde blitt mettet med på Azusa Street -stedet ... ”

Jeg vil dele resten av drømmen når den går i oppfyllelse. Og jeg VIL gjøre det!

Vekkelsesbrannene har allerede begynt å brenne i Amerika. Selv om de er små - de er bare begynnelsen - begynner de likevel. I en annen ny drøm sa Den Hellige Ånd at vekkelsen ville begynne med bønn, deretter tenne ledere, spre seg til nasjonene og bli en enestående utøselse av Den Hellige Ånd som inkluderte omvendelser, mirakler, utfrielser og sosial transformasjon. Hele jorden vil brenne med denne rensende, gjenopplivende ilden. Den Hellige Ånd har tydelig vist at dette er en synergistisk konvergens mellom tidligere vekkelser som nå er sluppet til jorden: Wales, Hebridene, First Great Awakening, Haystack, Tennent, Red River, Fulton Street, Cane Ridge, Second Great Awakening, Azusa Street og den karismatiske bevegelsen. De blir alle samlet i en stor strøm.

ILD kommer!

"Tenk annerledes!" Døperen Johannes sa i Matteus 3: 3 (bokstavelig oversettelse). "Himmeriket er nær." Han sa dette fordi Jesus vandret på jorden, her for å forløse planeten fra synden, syndefallet og dets forbannelser. Selv om vi er i en annen fase av planen, er det den samme forløsende prosessen. Kristus har til hensikt å frigjøre stor forløsning. Vi må tenke annerledes. Tenk vekkelse. Tenk mirakler. Tenk ild.

Ja, demoniske ledere og regjeringer prøver å stoppe dette, mørkets makter prøver febrilsk å motstå det. Men Kristus VIL vinne. Golgata garanterer seier og vil ikke bli reversert. En annen manifestasjon av seieren er i gang.

Gjør deg klar for brann! >Forbered deg på innhøsting og gjennombrudd. Ikke bli distrahert av noe satan gjør eller sier. Ikke la deg skremme av ugudelige ledere - Salme 2 er deres bestemte skjebne. La oss proklamere det sammen nå: 

"Hvorfor er hedningefolkene i opprør, og hvorfor planlegger nasjonene det som er nytteløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrster rådslår med hverandre mot Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss! Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og harmdirrende skal Han slå dem med angst. Men Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre rådslutningen: Herren har sagt til Meg: Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag. Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til eiendom. Du skal knuse dem med jernstav. Du skal slå dem i stykker som pottemakerens leirkar. Vær derfor kloke, dere konger! Ta imot advarsel, dere jordens dommere! Tjen Herren med ærefrykt og fryd dere med beven! Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker tilflukt hos Ham." (Salme 2/Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget. Revidert utgave 2017)

- Dutch Sheets/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk drøm: Sønderknuselsens kyss

Dette er et av de aller viktigste profetiske budskapene jeg har oversatt den siste tiden. Dette er et viktig budskap for vår tid, et 'nå'-ord. Merk dere bildet. Det er også profetisk. Taket er revet ned. Det er en åpen himmel over det sønderbrutte huset. Dette bildet har jeg valgt til å illustrere dette budskapet:

Jeg hadde en profetisk drøm for en tid siden hvor jeg dro til et stort stadion fullt av ungdom og unge voksne. De var samlet der for å søke veiledning, bekreftelse og oppmuntring fra Faderen. Da jeg så dem rope til Gud, så jeg lepper fra himmelen komme ned og kysse massene. Flytende honning gjennomvætet hele mengden som var samlet der.

Gud talte straks til meg i drømmen og sa: “Jeg kysser bruden min med sønderbrutthet i denne tiden. Dette er en meget dyrebar gave jeg gir henne. Religion har lært folket å gjemme seg og maskere sønderbrutthet, men der Min Ånd får lov til å bevege seg fritt, blir sønderbrutthet omfavnet og ønsket velkommen. Sønderbrutthet er alabastboksen som jeg er verdig til, og jeg ber denne neste generasjonen om å komme nå og legge seg ved føttene mine. Jeg ser mange pene alabastbokser, men ikke mange som har tillatt meg å knuse dem. ”

Da den flytende honningen begynte å tømmes over hele mengden som var samlet der, var mange på stadion synlig opprørte og begynte å vaske honningen av seg selv veldig raskt. Jeg spurte Den Hellige Ånd hva som skjedde da jeg følte enorm sorg komme over meg i drømmen. Han sa til meg, “Så mange i denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse, men de forstår ikke at stedet for guddommelig validering er i ørkenen, ikke på en plattform. De er klare til å stå opp og forkynne når jeg kaller dem til å lære å be og lede fra knærne. Vokt dere for stemmene i denne generasjonen som vil stryke menneskets kjødelighet ved å love berømmelse, rikdom og storhet. Se etter de som vil kalle denne generasjonen til lønnkammeret hvor jeg vil utruste dem med en ånd av sønderbrutthet og ydmykhet som aldri før. Jo høyere kall og nåde, desto djupere vil sønderknuselsen være. Til de som nekter kysset av sønderbrutthet, vil de vandre med menneskelig ambisjon og kalle det syn ovenfra, og de vil løpe og profetere når jeg ikke har talt til dem. ” 

Da jeg våknet opp fra denne profetiske drømmen, ble det veldig klart for meg gjennom bønn at Gud fremhevet to spesifikke grupper:

DEN FØRSTE GRUPPEN 

Den første gruppen var de som raskt ville vaske honningen av seg selv og avvise Guds kyss av sønderbrutthet. Ånden sa i drømmen: "Til de som nekter sønderbrutthetens kyss, de vil vandre med menneskelig ambisjon og kalle det syn ovenfra, og de vil løpe og profetere når jeg ikke har talt til dem." Han sa også: ”Så mange i denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse når jeg kaller dem til villmarken. Vokt dere for stemmene som lover berømmelse, rikdom og storhet. ”

Når Gud prøver å kysse denne generasjonen med sønderbrutthet, som ønsker å ta opp spørsmål om stolthet, egoistisk ambisjon og kjærlighet til plattformer og mikrofoner, vil det være stemmer som faktisk vil oppmuntre til dette bedraget. De vil love popularitet og storhet og føre mange på villspor. Vi må la Gud avsløre intensjonene og holdningene til så mange hjerter som søker en "tjeneste" når de mer enn noe annet skulle søke hengivenhet med Jesus.

DEN ANDRE GRUPPEN 

Den andre gruppen Den Hellige Ånd talte om i drømmen bringer stor glede i hjertet mitt! Gud reiser opp sønderbrutte mødre og fedre akkurat nå som vil føre denne unge generasjonen ut i villmarken og etablere sin identitet som den elskede adskilt fra all tjeneste! Gud kommer til å utruste disse sønnene og døtrene med en ånd av ydmykhet og sønderbrutthet som aldri før. Se etter gråtende budbringere som skal forløses over denne generasjonen som vil bære en spesiell salvelse for tårer og sønderbrutthet.

Vil vi tillate Faderen å kysse oss med sønderbrutthet i lønnkammeret, eller vil vi fortsette å idolisere plattformer og popularitet og falle i et stort bedrag i denne generasjonen?

Merket for evigheten

- Jeremiah Johnson/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 2

Det har gått 16 år siden Saulus hadde sitt dramatiske møte med den Herre Jesus på vei til Damaskus. Det  synet han da har - for det var bare Saulus som så Ham, de andre hørte bare en røst - skulle forandre hans liv fullstendig. Saulus forfølgeren ble Paulus apostelen. Det er litt av et kallsbrev han får overlevert gjennom disippelen Ananias: "For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." (Apg 9,15-16) Nå står Europa for tur!

I et syn om natten ser Paulus det som skulle vise seg å være en mann fra Makedonia som bønnaller han om å reisedit: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" (Apg 16,9) Det var altså Guds plan! Ikke den romerske provinsen Asia, ikke Bitynia, men Makedonia! Guds veier er ikke alltid våre veier, våre planer er ikke alltid Guds planer.

Drømmer og syner er en naturlig del av Den Hellige Ånds gjerninger! I sin forklaring av det som skjer på pinsedagen i Jerusalem siterer apostelen Peter profeten Joel: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord..." (Apg 2,17-18) 

Gjennom hele den hellige historien som er nedfelt i De hellige skrifter leser vi om engler i oppdrag, vi møter menn og kvinner som har syner og åpenbaringer og drømmer, som taler profetiske ord og som gjør tegn og under.: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie. Da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem." (Job 33,14-16)

Apostelen Paulus har sin del av dette, så også Peter og Johannes. Paulus forteller i en selvbiografisk skisse: "Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for noe menneske å ytre..." (2.Kor 12,2-4) 

Faktisk innleder Paulus denne selvbiografiske skissen slik: "Men jeg komer nå til syner og åpenbaringer fra  Herren..." (2.Kor 12,1) - merk deg flertallsformen - som noe helt naturlig for nytetamentlig tro. Ikke som noe ekstraordinært. Dette er en følge av at Ånden er utøst og at Ånden har tatt bolig i mennesker. 

Vi merker ossogså at med det amme apostelen Paulus har dette synet av denne makedonieren "prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (Apg 16,10)

'Straks...' Nå var det ingen nøling lenger. Vi må alltid være klar for oppbrudd når Herren taler og kaller. En kristen har løse teltplugger.

fortsettes