mandag, februar 02, 2009

Guds bolig blant menneskene, del 1

Kanskje er navnet Charles Andrew Coates (1862-1945), eller C.A Coates som han gjerne ble kalt, et nytt bekjentskap for deg? Han tilhørte de såkalte "Brødrene", født i Bradford i Yorkshire, men bodde mesteparten av livet sitt Teignmouth i Devon, på sørkysten av England. Mesteparten av sin tjeneste som bibellærer var knyttet til dette området, mest sannsynlig på grunn av store helseproblemer.

C.A Coates hadde et sjeldent lys over Guds ord, særlig når det gjaldt forståelsen av den nytestamentlige forsamlingen.

"Det er svært viktig," sier C.A Coates, "at vi ser at Gud har et sted på jorda. Alle forstår vi at himmelen er Guds trone og bosted, men det jeg skulle ønske å klargjøre er at Gud har et sted på jorda hvor Han bor i sin nåde og med sin velsignelse og må jeg få legge til, i hellighet."

Så legger Coates til:

"Han har et sted på jorda hvor Han er kjent, og hvor Hans vitnesbyrd er tatt vare på. Guds hus er: den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15)

C.A Coates tar utgangspunkt i fortellingen om Jakob i 1.Mos 28,10-22; 1.Mos 31,13 og 1.Mos 35,1-15. "Ingen kan lese Skriften uten å se at Guds hus er et viktig tema både i Det gamle- og i Det nye testamente," sier Coates og så legger han til:

"Det er blitt sagt at den første gang noe nevnes i Skriften får vi selve nøkkelen til hele emnet, og jeg tviler ikke på at det er sant. Fra fallet til syndfloden fremkommer det ikke noe som viser at Gud har et sted her på jorda. Mennesket ble drevet ut av Edens hage, og kjerubene med det flammende sverd hindret adgangen til Livets tre. Jorda var under forbannelse på grunn av menneskets synd, og mennesket ble en omflakkende vagabond. Det som kjennetegnet troens menn på denne tiden var at de 'vandret med Gud,' noe som var tilfelle med både Enok og Noah. De forstod at Gud ikke hadde noe sted her, og de vandret med Gud og holdt seg adskilt fra den ugudelige verden. Noah forkynte rettferdighet og selve byggingen av arken var et konkret vitnesbyrd om den kommende dom."

Etter syndfloden ser vi verdenssystemet som den onde står bak, ta mer og mer form. Vi finner dette beskrevet blant annet i 1.Mos 10,9 hvor vi leser om Nimrod. Om han står det at han var en "mektig jeger for Herren". Han grunnla et kongedømme. Det andre vi skal merke oss er byggingen av tårnet i Babel. Gjennom dette forsøkte mennesket å skape seg et navn. Men det verste av alt var at den tjener som hadde erklært at jorden var Herrens, brukte den til å opphøye seg selv. Guds navn var ikke det høyeste og opphøyde på jorden. Så kommer kallet til Abraham, og løftet om landet og folket. Men det er ikke før enn i kapitel 28 at vi stifter bekjentskap med Guds lengsel og Guds ønske om et bosted på jorda.

(fortsettes)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig interessant artikkel. Håper du tar frem mer stoff fra Plymouth Brethren. Her er det mye genuint bibelstoff.

Anonym sa...

Kan du ikke også skrive en artikkel om Plymouth Brethren? Jeg vet ikke så mye om dem.

Anonym sa...

Playmouthbrethren har mye godt stoff. Leser mye av dem.

Bjørn Olav, visste du at DFEF i Moss var en opprinnelig Playmoutforsamling?

En link til mange av deres bøker og kommentarer:

http://www.biblecentre.org/

Mvh.
Cato