Tålmodighet og tid

Jeg har tenkt på noen ord av den russiske forfattergiganten Leo Tolstoj i det siste. Han har sagt: 'De to mektigste krigerne er tålmodighet og tid.'

Er det noe det moderne mennesket har lite av så er det tålmodighet og tid. Alt skulle helst ha skjedd i går.

Forleden dag skrev en klok kvinne jeg kjenner følgende, her i oversettelse: 'Den Hellige Ånd leder oss. Fienden dytter oss avgårde. Ta ikke avgjørelser når du har det travelt.'

La tiden arbeide, heter det.

Og vi har mye mer tid enn vi tror.

Røtter vokser sakte.

Vi modnes sakte.

Husk: 'Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.' (For 3,1)

En dag skal vi dø. alle de andre dagene skal vi ikke det.

La oss nyte dagene. Leve dem langsomt. Puste. Dagen i dag kommer aldri igjen.

Stress

'Stress er ofte et resultat av en mangel på harmoni mellom livets vanskeligheter og ansvar, og den slags støtte, åndelige næring og dannelse som vi trenger for å gjøre oss i stand til stå ut med disse vanskelighetene.

Skal vi kunne slappe av og tilpasse oss trenger vi å finne balansen mellom fellesskap, samarbeide med andre, og en utøvelse av våre evner. For å være avslappet trenger vi rom - et sted å være alene, hvor vi i sannhet kan være i berøring med vårt djupeste jeg. 

Hvis vi ikke har dette, hvis dette rommet tas fra oss eller det øves vold mot det, hvis vi befinner oss under for mye press, eller blir overveldet av alt som må gjøres, risikerer vi å bli forvirret. Vi kan ikke lenger invitere mennesker til å komme oss virkelig nær. Vi er ikke i stand til å forstå og elske dem. Vi er tvunget til å forsvare og beskytte oss selv, fordi presset er for stort. 

Hvis vannet i hjertene våre skal kunne renne fritt, og hvis vi skal forbli åpne for livet, så trenger vi dette indre og ytre rommet hvor vi kan finne fred og hvile. Dette rommet er vanskelig for alle og enhver. Noen mennesker trenger å leve alene, og en hver av oss trenger tid og være alene. Kanskje for en dag eller en uke, en måned, hvert år, eller stille bønnestunder i løpet av dagen, som kan være tidlig om morgenen eller like før vi legger oss'.

Jean Vanier i Our Journey Home, side 155-156. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 10

Det siste verset vi tar for oss i Salme 46 er av stor og viktig, ja jeg vil si avgjørende betydning i vår vandring med Herren. Korahs barn har lært noe viktig, som vi i 2009 burde legge oss på sinne:

"Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!" (v.11)

Andre oversetter det med "stans".

Mer enn noensinne trenger vi disse oppholdene, disse pausene, slik at vi får fokus på Herren. Alt går jo i en slik hurtigtogsfart, at vi ikke får med oss det viktigste: relasjonen til Ham. Derfor trenger vi at noen roper til oss: Stans! Hold opp! Noen ganger lytter vi til den stemmen. Andre ganger hører vi rett og slett ikke, og da må Herren selv stanse oss. Av og til må Han bruke harde virkemidler for å få oss til å stanse opp. Først da forstår vi at vi trenger å lære oss til å vente på Herren, lytte til Ham.

Jeg vil gjerne slippe å lære dette på den harde måten, og ber Gud gi meg ører å høre med.

Men jeg vet om tider i mitt liv, da Gud har stanset meg i min travelhet på den harde måten. Det har brakt sønderknuselse i mitt liv. Jeg har forstått at det viktigste er ikke hva jeg gjør for Ham, men hva jeg er for Ham.

Jeg har også funnet ut at jeg slettest ikke er uunnværelig.

Livet går videre uten meg, arbeidet mitt også.

Men jeg kan stå i fare for det mest verdifulle av alt: relasjonen til Herren.

For det aller, aller viktigste er nemlig å lære Herren å kjenne.

Når det gjelder Ham er det stadig noe nytt å lære, og det jeg har lært trenger å fordjupes.

Det var ikke uten grunn at apostelen Paulus ba for forsamlingen i Efesos: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg." (Ef 1,17)

Å kjenne er noe mer enn intelektuell kunnskap. Dette handler vel så mye, om ikke mer, om å gjøre seg erfaringer med Herlighetens Far.

Det gjør vi ikke i det tempoet som de fleste mennesker lever med, i dag. Er det Herren som sier til deg i dag: Slå ned på farten? Jammen, tror jeg det er det Han sier.