I den kirkelige tradisjonen jeg står er det vanlig å motta et kallsbrev, når en menighet ønsker å ansette deg som sin nye pastor. Tidlig i morges leste jeg en annens kallsbrev, nemlig det som Simon Peter og hans bror Andreas fikk. De to brødrene, vokst opp langs Galileasjøen var fiskere:
"Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere."
Hva er det som kjennetegner en god fisker?
1. En fisker vet at han må være tålmodig når han skal lokalisere hvor fisken står og vite hva slags agn han skal bruke. For en del år siden var jeg så heldig å få være med noen gode venner av meg til Einafjorden for å fiske. Der traff vi en av de riktig gamle "Eina-fisjerne", som vi sier på Toten, og kom i prat. Han lærte oss noen knep som han igjen hadde lært av noen andre. Og fordi vi også hadde kjentmann ombord i båten, visste vi hvor grunnene var og fisken sto. Det var moro å fange så mye fisk som vi gjorde på denne turen. Jeg tenker på dette i forbindelse med det Jesus sier i Joh 1,9: "Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til jorden." Gud vil jo at alle mennesker skal bli frelst, jfr 1.Tim 2,4, men ikke alle er mottagelige for budskapet. Men her i Joh 1,9 sier vi at Gud opplyser mennesker, lyser på dem. Jeg tenker slik at Gud "forbereder" enkelte, gjør dem mottagelige. De er kanskje gjenstand for forbønn. Jeg ber Gud lede meg til slike, fordi de, lik Nikodemus, er åpne for evangeliet. Skal du fiske mennesker, be Gud lede deg til mennesker som har vært gjenstand for Hans belysning. De er lette å snakke med. Det er som om de venter på at du skal komme. Da kan du kaste snøret ut, og kroken fester seg, og du kan dra fisken inn. Det sies at en av de aller siste prekenene Lewi Pethrus holdt, om det ikke var den siste, handlet om å fange mennesker, en for en. "Den vise fanger sjeler," heter det i Ord 11,30.
2. En god fisker må ha tålmodighet til å gå fra sted til sted, gjerne oppsøke den samme plassen igjen og igjen, inntil han kommer over fisk.
3. Gode fiskere vet å være på rett sted, til rett tid, med rett redskap. Feil tidspunkt gir ofte svært dårlig fangst.
4. En god fisker holder seg unna rampelyset. Han er opptatt av å fiske, selv om han også synes det er morsomt å dele en god fiskeskrøne.
Hva kan disse 4 punktene lære oss om menneskefiske? Hvordan kan vi sette dem ut i livet?
6 kommentarer:
Hei Bjørn Olav. Flesteparten av de jeg kjenner som har blitt frelst i mitt nærmiljø, har vært BØNNEBARN. Ved nærmere samtale, hadde de ei bestemor eller noen andre i familien som ba. De høstet fruktene av det som tidligere var sådd i bønn.
Heldige er de som er gjenstand for førbønn. Der liggger det et stort potensiale for innhøstning for Guds rike. Er selv "resultat" av bl.a. bestemors forbønner.
En høster det er sår, også i forbønn. Og av og til kan resultatet overraske. Gud er undernes Gud.
Et dekkende ord for dagen: "La oss gjøre det gode og ikke bli trette
For vi skal HØSTE i sin tid, så sant vi ikke går trett" - og "Kast ditt (bønne)brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen"!
(2.Tess 3,13) og (Fork.11,1)
Ha en god dag.
Jeg leste for en tid siden om en mann som ble funnet død i sitt hjem. Ved siden av senga fant de en liste og Bibelen hans. Han var ikke kjent for å gå i verken bedehus eller kirke. På lista sto navnene på alle i bygda. Det var tydelig at mannen ba for hver eneste en av dem! Tenk hvilken gave denne mannen var, og hvilket tomrom han etterlot seg når han døde.
Jeg er også bestemors bønnebarn. Hennes siste leveår, var mitt første. Det fortelles at hun gikk rundt i huset og bar på meg, mens hun ba for meg.
Ha en rik helg - velsignet av Gud, kjære leins.
- "Han var ikke kjent for å gå i verken bedehus eller kirke." -
Dette sa Stephan Christiansen under Pinsebevegelsens Predikantkonferanse:
"Er man en troende, men ikke en del av en lokal menighet er man utenfor Guds plan med sitt liv."
Jeg tror at mannen som du beskriver var innenfor Guds plan med sitt liv selv om han ikke gikk på møter. Han disponerte kanskje tiden sin mer fornuftig en alle de som gikk regelmessig på møter i ("døde?") forsamlinger.
Stener
Nå kjenner jeg litt til stedet der denne mannen bodde. Det er ikke så langt fra der hvor vi bor. Og der er det ikke mange alternativene. Så vidt meg bekjent var det ingen som visste at han var en kristen! Han var en stillferdig, snill mann i enslig stand, som døde gammel og mett av dage.
Men virkeligheten som du beskriver, Stener, tror jeg mange kjenner seg igjen i. Særlig de som bor på bygdene våre, hvor det ikke finnes levende menighetsfellesskap.
Skriver forøvrig en epost til deg med det aller første.
Jeg ser fram til å motta e-post fra deg.
Velsignet helg ønsker jeg deg og din familie!
Stener
Hadde ei gammel snill tante som var en av de "stille" landet. Hun ga aldri inntrykk av å være en kristen.
Hun er forlengst vandret til den evige verden.
I hennes dødsbo fant familien at hun hadde støttet evageliesenteret.
Jeg er overbevist at jeg treffer min tante i det himmelske lovsangskoret lenger framme.
Ha også du og dine ei god helg, med Guds velsignelse over morsdagen
Legg inn en kommentar