tirsdag, februar 10, 2009

Jesus lo, Jesus gråt og Jesus sang



Det står ingen steder i Bibelen at Jesus lo. Årsaken sier Edin Løvås at det var så vanlig, at det ikke var noe å skrive om! Jeg tror Edin har aldeles rett. Om Jesus var sant menneske, så lo Han sikkert. Det står også at Han gråt. Det er også svært menneskelig.

Men sang Han?

Kanskje du synes spørsmålet er litt underlig? Om spørsmålet er underlig, er svaret enkelt: ja.

Og la meg få føye til: Han var jøde. Oppvokst med den yrende gleden, av og til den jublende gleden som finnes hos dette folket og som preger deres musikk. Og dans.

Det står heller ikke så mye om det, men vi leser i Matt 26,30: "Og da de hadde sunget lovsangen ..."

Hendelsen det her er snakk om er påskemåltidet. I forbindelse med dette måltidet var det en gammel tradisjon at man sang den såkalte "Andre Hallel", som var Salmene 115 til 118. I forbindelse med det kom man til den delen av det seremonielle måltidet som ble kalt "det fjerde beger", og så fulgte det man kalte "Velsignelsens sang", som var en gjentagelse av tidligere lovsanger man sang i forbindelse med Sedermåltidet, eller påskemåltidet som vi kaller det.

Det greske ordet for å synge, som er brukt her i Matt 26,30 er ordet humneo. Det betyr å nynne, synge lovsanger, feire eller tilbe med hymner. Det står ikke at de sang en hymne, ordet brukes i flertall: humnesantes. Dette var noe mer enn bare det å synge.

Jesus tok altså del i Sedermåltidet, men Han var samtidig vert for sine gjester, disiplene. Og sammen med dem tok Han del med hele Israel denne kvelden, når de sang sine lovsanger til Gud. Jeg har gått å tenkt på dette måltidet en stund. Det må ha vært en forunderlig kveld, på så mange måter. Den djupe symbolikken, jødefolkets historie som ble levende gjennom det som ble lest, spenningen i disippelflokken rundt dette som hadde med hvem som skulle forråde Ham å gjøre. Og så sangen. Undres på hvordan Han sang. Det må ha vært vakkert.

Denne kvelden takket de Den Evige Gud som hadde fridd Israels folk ut av slaveriet i Egypt.

Det er ganske spesielt å tenke på at den siste sangen Jesus sang, var det som kalles Den Andre Hallel. Den siste salmen her er Salme 118. Den er både profetisk og messiansk. For her heter det:

"Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. Av Herren er dette gjort, der er underfylt i våre øyne." (v.22-23)

Men Jesus siterte også vers 26:

"Velsignet være han som kommer i Herrens navn."

Dette er også profetisk.

Herren kommer nemlig ikke igjen før jødene ønsker Ham velkommen tilbake. En dag skal det skje - om ikke så lenge.

Vi går mot det som Kjell Sjöberg kalte "lovsangsfinalen". La oss tilbe Ham og lovsynge Ham som tilkommer all ære, lov og pris - i evigheters evigheter.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Flott sagt av Kjell Sjøberg: "lovsangfinalen"

Det tyder på at Gud har humor og evnen til å le. (Kanskje en skulle smile oftere. Salmisten sier flere ganger at Herren ler: "Han som troner i Himmelen ler": (av sine fienders raseri)! - Jfr, jødehatet, som dypest sett er hat mot Gud. Salme 2,4. -- Også i salmene 37,13 og 59,9 sier salmisten at Herren ler.

Regner med Sønnen har arvet Faderens humor. Som jeg hørte en forkynner sa engang; Gud ga oss smilet og godt humør, en annen ga oss den sure utstrålingen.

Anonym sa...

Må tilføye, er det noen som virkelig har grunn til å være glad, så er det vi som er frelst (av nåde) , og med et fantastisk framtidshåp.

Møtte en meget eldre broder for ei stund tilbake. Av hans skikkelse så jeg at han hadde en dårlig dag. Han var en venn av pinsen, jeg fra bedehusmiljøet. Kom i prat. Kjente broderfellesskapet. Jeg sa til han at uansett åssen han hadde der, har vi det beste igjen, og siterte noen løfter fra Skriften. -- Jeg så hvordan ryggen rettet seg opp på den staute gamlingen.
Ja det sant, sa han, og smilte.

Jeg glemmer aldri den episoden.

Bjørn Olav sa...

Ja, jeg liker veldig godt dette uttrykket: LOVSANGSFINALEN! For det er jo så sant, en dag skal folk fra alle stammer, folk og ætter gjennom alle tider forenes i det store lovsangskoret foran tronen. Hvilken dag det skal bli.

Og: vi er Herrens forløste, som skal vende hjem til Sion. Det står så fint i avslutningen av historien om den fortapte sønnen: Så begynte festen og festen.