En ny sesong i livet ditt

 Drøm natt til søndag 16.februar 2025: Jeg bodde på et hotell. Mens jeg var ute en dag og kom tilbake, hadde noen andre flyttet inn på rommet mitt. Jeg måtte rydde og flytte ut. Andre skulle ta over rommet. Jeg beveget meg inn i noe nytt og ukjent.

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren 3,1, og det er Gud som "fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14) I engelske bibeloversettelser brukes ordet 'seasons' - sesonger eller årstider. I Salme 74, 16-17 leser vi: "Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem."

Selv om sesongene eller årstidene skifter forblir din kjærlighet.

Årstidene er forskjellige. Vi sår ikke om vinteren eller høster om våren! Det er forskjellige faser i livene våre. Å gjøre noe i en feil sesong skaper frustrasjon.

Å forstå tider og sesonger i livet ditt handler ikke bare om tålmodighet, men om å skjelne.

Det er en tid for hvile, slippe taket. Gud handler også i uproduktive faser av livene våre. Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine. Disse fasene er uproduktive i våre øyne, men ikke i Guds. Å bli satt til side, handler om å bli forfremmet! 

"Gud gjør sin djupeste gjerning i oss i våre mørkeste dager." A.W.Tozer

En overgang fra en tid til en annen krever overgivelse. Hensikten med de ulike sesongene vi opplever er å få djupe røtter.

Spør deg selv: Hva lærer jeg i den skjulte sesongen av livet mitt? Svar: "Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet..." (Kol 3,3-4)

Alle sesonger krever hvile og restaurering! Jesus hvilte! Han trakk seg tilbake til øde steder. Til sjøen. Til fjellet. Til ødemarken. 

En overgangsperiode er en tid for læring og vekst og modning. Gjør ikke motstand. Slipp taket!

Vær oppmerksom i den sesongen du befinner deg i. Ta deg tid til å reflektere, skrive ned - hva kan du lære? Hvilke muligheter åpner seg nå som ikke var der i forrige sesong? Hvilke dører stenges? Hvilke nye relasjoner og vennskap gis deg? Hva må endres, tilpasses? Hva gjør du med rastløsheten din?

Forsøk å gi slipp på den forrige sesongen! Det er ikke sikkert du kan ta med deg ting fra den. Du beholder jo ikke vinterklærne på om sommeren. Det skulle ta seg ut! Votter, skjerf og dunjakke i 25 varmegrader. Guds plan og hensikt med deg er alltid fullkommen.

La uroen hvile

Herren sier: «La uroen hvile! Når du hisser deg opp over midlertidige problemer, vil distraksjon holde deg fra der du kan være mest nyttig. Stormene svirrer ikke uten at det tilføres mer energi. Sett tiden din inn i det jeg viser deg akkurat nå. Jeg vil avgjøre resultatet på det som reiser seg mot deg. Ingenting vil ta bort håpet ditt i fremtiden. Jeg er allerede der så jeg stoler på at veien vil bli til gull. Du får det du er åpen for. Forvent det beste og tillat det som er enda bedre.

Jeg tar dine hender i denne sesongen. De vil føle seg tomme, men dette er med vilje. Min fineste blir plassert i jordkaret ditt. Det du ikke kunne se vil bli krystallklart. Denne sesongen er full av fantastiske overraskelser. Forsak det som ikke ble realisert før i dag. Du vil ikke motta en mindre plan hvis Jeg er din himmelske Fader. Å se i bakspeilet vil fortsette å vandre rundt i tankene fra fortiden. La det som var, være for Jeg tar deg med til steder av Min Herlighet."

- MaryEllen McCloud. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

En sesong av overgang

For tiden har Herren talt til Amy og meg om at dette er en sesong med "overgang" og "å krysse over." Interessant nok, i hvert av de syv brevene til kirkene i Lilleasia, gjør Herren det tydelig at han vurderer kirkene og enkeltmenneskene.

"Jeg kjenner dine gjerninger" Åpenbaringen 2:2 "Jeg kjenner din trengsel og din fattigdom (men du er rik) Åpenbaringen 2:9. "Jeg vet hvor du bor ... Du holder fast ved navnet mitt." Åpenbaringen 2:13 "Jeg kjenner dine gjerninger og din kjærlighet og tro." Åpenbaringen 2:19 "Jeg kjenner dine gjerninger ... Levende, men du er død." Åpenbaringen 3:1 "Jeg kjenner dine gjerninger... Du har en åpen dør" Åpenbaringen 3:8 "Jeg vet dine gjerninger at du verken er kald eller varm." Åpenbaringen 3:16

Det foregår en evaluering av Ånden. Herren søker frem og tilbake for å se hvem sitt hjerte er helt hans, så han sterkt kan støtte dem i denne nye dagen. (2 Krønikebok 16:9) ​

- Paul Keith Davis/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg holder på å lære å leve i den sesongen jeg befinner meg

Mange kristne sliter med dårlig samvittighet. Det er så mye de skulle ha gjort. Ikke minst be mer! Lese mer i Bibelen! Vitne! Våke! Tro! I tillegg til alt dette skal de også være aktive i menigheten. 

For egen del har det vært så befriende å spørre: Hvor stanser Den Hellige Ånd i mitt liv akkurat nå? Hvilken sesong i livet befinner jeg meg i? Er det en åndelig vårtid? Er det sommer i livet mitt? Høst? Vinter? Tro er å stanse opp og våge å bli i denne sesongen av livet, inntil Gud avslutter denne sesongen og ber meg om å ta stegene inn i en ny sesong. Tro er å leve med den begrensingen denne sesongen av livet gir meg. Ikke drømme om en ny tid, men leve fullt og helt i den sesongen Gud har gitt meg Det gir fred og ro.

Det er et ord fra Salme 23 som har talt til meg de siste dagene: "Han lar meg ligge i grønne enger..." Jeg trenger denne spesielle hilsenen fra Herren! Herren unner meg hvile. "Han lar meg..."

For meg er det en tid for grønne enger. En tid hvor jeg slipper tak i kravene, forventningene, både de jeg har satt til meg selv og de andre har lagt på meg.

I mine bønneseminarer har jeg i en årrekke undervist om de åndelige årstidene, men jeg må stadig lære dette på nytt selv. Det er så lett å gå glipp av den sesongen Herren vil at du skal befinne deg i.

Når Herren endrer livskursen vår og fører oss inn i en ny sesong

Det er forskjellige faser i en troendes vandring med Herren. Noen av dem er intense, hvor det skjer mye, mens andre er mer stillfarne og det skjer tilsynelatende lite eller ingenting. I disse stille fasene, må vi ikke glemme at Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Enkelte ganger er det slik at Herren gir oss noe for en slik fase eller periode eller sesong, og så kan Han ta det fra oss, fordi det ikke passer inn i den nye fasen vi går inn i. Ingen ting er statisk i Guds rike. Guds ord l æewe oss at 'vinden blåser dit den vil.' Vi kan høre den 'suse', men vi 'vet ikke hvor den farer hen.' 'Slik,' sier Jesus, 'er det med hver den som er født av Ånden.'

Utfordringene våre består ofte i å justere livene våre etter disse endringene i livsfasene.

Et ord fra Apostlenes gjerninger har talt til meg de siste ukene.

Det er hentet fra Apg 18 hvor apostelen Paulus er kommet til Korint. Her treffer han ekteparet Akvilas og Priskilla, som var kommmet fra Italia. De tre har en ting tilfelles, de er teltmakere av yrke. Så leser vi: 'ble han hos dem og arbeidet.' (v.3)

Da har Paulus bak seg en aktiv periode med reisevirksomhet, forkynnelse og undervisning. Nå kommer en periode hvor han arbeider med sine hender. Noen vill vel kanskje si at det var bortkastet, eller noe utenfor Guds plan med en apostels liv og tjeneste.

Slett ikke!

Hvis ikke vi er villige til å gå inn  i de fasene Gud kaller oss inn i, vil vi kunne komme til å bli stående utenfor Guds vilje med våre liv. Det ligger mye visdom i det å være villig til å justeres, forandres, legge ting bak seg og tre inn i det nye.

Om vi vil at Herren skal tale til oss og åpenbare ting for oss må vi være villige til endringer og avslutte ting.

De åndelige årstider: vinteren, del 2

Jeg avsluttet gårsdagens artikkel i denne serien  med å sitere Salme 130, som handler om å vente på Gud og skrev samtidig at Gud ikke har det travelt. Med Gud følger det alltid ro og fred.

Når vi tror at det er Guds oppgave å gi en rask respons på alle våre bønner, vil vi ganske snart bli desillusjonerte. Med mindre vår venting er formet av tilliten til og forvissningen om at Gud arbeider og har kontroll, vil bønnesvar som uteblir skape usikkerhet og uro, ja, kanskje også forvirring og skuffelser.

Den åndelige vintersesongen er en øvelse i tålmodghet.

Husk at Gud gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine.

Den åndelige vintersesongen gir oss tid til å utvikle tilliten til at Gud arbeider innenfor en bestemt tidsramme. Et nøkkelord i denne sammenhengen er overgivelsen. Dette er tiden for å overgi alt i Guds hender. Våre liv, våre ønsker, våre lengsler, vår vilje.

I vintersesongen skjer det tilsynelatende ingenting, men det er bare tilsynelatende. Ta nå for eksempel et tre. Frukten har falt av. Det samme med bladene. Alt synes livløst, men på innsiden skjer det mye. I løpet av vintersesongen skapes en ny årring, og treet blir dermed sterkere, for eksempel vil det bedre kunne motstå vårstormene og lettere bære frukten når sommeren kommer. På samme tid strekker røttene seg djupere og tar til seg mer næring.

Den åndelige vintersesongen er en tid for å gå saktere, hvile mer og ta til seg åndelig næring. Dette er tiden for den langsomme lesningen av Bibelen, hvor vi stanser opp og dveler ved ordene. Husk at alt har sin tid, vokseprosessen tar mer tid enn vi tror.

fortsettes

De åndelige årstider; vinteren, del 1

Etterhvert som årene går har det vært til stor hjelp for meg å tenke at også det åndelige livet har sine sesonger, eller årstider. Dette har da også vært en del av den undervisningen jeg gir på mine seminarer om bønn.

Disse åndelige årstidene ligner de naturlige årstidene, men følger ikke nødvendigvis den samme rytmen. Man kan for eksempel oppleve en åndelig vinter midt på blanke sommeren!

Jeg er selv inne i en åndelig høst, kanskje i overgangen mellom høst og vinter. Det har nok sammenheng med min Parkinsons-sykdom.

På samme måte som bonden pløyer og planter i en sesong, vanner i en annen, høster i en tredje og lar marken ligge brakk i den fjerde, så gjelder det samme hva angår selve dannelsen av vår sjel. Også den har sine spesielle aktviteter. Disse samsvarer med den spesielle tiden, eller sesongen vi befinner oss i. Vi ville spart oss selv for mange frustrasjoner om vi forstod dette. Dette handler om ting vi kan gjøre eller la være å gjøre i disse sesongene, som kan samhandle med de tingene Den Hellige Ånd gjør i våre liv på samme tidspunkt.

Den vanskeligste tiden for sjelen for de aller fleste er vinteren.

Sjelens vinter er blek, kald, mørk, og kjennes ut som om den ikke bærer frukt. Vi mangler energien til å engasjere oss i aktiviteter som for ganske kort siden fylte oss med slik glede. Vinter er en tid for grubling, gjerne sent på kveld, og som stjeler søvnen fra oss. De fleste ting kjennes døde ut, eller fremstår slik. Dagene er korte, nettene lange - og dette synes å ha ingen ende.

Når vi opplever den åndelige vintertiden blir vi fristet til å stille spørsmål ved vår tro og betvile vår verdi. Når vi ikke lenger har noe å vise fram eller vise til kan det at vi opplever oss verdiløse. Så er Gud taus. Og venner svikter.

Jeg tror salmisten som skrev Salme 130 opplevde en åndelig vinter. Den ukjente salmisten skriver:

'Min sjel venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til hans ord. Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og full forløsning hos ham.' (v.5-7)

En ting vi lærer i denne fasen er dette:

Gud har det ikke travelt.

(fortsettes)

En indianerkvinnes djupe visdom

En av mine venner er en kristen indianerkvinne. På forunderlig vis har Gud mange ganger talt gjennom henne rett inn i livet mitt. Særlig i vanskelige sykdomsperioder. Selv ble hun etterlatt på gata ni og en halv måned gammel, og funnet av politiet i Chicago. Hun ble plassert i et barnehjem, og senere adoptert bort. Da var hun seks. Hun ble misbrukt, og 11 år gammel fant hun ut at det var tryggere på gata enn i familien som hadde adoptert henne.14 år gammel møtte hun Jesus, og ble døpt.

I 2011 ble Brown Eagle dignostisert med langt fremskreden krefr. Hun tok opp kampen, og har vært kreftfri i fire år. Prøvelsene har vært mange. Utrettelig arbeider hun for å hjelpe de fattige, de hjemløse og marginaliserte.

Her om dagen skrev hun - og det gikk rett hjem hos meg:

"Den visdom jeg har lært gjennom skriftningene i årstidene vi opplever i livet, er at noen ganger må vi bli ført lenger bort slik at vi kan bli brukt på en større måte av Gud. Og noen ganger er  det slik at andre ikke vil forstå, men det er helt i orden. Fordi Gud var, er og vil for alltid bli vårt svar."

Å bli 'ført lenger bort' handler om at Gud tar oss til side, inn i stillheten, avsondretheten, hvor vi er alene, og hvor Herren får en mulighet til å tale til oss. Det skjer for en periode. Hvor lenge vet Gud alene. Så, når tiden er inne, tar Han oss frem igjen, for å gi videre hva vi har fått.

Min erfaring er at det ikke alltid er like lett å forstå dette, særlig ikke når Gud tar oss til side, midt i aktive år. Vi tror jo at vi er så viktige, ja, uunnværlige. Men Herrens visdom er annerledes.

En bønn om høsten

Herre, du er raus. Før du kler av denne årstiden, og svøper landskapet i hvitt, skaper du de mest intense fargene. Før du lar noe visne maler du med bred pensel i rødt.

Herre, jeg lever med i denne årstiden. Også mitt åndelige liv fargetiilsettes. Hellige Ånd, du elsker forskjellighet, og overrasker oss med dine brådjup.

La meg få leve intenst med i det du gjør nå, Herre, i mitt liv, før du tar meg i hånden og leder meg videre til neste fase av mitt liv. Inntil du kler om landskapet mitt, nyter jeg fargene, de kalde dagene og den krystallklare lufta.

Når bladene visner, Herre, ser jeg bedre ting jeg ikke har sett, for Du åpner øynene mine.

Gjøvik 11. oktober 2018
Bjørn Olav Hansen

Et sterkt bønnesvar

Jeg befinner meg i en fase hvor jeg søker Guds plan for mitt liv akkurat nå. Vi lever i ulike faser og av og til må man realitetsorientere seg for å finne ut hvor Gud leder. Jeg har bedt Gud lede meg og har følt at Guds ledelse fører meg i en bestemt retning. Her om dagen ba jeg Herren om å gi meg et lite hint på om jeg var på rett vei, og at den retningen jeg følte det gikk var riktig. Jeg ba spesielt om dette en natt jeg lå våken. Dagen etter åpnet jeg eposten min, og der lå det en melding fra en kjær venn som hadde lagt ved 2 bilder til meg. Vedkommende befinner seg for tiden i Israel, og det ene bildet viste en vakker solnedgang over Genesaretsjøen. Men det var det andre bildet som fanget min oppmerksomhet. Det var bilde av et dørhåndtak og litt av en dør. Da visste jeg at det var rett det jeg hadde følt en stund. Et kall til å bruke mer tid for Herrens ansikt. Døren var et profetisk tegn på at det var en ny tid, og at jeg skulle åpne døren og gå inn i en ny fase av mitt liv med Herren.

En person som har betydd mye for meg, er den  nå avdøde Vineyard-pastoren Brent Rue. På ulike måter har han hjulpet meg. Mot slutten av sitt liv var han opptatt av Abraham. Abraham ble faktisk kalt "Guds venn." Det er mye vi kan holde på med som er godt og sant, men det aller viktigste er den personlige relasjonen vi har med Herren. Den relasjonen vil jeg bruke tid på å ta vare på.

I 2005, i forbindelse ved at jeg skulle tale på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, ga Gud meg et spesielt ord fra profeten Hosea 2,14: "Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte." I den oversettelsen jeg brukte da, sto det:"å tale vennlig til henne." Det er tider da Herren kaller oss ut i ørkenen, slik at Han kan få vår udelte oppmerksomhet. Når Gud kaller oss ut i ørkenen, så skjenker Han oss egentlig en spesiell yndest. Det er egentlig en stor gave.

Vi har alle våre sykluser

"Ja, hver av oss med våre kropper, våre hjerter og sinn, er vakre. Hver av oss har sin egen vekstsyklus som bringer med seg sine opp- og nedturer, somre som vintre, dårlige tider og gode tider; tilbakeslag og tørketider er en del av livet.

Det finnes faser vi bare må igjennom, og en ny start er alltid mulig."

- Jean Vanier i Seeing Beyond Depression, side 43. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vår åndelige vekstsyklus

'Hver av oss, med våre kropper, våre hjerter, våre sinn, er vakre.                                              

Hver eneste en av oss har sin egen vekstsyklus som bringer med seg sine opp- og nedturer, somre som vintre, gode tider og dårlige tider; tilbakesteg og tørkeperioder er alle deler av livet.

De er faser som vi må igjennom, og en ny begynnelse er alltid en mulighet'.

(Jean Vanier i Seeing Beyond Depression, side 43)

Hvordan gjøre seg rede for neste åndelige årstid, del 2

Her får du del i de to siste gode rådene til Christine Sine om forberedelsene til livets vinter:

4. Rake opp høstbladene
Hva er det i livet mitt som tetter igjen, og hindrer Guds Ånds frie flyt.

5. Plante i dag
Hva er det jeg kan plante i dag, som jeg kan ha full glede av når det spirer til våren?

Jeg vil benytte meg av de fem rådene til Christine Sine. Av og til trenger man å rydde i eget liv. Jeg vil gjerne få leve med i den åndelige årstiden jeg befinner meg i - og være der, så lenge den varer.

Hvordan gjøre seg rede for neste åndelige årstid, del 1

Jeg lærer stadig noe nytt av Christine Sine, her sammen med mannen Tom. Hun skriver om noe som har opptatt meg ganske lenge, og det er våre åndelige årstider. Akkurat slik som vi har vår, sommer, høst og vinter, i det naturlige, finnes det lignende årstider i vårt åndelige liv.

Akkurat der hvor Christine og Tom bor er det snart vinter, og de klargjør hagen for den. Vi nærmer oss tiden for advent, og det er mange ting som skal planlegges: julegaver som skal kjøpes, selskaper som skal holdes, og som man skal delta i. Det skal vaskes og pyntes og dekoreres. Listen er nærmest uendelig.

Kan vi forberede oss for denne årstiden? Her er noen av Christine Sine's forslag, jeg tror du vil finne de interessante:

1.Rydd unna de døde plantene i livet mitt
Det er så mange ting som distraherer oss. Det er unødvendige døde planter i livet mitt som vi trenger å kaste i kompostbingen. F.eks at jeg bruker alt for mye tid på å se gjennom alle epostene jeg får, eller bruker for lang tid på Facebook. Forhåpentligvis er det slik at om jeg kaster dem på komposthaugen, så kan de bli forvandlet og fornyet og vokse i den neste årstiden som er våren.

2. Sett de skjøre plantene innendørs
Et viktig spørsmål man bør stille seg i denne årstiden er: Hvilke sider er det ved livet mitt som trenger ekstra omsorg og pleie? Slik at de kan overleve og blomstre i fremtiden.

3. Dekke til pottene så de ikke fylles med vann
Dette har jeg lært av bitter erfaring: I fjor fylte jeg pottene mine for mye, noe som gjorde at plantene inni døde. Det er sider ved livet mitt som vi må tillate å få hvile uten å bli druknet. En av måtene Tom og jeg gjør dette på er å sette av en av adventsdagene til stillhet. Da er det viktig å sette dagen av i kalenderen, slik at den ikke fylles opp med andre ting.

De to siste rådene kan du lese om i morgendagens artikkel.

Ta vare på den årstiden du befinner deg i og lev i den

"Vintersesongene i våre liv kan bli de hardeste men det er også den tiden da vi vokser mest," sier Philip Yancey (bildet), bestsellende amerikansk forfatter som nå er ute med en ny bok: "Seasons of the Soul". Jeg håper Luther forlag som har utgitt mange av Yancey's bøker på norsk også griper denne anledningen!

For Philip Yancey er en sjelden blomst i den amerikanske kristne bokfloraen. Han er en bibeltro evangelisk kristen forfatter med virkelig tyngde, ærlighet og dybde. Her er det ingen amerikansk herlighetsteologi. På norsk har vi blant annet fått bøkene "Den Jesus jeg ikke kjente", "Nådens gåte" og "Den Bibelen Jesus leste".

Philip Yancey, som har vært mangeårig redaktør for det anerkjente kristne magasinet Christianity Today, har solgt - hold dere fast! - 14 millioner av sine bøker verden over! Nylig var han i England for å fortelle om den nye boken sin. Der fortalte han ærlig om sine dårlige erfaringer med å vokse opp i den menigheten han vokste opp i:

"Det var en usunn menighet, som representerte døden på mange måter, ikke liv," sa Yancey som forventet at Gud skulle smikke han over fingrene på grunn av hans harde kyniske ytre skall.

"Det var bildet av Gud som jeg hadde fått i denne menigheten, men det var ikke Gud som hadde gitt meg det. Gud smeltet dette harde hjertet mitt gjennom livet. Gjennom våren. Naturen var en del av denne prosessen, som kjærligheten også var det. Jeg fant ut at verden var god, en verden full av liv og glede, og jeg ville gjerne kjenne en slik Gud."

Og for Yancey så er det dette våren handler om: det gamle som smelter bort og det nye livet som begynner, akkurat slik kvinnen som brøt alabasterkrukken og helte den rådyre parfymen over Jesus hadde opplevd. På samme måte som vi har de naturlige årsskiftene, ser Yancey for seg at vi har åndelige årsskifter.

Sommeren, sier Yancey, er en tid for å feire livet og gleden, og skulle ønske at menigheten var mer preget av dette.

"Noen mennesker i kirken føler seg med ett skyldige når de er lykkelige," sier han og legger til:

"Det er ikke Jesus. Jesus sa: Hei, hvorfor faster dere? Guds rike er her. Det er tid for fest."

Om høsten og vinteren taler Yancey om de harde tidene og prosessene i våre liv, men Gud arbeider i det skjulte. Han utfører sitt verk i våre liv.

Det er litt underlig å lese dette. I de siste årene er dette som Yancey skriver om her en fast del av den undervisningen jeg har gitt på mine bønneseminarer. Jeg har også snakket om de fire åndelige årstidene, og har funnet ut at det er til hjelp for både meg og de som lytter. Vi befinner oss alle i ulike livsprosesser og det er viktig å leve med i den prosessen man befinner seg i og ikke rømme fra den. Da lever man jo ikke det virkelige livet om man rømmer fra prosessen man befinner seg i.

En tid til å sy fragmentene sammen, slik at jeg kan bli treet ved de rinnende bekker

Det er stadig noe nytt å lære når man er sammen med Herren Jesus. For egen del vender jeg stadig tilbake til ordene fra Forkynneren 3, om at "alt har sin tid." Det er kanskje det bibelavsnittet jeg har lest flest ganger de siste årene. I går, ble jeg sittende med Bibelen på fanget, og meditere over vers syv:

"det er en tid til å rive i stykker og det er en tid til å sy sammen ..."

Og det var særlig den siste delen av dette verset, som fanget min oppmerksomhet. "En tid til å sy sammen..." I det siste har jeg oppdaget noen tråder i livsveven min, som jeg ser er der for å tjene en bestemt hensikt. De har vært løse tråder, men nå ser jeg mer hvordan Veveren bruker disse trådene til å sette farge til bildet. Og nå ser det ut til at det er en tid for å sy ting sammen. Fragmenter blir til et hele.

Så oppdaget jeg dette bildet, av det store treet og det lille.

Det ble så talende for meg. Det lille treet står i skyggen av det store.

Der vil jeg være. "Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge." (Salme 91,1)

Jeg kjenner at det er områder av mitt liv, hvor jeg må slippe Ånden enda mer til. For tiden er jeg inne i en fase hvor Gud konfronterer meg med sider av mitt liv, hvor jeg trenger en djupere legedom. Og jeg kjenner jeg trenger å gi Ham tid til å utføre det Han skal.

Jeg har sett at det er noe som må sys sammen. Det er ulike erfaringer, som hver på sin kant har betydd mye, men som adskilt ført til at jeg ikke har opplevd fylden av det Gud vil gjøre. Nå trenger jeg hjelp til å se hvordan disse ulike fragmenterte erfaringene kan sys sammen med de andre, og gjøre at bildet trer tydeligere frem. Bildet blir ikke ferdig før jeg er hjemme hos Herren, for Den store veveren vever sine tråder helt til skyttelen er stille, og bildet kan skjæres løs fra rammen.

Jeg trenger hjelp av Veveren til å sy dette sammen, og jeg tror også jeg trenger å snakke med min åndelige veileder for å få hjelp til å se hvordan en del av dette henger sammen, for mitt eget livs vedkommende. Det er ikke alltid at vi ser dette like klart alene.

"Velsignet være den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt." (Jer 17,7-8)