Om å høre hjemme i en urolig og omskiftelig tid

 Belonging - det er noe med dette ordet som er så tiltrekkende! Tilhørighet - høre hjemme.

De siste dagene har jeg kjent på det motsatte, på hjemløsheten. En djup fortvilelse og avmakt over alt som rakner. Alt jeg har holdt kjært og alt jeg holdt for sant. Alt rakner. Kristne står mot kristne. Alt skal det settes spørsmålstegn ved. Alt skal problematiseres. Alt skal forstås utfra tidsånden. Alt skal relativiseres. Alle leser Bibelen på sin måte. Jeg lengter etter å høre hjemme, etter et sikkert tilfluktssted. En trygg havn, en urokkelig tro. Hvor hører jeg egentlig hjemme i en tid hvor alt skifter?

Etter en svært smertefull natt med mye uro og angst for at de grufulle smertene skal komme tilbake, møtes jeg av Jesu egne ord: "Følg meg!" For det er så sant det apostelen Paulus skriver: "Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus." (1.Kor 3,11) 

Jeg bygger på denne grunnvollen: 

"Jeg tror på en Gud, den allmektige Fader, skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig.

Og på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen ifølge Skriftene, for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende.

Og på Den Hellige Ånd som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, Og som talte ved profetene.

Og på en, hellig, katolsk og apostolisk kirke. Jeg bekjenner en dåp til syndenes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden. Amen."

Dette er den originale trosbekjennelsen fra år 325 og Konstantinopel år 381. Katolsk forstått som alminnelig, universell. Dette er en trygg grunn å bygge på. Denne tro skal ingen få ta fra meg. Denne tro lever og dør jeg på.

La uroen hvile

Herren sier: «La uroen hvile! Når du hisser deg opp over midlertidige problemer, vil distraksjon holde deg fra der du kan være mest nyttig. Stormene svirrer ikke uten at det tilføres mer energi. Sett tiden din inn i det jeg viser deg akkurat nå. Jeg vil avgjøre resultatet på det som reiser seg mot deg. Ingenting vil ta bort håpet ditt i fremtiden. Jeg er allerede der så jeg stoler på at veien vil bli til gull. Du får det du er åpen for. Forvent det beste og tillat det som er enda bedre.

Jeg tar dine hender i denne sesongen. De vil føle seg tomme, men dette er med vilje. Min fineste blir plassert i jordkaret ditt. Det du ikke kunne se vil bli krystallklart. Denne sesongen er full av fantastiske overraskelser. Forsak det som ikke ble realisert før i dag. Du vil ikke motta en mindre plan hvis Jeg er din himmelske Fader. Å se i bakspeilet vil fortsette å vandre rundt i tankene fra fortiden. La det som var, være for Jeg tar deg med til steder av Min Herlighet."

- MaryEllen McCloud. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

 

Trygg i all uro

 Når Jesus dør på korset går 'verden' under. Den onde verden blir tilintetgjort. Jesus har tatt på seg all verdens skyld, i nåtid og i fremtid. Han har tatt den inn i seg selv og sonet den.

Den gamle verden består tilsynelatende fremdeles, men den har mistet sin kraft og er overvunnet en gang for alle. Tegnet på at det er forbi med den gamle verden, er Jesu oppstandelse. Der og da begynner den nye evige verden. Alle som tror på oppstandelsen og dermed får del i den har allerede begynt å leve i denne nye verden. Guds makt og herrevelde har allerede vist seg ved Jesu død på korset. Der, ved korset, har Gud gjort endelig opp med den gamle verden. Derfor maler evangelistene Jesu død i apokalyptiske bilder: solen formørkes, jorden bever, graver åpner seg. Alt får oss til å tenke på de siste tider. 

For deg som lever etter Jesus og tror på ham, har denne verden gått under. Du har gjennomskuet den gamle verdens lureri og forfengelighet. Den har ingen fasthet, ikke noe egentlig innhold. Derfor skal du hverken stole på dem eller være redd for dem. Hva som enn skjer med verden, så kan det aldri skille deg fra Kristi kjærlighet. Du kan være trygg i all uro, for den uroen du opplever, er bare krampetrekninger hos en gammel verden som egentlig er død. Jesus har lidd all verdens lidelse og båret den fram til Faderen. Derfor kan du ikke lenger snakke om livets tragedie. Tragedien er forvandlet til et frelsende kors. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 114

Urolig i Israel på Jerusalemdagen

Hamas oppfordrer palestinere til å beskytte "våre islamske og kristne hellige steder" og å heise det palestinske flagget overalt for å «fremheve den arabiske identiteten til landet og Jerusalem».

Det skriver nettutgaven til The Jerusalem Post i forbindelse med markeringen av den årlige jødiske høytiden, Jerusalemdagen. Dagen markeres i år ved solnedgang lørdag 28.mai  til solnedgang søndag 29.mai. 

The Jerusalem Post skriver: "Sikkerhetsstyrker er i høy beredskap i forkant av Jerusalem-dagen i dag, og forbereder seg på mulig rakettskyting fra både Gaza og Libanon samt voldelige sammenstøt med palestinere i hovedstaden og Vestbredden.

IDF er også forberedt på mulige terrorangrep og er spesielt bekymret for et utbrudd av vold på Tempelhøyden."

Nærmere 2000 israelere besøkte tempelfjellet i morgentimene i dag. Under besøkene kastet palestinske opprørere stoler, steiner og avfyrte fyrverkeri mot israelske sikkerhetsstyrker som opererte på Tempelhøyden samt mot Mughrabi-broen som jødiske tilbedere brukte for å komme til stedet. En video fra stedet skal vise at politiet lukker dørene til al-Aqsa-moskeen med lenker mens opprørere inne kastet stoler, fyrverkeri og andre gjenstander på sikkerhetsstyrker fra vinduer over dem.

Ifølge politiet ble flere palestinske mistenkte arrestert, i likhet med en rekke jødiske besøkende.

Statsminister Naftali Bennett tvitret lørdag kveld, "På søndag markerer vi 55 år til foreningen av Jerusalem. I dag, gudskjelov, er Jerusalem forent og slik bør det forbli i evigheten."

Marsjen på Jerusalemdagen feirer Israels seier i seksdagerskrigen, da jødene erobret den østlige halvdelen av hovedstaden, inkludert Gamlebyen, fra jordanerne, som hadde forbudt jøder inn i byen.

Dusinvis av voldelige opptøyer brøt ut over hele Vestbredden i helgen, inkludert i områdene Hebron, Qalqilya og Nablus, samt i landsbyene Hurrawa og Beita.

Fredag kveld ble en palestinsk tenåring drept av israelske tropper i landsbyen El-Khader nær Betlehem etter å ha kastet steiner og molotovcocktailer mot styrkene, som sørget for sikkerhet i et kryss nær bosetningen Efrat på Vestbredden.

Vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg

En bønn av Augustin følger med meg disse dagene. Jeg fikk den fra en kjær venninne av May Sissel og meg: Be den gjerne sammen med meg. Denne vakre bønnen betyr så mye for meg.

"Sent kom jeg til å elske deg, du skjønnhet så gammel, så evig ny. Sent kom jeg til å elske deg. Der ute søkte jeg deg, men du var i meg - selv om jeg var langt borte fra deg. Du rørte ved meg, og jeg lengtet etter din fred. Nå legger jeg mitt håp i din store nåde alene.

Gi hva du krever, og krev så hva du vil. Du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg."

Med djupe røtter i kjærligheten

"Når vi er urolige blir vi gjerne overivrige. Vi funderer på hva vi skal si når vi blir angrepet, hvordan vi skal reagere når man stiller oss spørsmål og hvordan vi skal forsvare oss når vi blir anklaget. Det er nettopp denne uro som får oss til å miste troen på oss selv og som etterlater i oss en lammende selvsentrering.

Jesus sier at vi ikke skal uroe oss i det hele tatt, men stole på at Han gir oss de ord og den visdom vi behøver. Det viktige er ikke at vi har en liten forelesning på lager, men at vi blir djupt rotfestet i Jesu kjærlighet, trygge i hvilke vi er i denne verden og hvorfor vi er her. Med hjertet nært Jesu hjerte vet vi alltid hva vi skal si når det blir tid for å si noe."

Henri Nouwen (bildet) i boken "Bread for the Journey". Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Retreatstedet Anafora angrepet av rømte fanger

Lørdag ble Anafora (bildet), det etter hvert så kjente og kjære retreatsenteret i Egypt, som ledes av biskop Thomas (bildet), angrepet av rømte fanger. Fangene hadde i tumultene som skjer i forbindelse med opprøret i landet, klart å rømme fra et fengsel som ligger i nærheten av Anafora og kom i samlet gruppe mot retreatsenteret. Biskop Thomas forteller at han samlet alle arbeiderne ved retreatsenteret for å vise styrke. Skjelvende og i inderlig bønn til Gud stod retreatarbeiderne der, mens fangene sakte forsvant fra stedet.

Retreatstedet Anafora ligger langs hovedveien mellom Kairo og Aleksandria, og er bygget opp av biskop Thomas. Mange nordmenn har vært på retreat her gjennom årenes løp.

La oss huske våre venner i inderlig bønn til Gud, om at Han må beskytte Anafora og alle medarbeiderne der. La oss be for biskop Thomas, og alle prestene og biskopene i Den koptisk ortodokse kirken som er særlig utsatte i disse dager.

La oss be for kopterne i Egypt som nå er svært utsatt på grunn av uroen i landet

I går kom kristne fra ulike kirkesamfunn sammen i London for å be for den spente situasjonen i Egypt. Spesiell fokus for bønnesamlingen var forfølgelsen av de koptiske kristne. 23 koptiske kristne er drept de siste ukene, og mer enn 80 skadet. Uroen i mange av byene i Egypt kan føre til ytterligere voldshandlinger mot kristne og ødeleggelse av kirkebygg. Opptøyene de siste dagene har dreid seg om regjeringsbygninger og kamp mot politi og myndigheter, men kan fort snu seg til også å gjelde de kristne. Når politi og militære styrker er opptatt med å slå ned på opprøret mot myndighetene, er det ingen som kan forsvare kirker, klostre og kristne i sine hjem. Situasjonen er derfor ytterst vanskelig for våre venner i Egypt for tiden.

La oss derfor følge eksemplet fra våre kristne trosbrødre i London som kom sammen i går for å be. Vi kan gjøre det samme der hvor vi bor. Hvorfor ikke kontakte en venn i dag for å be sammen med ham eller henne for kopterne i Egypt?

Bishop Angaelos, lederen for den koptiske kirken i Storbritania, ledet den økumeniske gudstjenesten i London i går. Dr. Raafat Girgis, en ledende ekspert på kristendommens historie i Egypt, og Ibrahim Habib of United Copts of Great Britain medvirket.