En ny sesong i livet ditt

 Drøm natt til søndag 16.februar 2025: Jeg bodde på et hotell. Mens jeg var ute en dag og kom tilbake, hadde noen andre flyttet inn på rommet mitt. Jeg måtte rydde og flytte ut. Andre skulle ta over rommet. Jeg beveget meg inn i noe nytt og ukjent.

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren 3,1, og det er Gud som "fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14) I engelske bibeloversettelser brukes ordet 'seasons' - sesonger eller årstider. I Salme 74, 16-17 leser vi: "Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem."

Selv om sesongene eller årstidene skifter forblir din kjærlighet.

Årstidene er forskjellige. Vi sår ikke om vinteren eller høster om våren! Det er forskjellige faser i livene våre. Å gjøre noe i en feil sesong skaper frustrasjon.

Å forstå tider og sesonger i livet ditt handler ikke bare om tålmodighet, men om å skjelne.

Det er en tid for hvile, slippe taket. Gud handler også i uproduktive faser av livene våre. Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine. Disse fasene er uproduktive i våre øyne, men ikke i Guds. Å bli satt til side, handler om å bli forfremmet! 

"Gud gjør sin djupeste gjerning i oss i våre mørkeste dager." A.W.Tozer

En overgang fra en tid til en annen krever overgivelse. Hensikten med de ulike sesongene vi opplever er å få djupe røtter.

Spør deg selv: Hva lærer jeg i den skjulte sesongen av livet mitt? Svar: "Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet..." (Kol 3,3-4)

Alle sesonger krever hvile og restaurering! Jesus hvilte! Han trakk seg tilbake til øde steder. Til sjøen. Til fjellet. Til ødemarken. 

En overgangsperiode er en tid for læring og vekst og modning. Gjør ikke motstand. Slipp taket!

Vær oppmerksom i den sesongen du befinner deg i. Ta deg tid til å reflektere, skrive ned - hva kan du lære? Hvilke muligheter åpner seg nå som ikke var der i forrige sesong? Hvilke dører stenges? Hvilke nye relasjoner og vennskap gis deg? Hva må endres, tilpasses? Hva gjør du med rastløsheten din?

Forsøk å gi slipp på den forrige sesongen! Det er ikke sikkert du kan ta med deg ting fra den. Du beholder jo ikke vinterklærne på om sommeren. Det skulle ta seg ut! Votter, skjerf og dunjakke i 25 varmegrader. Guds plan og hensikt med deg er alltid fullkommen.

Kaster vi bort tiden vår?

En av grunnleggerne av en felles klosterpraksis er Basilios den store, som var teolog og biskop av Cæsarea i Kappadokia. I går, 2. januar, var det festdagen hans.

Jeg synes Basilios er en inspirerende karakter fordi han var en fantastisk formidler og pedagog, men også en djupt medfølende person som brydde seg om de fattige og trengende. Han kom fra en svært vellykket og rik familie, men valgte en annen livsstil. Han skrev:

«Jeg hadde kastet bort mye tid på dårskap og brukt nesten hele min ungdom på forgjeves arbeid og hengivenhet til læren om en visdom som Gud hadde gjort til dårskap. Plutselig våknet jeg som ut av en djup søvn. Jeg så det vidunderlige lyset i evangeliets sannhet, og jeg erkjente intetheten i visdommen til denne verdens fyrster.»

Kanskje når vi går inn i 2025, kan vi oppleve en lignende oppvåkning!

(bildet er ikonet til de tre hellige hierarkene: Basil den store (til venstre), John Chrysostom (midten) og Gregory the Theologian (til høyre) – fra Lipie, Historic Museum i Sanok, Polen.)

- Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Guds tid

 Det ligger noe vidunderlig i det at Gud ikke skapte tiden som en uendelig lang, ensformig linje. Guds tid er ikke alltid den samme. Det er ikke alltid samme temperatur, det er ikke alltid like lyst eller mørkt, det er ikke alltid sommer eller alltid vinter. 

Menneskene har en tendens til å utslette og jevne ut alle forskjeller. I stedet for å arbeide om dagen og hvile om natten, har vi forstyrret både vår og naturens egen rytme og skiller ikke lenger mellom dag og natt.

Også i vår egen, åndelige utvikling skulle vi ønske at alt skjedde med samme hastighet. Men slik er det ikke i virkeligheten. Gud styrer tidens gang, både på det materielle og det åndelige planet, og han gjør det med en stadig veksling.

I dag søker menneskene så mye kunstig avveksling. Vi vil stadig ha noe nytt. Det skyldes kanskje at vi har mistet følelsen for den naturlige rytmen i Guds tid.

Guds tid har en rytme som består av død og oppstandelse. Alt begynner, alt dør og alt begynner på nytt. Ingen ting er ferdig en gang for alle, ingen ting utvikler seg etter en jevnt stigende kurve. Det finnes sterke og svake øyeblikk. Det finnes tider da det ikke hender noe spesielt, og tider da det begynner noe helt nytt.

Hvis du bare respekterer denne rytmen og følger den uten motstand eller innvendinger, vil du allerede nå kunne ane noe av den dype harmonien Gud har skapt deg til.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 368

Guds tid

 Det ligger noe vidunderlig i det at Gud ikke skapte tiden som en uendelig lang, ensformig linje. Guds tid er ikke alltid den samme. Det er ikke alltid samme temperatur, det er ikke alltid like lyst eller mørkt, det er ikke alltid sommer eller alltid vinter.

Menneskene har en tendens til å utslette og jevne ut alle forskjeller. I stedet for å arbeide om dagen og hvile om natten, har vi forstyrret både vår og naturens egen rytme og skiller ikke lenger mellom dag og natt. 

Også i vår egen åndelige utvikling skulle vi ønske at alt skjedde med samme hastighet. Men slik er det ikke i virkeligheten. Gud styrer tidens gang, både på det materielle og det åndelige planet, og han gjør det med en stadig veksling.

I dag søker menneskene så mye kunstig avveksling. Vi vil stadig ha noe nytt. Det skyldes kanskje at vi har mistet følelsen for den naturlige rytmen i Guds tid.

Guds tid har en rytme som består av død og oppstandelse. Alt begynner, alt dør og alt begynner på nytt. Ingen ting er ferdig en gang for alle, ingen ting utvikler seg etter en jevnt stigende kurve. Det finnes sterke og svake øyeblikk. Det finnes tider da det ikke hender noe spesielt, og tider da det begynner noe helt nytt.

Hvis du bare respekterer denne rytmen og følger den uten motstand eller innvendinger, vil du allerede nå kunne ane noe av den dype harmonien Gud har skapt deg til.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 368

I drømmen så jeg tre klokker

I drømmen ble jeg vist tre klokker. Alle viste forskjellig tidspunkt, men før jeg rakk å merke meg klokkeslettene ble klokkene fjernet en etter en. Selve tidspunktene klokkene viste ble holdt skjult for meg. Men jeg visste med ett at de hadde noe å gjøre med tiden vi lever i og Guds planer.

Flere profetiske røster jeg kjenner, og som har integritet, har kjent at tiden fra Løvhyttefesten og frem til påske neste år, først og fremst er forbedernes tid. Jeg har lenge kjent på at tiden vi lever i er som Josefs profetiske drøm, om de syv gode årene som skulle etterfølges av syv magre år. Vi er i en forberedelsestid, en tid av store rystelser  - hvor alt i følge Guds ord - skal rystes og rokkes. Dette er en tid som Jesus kaller fødselseveene.

Det er en tid for alt, sier Guds ord. 

Herren er på tronen. Han har i sin store uutgrunnelige visdom fastsatt tider og stunder:: "... fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14)

Alt hviler i Guds hender.

La Gud være herre i huset ditt

Det slår meg stadig mer hvor hardt presset folk er i dag. Det er som om de går rundt fra en nødsituasjon til en annen. Aldri ensom, aldri stille, aldri helt fri, men alltid opptatt med noe som bare ikke kan vente. Du får inntrykk av at vi, midt i denne hektiske stormen, mister kontakten med selve livet. Vi har opplevelsen av å være opptatt mens ingenting virkelig ser ut til å skje. Jo mer opphisset vi er, og jo mer komprimert livene våre blir, desto vanskeligere er det å holde et rom der Gud kan la noe virkelig nytt virkelig finne sted.

Hjertets disiplin hjelper oss til å slippe Gud inn i våre hjerter slik at Gud kan bli kjent for oss der, i de djupeste fordjupninger i vårt eget vesen.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Herrens profetiske kalender

Jeg er nysgjerrig på å finne ut hvilken tid det er i Guds kalender, for mitt liv personlig og for den nasjonen jeg lever i. Derfor har jeg begynt å spørre Gud: 'Hvilken tid er det?' Det er en god og viktig bønn å be. Ved en anledning sa Jesus: 'Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød. Og om morgenen: I dag blir det uvær. for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidens tegn kan dere ikke tyde.' (Matt 1,2-3)  Jesus gråt over Jerusalem fordi byen ikke kjente sin besøkelsestid: 'Da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øtne.' (Luk 19,41-42)

Forkynneren slår fast at 'Alt har sin tid...' (;For 3,1)

Allerede på Bibelens første blad finner vi at Gud har fastsatt ulike tider og sesonger: 'Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen og natten. Og de skal være et tegn som fastsetter høytider og dager og år.' (1.Mos 1,14) 'Fastsetter tider...' oversetter andre bibeloversettelser. Dette er et nøkkelord for å forstå Guds profetiske kalender. Allerede fra den menneskehetens historie finnes det tider, og sesonger som er fastsatt av Herren. For tiden er i Guds hender. 'I din hånd er mine tider.' (Salme 31,16) Og Herren har også fastsatt høytidene, som omtales som Herrens høytider.

Det er også gitt en spesiell tid for nasjonene: 'Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, OG HAN SATTE FASTE TIDER FOR DEM og bestemte grensene mellom deres bosteder.' (Apg 17,26 uthevelsene mine). I Daniels bok får vi flere eksempler på verdensriker som kommer og går. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud er tidsaldrenes konge og verdenshistoriens herre. En dag må alle jordens konger bøye seg for Ham: 'Jesus Kristus ... herskeren over kongene på jorden.' (Åp 1,5) 

En ny dag er i ferd med å begynne! Det bibelske døgnet begynner når solen går ned, så dagen begynner med mørket. Det er verd å merke seg i en mørk tid som vår. '... det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys...' (1.Mos 1,2-3)

Koronaepidemien er virkelig en treskeplass, både for enkelinivider og nasjoner. Det viser hvor vi har vårt hjerte og våre prioriteter. Tidene er vanskelige og mørke, men det gryr av dag! Nå gjelder det virkelig å kjenne tiden vi lever i og er inne i. Dette er en tid for å våkne og holde oss våkne. Ikke en tid for åndelig søvn. Himmelske strukturer er midlertidige og fleksible, jfr ny vin i nye skinnsekker. La oss være åpne for å restrukturere, ha løse teltplugger, kunne endre ting raskt. Er vi underlagt øverstbefalende i Herrens hær, handler det ikke om meg, mitt eller mine, men om Ham! 

Tålmodighet og tid

Jeg har tenkt på noen ord av den russiske forfattergiganten Leo Tolstoj i det siste. Han har sagt: 'De to mektigste krigerne er tålmodighet og tid.'

Er det noe det moderne mennesket har lite av så er det tålmodighet og tid. Alt skulle helst ha skjedd i går.

Forleden dag skrev en klok kvinne jeg kjenner følgende, her i oversettelse: 'Den Hellige Ånd leder oss. Fienden dytter oss avgårde. Ta ikke avgjørelser når du har det travelt.'

La tiden arbeide, heter det.

Og vi har mye mer tid enn vi tror.

Røtter vokser sakte.

Vi modnes sakte.

Husk: 'Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.' (For 3,1)

En dag skal vi dø. alle de andre dagene skal vi ikke det.

La oss nyte dagene. Leve dem langsomt. Puste. Dagen i dag kommer aldri igjen.

Vente

"Når jeg venter på noen som er for sene, blir jeg irritert. Jeg hater å kaste bort tid. Min indre motor fortsetter å dure, men jeg kommer ingen vei.

Irritasjonen min får opp turtallet, men er ikke rettet mot noe.

Om jeg er på reise reagerer jeg enda sterkere!

Jeg har fremdeles mye å lære når det gjelder å bruke denne tilsynelatende bortkastede tiden til å slappe av og hvile."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 191. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen