Det er få ting som kan måle seg med morgengryet. Duggen i gresset. Tåken som letter. De første strålene av sollyset. Fuglesangen.
I Salme 46 heter det:
"Gud hjelper den når morgenen bryter fram." (v.6)
"Den" i denne sammenhengen er "Guds stad", Jerusalem, v.5. Et av de vakreste bibelstedene jeg kjenner til er Salme 110,3. Slik har det vært for meg siden første gang jeg leste det en gang på begynnelsen av 1970-tallet:
"Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød."
Betydningen av det å møte Herren tidlig om morgenen var noe jeg lærte gjennom skolelagsbevegelsen. Der ble vi undervist om betydningen av en daglig stille stund, og vi ble anbefalt å "stå opp med Herren", finne frem vår Bibel og våre notatsaker, og gjøre vårt bibelstudium som det første vi gjorde da vi våknet. Vi leser om dette i Salme 5,4:
"Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter."
Det gir en god start på dagen dette, at før man lytter til nyhetene, før man leser avisen, så lytter man til Gud gjennom bibellesning og bønn.
Mange av Guds tjenere i Bibelen hadde for vane å stå opp tidlig. Israelittene var tvunget til å samle inn den såkalte mannaen før soloppgang. Det er som om Gud under de tidlige morgentimene, før eller under morgengryet, styrker sine barn med åndelig mat og hellig fellesskap. La meg gi deg noen eksempler på noen av Guds menn og kvinner som sto tidlig opp:
Abraham:
"Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn." (1.Mos 19,27)
Jakob:
"Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og han reiste den opp som en minnestein." (1.Mos 28,18)
Moses:
"Hold deg nå ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai berg og vente på meg der på toppen av fjellet ....Han stod tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai berg." (2.Mos 34,2 og v.4)
Josva:
"Morgenen etter stod Josva tidlig opp, og prestene bar Herrens ark..." (Jos 6,12)
Gideon:
"Da han tidlig om morgenen stod opp og krystet ullen ..." (Dom 6,38)
Hanna:
"Morgenen etter stod de tidlig opp og tilbad for Herrens åsyn..." (1.Sam 1,19)
Jesus:
"Tidlig om morgenen mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der." (Mark 1,35)
Apostlene:
"Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte..." (Apgj 5,21)
Kvinnene i Jesu følge:
"Tidlig i dag morges var de ute ved graven..." (Luk 24,22)
Den som bestemmer seg for å stå tidlig opp for å være sammen med Herren, kommer til å bli rikt velsignet og belønnet for det! Han vil oppleve at Gud kommer når "morgenen bryter fram".
2 kommentarer:
Hei Bjørn Olav! Ett flott bilde av morgengryet. Du har sannelig en fin samling av bilder, som passer inn i mange sammenheng.
Leser din anlyse av salme 46 med stor glede, og blir velsignet.
Når det gjelder bønn på mårrakvisten, ser jeg på det som tilbud, framfor påbud. Vi mennesker er jo så forskjellig, og har forskjellige livssituasjoner.
Så lenge kroppen fungerer normalt, bør det være en mal, siden Skriften oppmuntrer oss til det.
Ha en velsignet god dag og helg, og Guds fred skal fortsatt hvile over din gjerning.
Jeg er helt enig med deg i at dette ikke er et påbud. For egen del har situasjonen snudd, siden jeg ble syk for en del år siden. Før elsket jeg å stå opp tidlig om morgenen, nå er denne tiden på døgnet ofte den vanskeligste. Jeg trenger også mer søvn enn før, og fordi jeg sover dårlig om natta, sover jeg litt lenger om morgenen. Derfor har jeg også justert når på dagen jeg har min stille stund.
Vi går igjennom ulike livsfaser, og trenger å finne ut hva som passer best i dem.
Watchman Nee "instruerte" sine medarbeidere til å stå opp tidlig om morgenen, med mindre det var sykdom om å gjøre.
Jeg tror ikke det bare behøver å være sykdom. Vi er a og b mennesker av natur.
Men uansett kan vi begynne dagen med Herren, enten det er 06.00 eller 12.00.
Ha en velsignet dag og helg du også.
Legg inn en kommentar