
Det står ingen steder i Bibelen at Jesus lo. Årsaken sier Edin Løvås at det var så vanlig, at det ikke var noe å skrive om! Jeg tror Edin har aldeles rett. Om Jesus var sant menneske, så lo Han sikkert. Det står også at Han gråt. Det er også svært menneskelig.
Men sang Han?
Kanskje du synes spørsmålet er litt underlig? Om spørsmålet er underlig, er svaret enkelt: ja.
Og la meg få føye til: Han var jøde. Oppvokst med den yrende gleden, av og til den jublende gleden som finnes hos dette folket og som preger deres musikk. Og dans.
Det står heller ikke så mye om det, men vi leser i Matt 26,30: "Og da de hadde sunget lovsangen ..."
Hendelsen det her er snakk om er påskemåltidet. I forbindelse med dette måltidet var det en gammel tradisjon at man sang den såkalte "Andre Hallel", som var Salmene 115 til 118. I forbindelse med det kom man til den delen av det seremonielle måltidet som ble kalt "det fjerde beger", og så fulgte det man kalte "Velsignelsens sang", som var en gjentagelse av tidligere lovsanger man sang i forbindelse med Sedermåltidet, eller påskemåltidet som vi kaller det.
Det greske ordet for å synge, som er brukt her i Matt 26,30 er ordet humneo. Det betyr å nynne, synge lovsanger, feire eller tilbe med hymner. Det står ikke at de sang en hymne, ordet brukes i flertall: humnesantes. Dette var noe mer enn bare det å synge.
Jesus tok altså del i Sedermåltidet, men Han var samtidig vert for sine gjester, disiplene. Og sammen med dem tok Han del med hele Israel denne kvelden, når de sang sine lovsanger til Gud. Jeg har gått å tenkt på dette måltidet en stund. Det må ha vært en forunderlig kveld, på så mange måter. Den djupe symbolikken, jødefolkets historie som ble levende gjennom det som ble lest, spenningen i disippelflokken rundt dette som hadde med hvem som skulle forråde Ham å gjøre. Og så sangen. Undres på hvordan Han sang. Det må ha vært vakkert.
Denne kvelden takket de Den Evige Gud som hadde fridd Israels folk ut av slaveriet i Egypt.
Det er ganske spesielt å tenke på at den siste sangen Jesus sang, var det som kalles Den Andre Hallel. Den siste salmen her er Salme 118. Den er både profetisk og messiansk. For her heter det:
"Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. Av Herren er dette gjort, der er underfylt i våre øyne." (v.22-23)
Men Jesus siterte også vers 26:
"Velsignet være han som kommer i Herrens navn."
Dette er også profetisk.
Herren kommer nemlig ikke igjen før jødene ønsker Ham velkommen tilbake. En dag skal det skje - om ikke så lenge.
Vi går mot det som Kjell Sjöberg kalte "lovsangsfinalen". La oss tilbe Ham og lovsynge Ham som tilkommer all ære, lov og pris - i evigheters evigheter.