Vårt hverdagsliv med Gud, del 3

Vi fortsetter her C.A Coates undervisning om vårt hverdagsliv med Gud:

Daglig bønn
Kristendommen er full av høytidelige advarsler om våre hjerters tendens til å havne i en rutine av religiøse former. Det er et stort tap for sjelen å havne i den vanen at man gjentar de samme ordene i bønn hver dag. Det er ikke virkelig bønn i det hele tatt.

I dag er ikke som i går. Hvis du virkelig er med Gud så vil du være følsom for de ferske behovene som dagen inneholder.

Gud fryder seg over å ha vår tillit når det gjelder hvert eneste behov vi har. La oss derfor kultivere et barns tillit, og et barns enkelhet når vi kommer til Ham i bønn. Bring dagens trengende behov, og morgendagens forventede vanskeligheter til Ham.

'Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen'. (Salme 86,3)

(fortsettes)

Vårt hverdagsliv med Gud, del 2

Her fortsetter C.A Coates undervisning om vårt hverdagsliv med Gud:

Våk daglig ved visdommens gate:
Er vi årvåkne når det gjelder å fordjupe vårt bekjentskap med Kristus?

Den store defekten ved når det gjelder moderne kristendom, er at det er så liten hengivenhet til Kristus. Mange hører det som er blitt kalt 'et klart evangelium', og de stoler på Kristi person og gjerning, og de får forsikring ved å lese Skriften om at de ikke går fortapt, og dette synes å tilfredsstille dem. Så de slår seg til ro med dette, og faller i søvn.

Det er lite ærlig lengsel etter Ham selv, eller etter å våke ved Hans porter.

Har det noensinne slått deg at Han lengter etter din hengivenhet?

Du tilhører Ham, du er selve objektet for Hans kjærlighet; du er Hans egen. Ditt hjerte er Kristi eiendom. Er det også Hans hvilested?

'Salig er det menneske som hører på meg. så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper'. Ord 8,34

(fortsettes)

Vårt hverdagsliv med Gud, del 1

En tid fremover vil du her på bloggen stifte bekjentskap med noen av de gode bibellærerne tilhørende Plymouth Brethren. En av dem er C.A Coates (1862-1945), som ble en av mentorene til Watchman Nee.

Charles Andrew Coates ble født 7.desember 1862 i Bradford, Yorkshire, men levde mesteparten av sitt liv i Teignmouth i Devon, på sørkysten av England. 16 år gammel omvendte han seg for så å følge Jesus resten av livet. Han var en hardt prøvet mann, ikke minst når det gjaldt sykdom. Men sykdommen til tross. Ved Guds store nåde fikk han tjene som bibellærer et langt og velsignet liv. På Herrens dag, søndag 7.oktober 1945, sovner han stille inn i Herren.

I denne artikkelen, som jeg har oversatt, skriver C.A Coates om viktigheten av å leve hverdagene våre med Herren:

Søk daglig Skriften
Det forundrer meg ofte at kristne som i årevis har lyttet (tilsynelatende med interesse og oppmerksomhet) til Ordets tjeneste kjenner så lite til guddommelige ting. De synes å ha glede over tjenesten, deres ansikter lyser så godt under møtene, men likevel - når du snakker med dem finner du at lite har trengt inn i deres sjeler.

Jeg tror at hemmeligheten er at de har lyttet til det som er blitt sagt, men de verdsetter det så lite at de tar seg ikke bryet med å gå til Skriften selv for å få det bekreftet. Ordets tjeneste har i seg selv en velsignet og viktig plass, men jeg tror ingen vil ha vedvarende virkning for våre sjelers vedkommende hvis det ikke følges opp ved å søke i Skriftene.

'Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene, om det forholdt seg slik som det ble sagt'. (Apg 17,11)

(fortsettes)

Guds bolig blant menneskene, del 1

Kanskje er navnet Charles Andrew Coates (1862-1945), eller C.A Coates som han gjerne ble kalt, et nytt bekjentskap for deg? Han tilhørte de såkalte "Brødrene", født i Bradford i Yorkshire, men bodde mesteparten av livet sitt Teignmouth i Devon, på sørkysten av England. Mesteparten av sin tjeneste som bibellærer var knyttet til dette området, mest sannsynlig på grunn av store helseproblemer.

C.A Coates hadde et sjeldent lys over Guds ord, særlig når det gjaldt forståelsen av den nytestamentlige forsamlingen.

"Det er svært viktig," sier C.A Coates, "at vi ser at Gud har et sted på jorda. Alle forstår vi at himmelen er Guds trone og bosted, men det jeg skulle ønske å klargjøre er at Gud har et sted på jorda hvor Han bor i sin nåde og med sin velsignelse og må jeg få legge til, i hellighet."

Så legger Coates til:

"Han har et sted på jorda hvor Han er kjent, og hvor Hans vitnesbyrd er tatt vare på. Guds hus er: den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15)

C.A Coates tar utgangspunkt i fortellingen om Jakob i 1.Mos 28,10-22; 1.Mos 31,13 og 1.Mos 35,1-15. "Ingen kan lese Skriften uten å se at Guds hus er et viktig tema både i Det gamle- og i Det nye testamente," sier Coates og så legger han til:

"Det er blitt sagt at den første gang noe nevnes i Skriften får vi selve nøkkelen til hele emnet, og jeg tviler ikke på at det er sant. Fra fallet til syndfloden fremkommer det ikke noe som viser at Gud har et sted her på jorda. Mennesket ble drevet ut av Edens hage, og kjerubene med det flammende sverd hindret adgangen til Livets tre. Jorda var under forbannelse på grunn av menneskets synd, og mennesket ble en omflakkende vagabond. Det som kjennetegnet troens menn på denne tiden var at de 'vandret med Gud,' noe som var tilfelle med både Enok og Noah. De forstod at Gud ikke hadde noe sted her, og de vandret med Gud og holdt seg adskilt fra den ugudelige verden. Noah forkynte rettferdighet og selve byggingen av arken var et konkret vitnesbyrd om den kommende dom."

Etter syndfloden ser vi verdenssystemet som den onde står bak, ta mer og mer form. Vi finner dette beskrevet blant annet i 1.Mos 10,9 hvor vi leser om Nimrod. Om han står det at han var en "mektig jeger for Herren". Han grunnla et kongedømme. Det andre vi skal merke oss er byggingen av tårnet i Babel. Gjennom dette forsøkte mennesket å skape seg et navn. Men det verste av alt var at den tjener som hadde erklært at jorden var Herrens, brukte den til å opphøye seg selv. Guds navn var ikke det høyeste og opphøyde på jorden. Så kommer kallet til Abraham, og løftet om landet og folket. Men det er ikke før enn i kapitel 28 at vi stifter bekjentskap med Guds lengsel og Guds ønske om et bosted på jorda.

(fortsettes)