En tid til å sy fragmentene sammen, slik at jeg kan bli treet ved de rinnende bekker

Det er stadig noe nytt å lære når man er sammen med Herren Jesus. For egen del vender jeg stadig tilbake til ordene fra Forkynneren 3, om at "alt har sin tid." Det er kanskje det bibelavsnittet jeg har lest flest ganger de siste årene. I går, ble jeg sittende med Bibelen på fanget, og meditere over vers syv:

"det er en tid til å rive i stykker og det er en tid til å sy sammen ..."

Og det var særlig den siste delen av dette verset, som fanget min oppmerksomhet. "En tid til å sy sammen..." I det siste har jeg oppdaget noen tråder i livsveven min, som jeg ser er der for å tjene en bestemt hensikt. De har vært løse tråder, men nå ser jeg mer hvordan Veveren bruker disse trådene til å sette farge til bildet. Og nå ser det ut til at det er en tid for å sy ting sammen. Fragmenter blir til et hele.

Så oppdaget jeg dette bildet, av det store treet og det lille.

Det ble så talende for meg. Det lille treet står i skyggen av det store.

Der vil jeg være. "Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge." (Salme 91,1)

Jeg kjenner at det er områder av mitt liv, hvor jeg må slippe Ånden enda mer til. For tiden er jeg inne i en fase hvor Gud konfronterer meg med sider av mitt liv, hvor jeg trenger en djupere legedom. Og jeg kjenner jeg trenger å gi Ham tid til å utføre det Han skal.

Jeg har sett at det er noe som må sys sammen. Det er ulike erfaringer, som hver på sin kant har betydd mye, men som adskilt ført til at jeg ikke har opplevd fylden av det Gud vil gjøre. Nå trenger jeg hjelp til å se hvordan disse ulike fragmenterte erfaringene kan sys sammen med de andre, og gjøre at bildet trer tydeligere frem. Bildet blir ikke ferdig før jeg er hjemme hos Herren, for Den store veveren vever sine tråder helt til skyttelen er stille, og bildet kan skjæres løs fra rammen.

Jeg trenger hjelp av Veveren til å sy dette sammen, og jeg tror også jeg trenger å snakke med min åndelige veileder for å få hjelp til å se hvordan en del av dette henger sammen, for mitt eget livs vedkommende. Det er ikke alltid at vi ser dette like klart alene.

"Velsignet være den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt." (Jer 17,7-8)