Iran koreograferer sin egen "forargelse" rundt Jerusalem-dagens flaggmarsj

Det iranske regimet følger Jerusalem nøye mens Jerusalem-dagen finner sted i Israel på søndag, spesielt for å se hvordan det kan prøve å gi næring til konflikten.

Det skriver nettutgaven til The Jerusalem Post i dag, søndag 29.mai, her i min oversettelse:

"Iran vet at det mangler noen alternativer for å oppmuntre palestinere til å angripe Israel fordi media ikke har stor innflytelse over palestinske lesere og Iran har tidligere ikke klart å oppnå gevinster mot Israel. Likevel gir Jerusalem-dagen Iran en ny mulighet til å blåse liv i flammene.

Midt i økonomiske problemer hjemme og usikkerhet følt av iranere angående infrastrukturproblemer etter at en bygning kollapset på fredag i Abadan, forsøker Iran å fremheve spenningen i Jerusalem når de ikke er på hjemmebane. Det kommer tydelig fram i Irans dekning av sammenstøtene i Jerusalem, så vel som uttalelsene fra grupper knyttet til Iran, som Hizbollah og Hamas.

Blant de første iranske rapportene var på Fars News søndag som hevdet at det var et «sionistisk angrep på Al-Aqsa-moskeen». Artikkelens oppfatning er at ethvert jødisk besøk på Tempelhøyden er en konspirasjon som involverer «sionistiske bosettere».

Iran har sagt at flaggmarsjen, satt til senere på dagen, "kan [føre til en] eksplosjon i de palestinske områdene på grunn av advarslene fra de palestinske gruppene om å svare." Dette betyr at Iran ønsker å bidra til å koreografere disse spenningene for sine egne interesser.

Iranske medier bemerket at palestinere hadde barrikadert seg inne i moskeen. Den iranske rapporten sa at israelske «regimestyrker lenket dørene til al-Qibli-bønnehallen i morges og omringet de palestinske tilbederne der inne».

Iranske medier la også merke til de forskjellige rutene for flaggmarsjen og undersøkte de forskjellige delene av den gamle byen som kan bli berørt. «Det sionistiske regimets politi har identifisert to ruter for marsjen i dag og har latt de sionistiske nybyggerne fritt velge en av disse to rutene. Den første ruten, som er kortere, starter fra Vest-Jerusalem og etter å ha passert Bab al-Khalil [Hebron] – en av de historiske portene til den gamle delen av Jerusalem, går den foran Vestmuren].”

"Marsjen ser ofte sammenstøt mellom palestinere og bosettere og israelsk politi på den andre siden," la rapportene til.

Iranske medier dekket også de jødiske besøkene til Tempelhøyden og bemerket: «I går oppfordret palestinske grupper, inkludert Hamas, alle palestinere til å komme til Al-Aqsa-moskeen i dag, søndag, for å hindre sionistene i å invadere og vanhellige dette hellige stedet. ”

Poenget med de nylige spenningene er at Iran tror at dette vil føre til «intense spenninger mellom palestinerne og sionistene på grunn av det israelske regimets stahet og insistering på å angripe Al-Aqsa-moskeen». Denne påstanden er et oppspinn, men det er en som Teheran ønsker å presse på for å blåse opp ilden av unnskyldninger angående volden som kan bryte ut.

På samme måte som Hizbollah har forsøkt å forbli relevant etter å ha prestert dårlig i de siste libanesiske valget, prøver det iranske regimet å gjøre det samme. I fjor oppfordret Iran Hamas til å forberede massive salver med raketter rettet mot Israel som forberedelse til konflikt.

Iran har brukt de nylige spenningene som en unnskyldning for å forberede flere droner for angrep på Israel. Det siste året har det vært en stor økning i disse dronetruslene. Men for at Iran skal kunne bruke våpnene sine, krever det en slags økning i konflikten mellom Israel og palestinerne for å bruke den konflikten som dekning for sitt eget engasjement.

Billedtekst: Medlemmer av en spesiell IRGC-styrke deltar på et møte som markerer den årlige Quds-dagen, eller Jerusalem-dagen, den siste fredagen i den hellige måneden Ramadan i Teheran, Iran 29. april 2022.

(bildekreditt: MAJID ASGARIPOUR/WANA (VEST ASIA NEWS AGENCY) VIA REUTERS)/The Jerusalem Post.

Urolig i Israel på Jerusalemdagen

Hamas oppfordrer palestinere til å beskytte "våre islamske og kristne hellige steder" og å heise det palestinske flagget overalt for å «fremheve den arabiske identiteten til landet og Jerusalem».

Det skriver nettutgaven til The Jerusalem Post i forbindelse med markeringen av den årlige jødiske høytiden, Jerusalemdagen. Dagen markeres i år ved solnedgang lørdag 28.mai  til solnedgang søndag 29.mai. 

The Jerusalem Post skriver: "Sikkerhetsstyrker er i høy beredskap i forkant av Jerusalem-dagen i dag, og forbereder seg på mulig rakettskyting fra både Gaza og Libanon samt voldelige sammenstøt med palestinere i hovedstaden og Vestbredden.

IDF er også forberedt på mulige terrorangrep og er spesielt bekymret for et utbrudd av vold på Tempelhøyden."

Nærmere 2000 israelere besøkte tempelfjellet i morgentimene i dag. Under besøkene kastet palestinske opprørere stoler, steiner og avfyrte fyrverkeri mot israelske sikkerhetsstyrker som opererte på Tempelhøyden samt mot Mughrabi-broen som jødiske tilbedere brukte for å komme til stedet. En video fra stedet skal vise at politiet lukker dørene til al-Aqsa-moskeen med lenker mens opprørere inne kastet stoler, fyrverkeri og andre gjenstander på sikkerhetsstyrker fra vinduer over dem.

Ifølge politiet ble flere palestinske mistenkte arrestert, i likhet med en rekke jødiske besøkende.

Statsminister Naftali Bennett tvitret lørdag kveld, "På søndag markerer vi 55 år til foreningen av Jerusalem. I dag, gudskjelov, er Jerusalem forent og slik bør det forbli i evigheten."

Marsjen på Jerusalemdagen feirer Israels seier i seksdagerskrigen, da jødene erobret den østlige halvdelen av hovedstaden, inkludert Gamlebyen, fra jordanerne, som hadde forbudt jøder inn i byen.

Dusinvis av voldelige opptøyer brøt ut over hele Vestbredden i helgen, inkludert i områdene Hebron, Qalqilya og Nablus, samt i landsbyene Hurrawa og Beita.

Fredag kveld ble en palestinsk tenåring drept av israelske tropper i landsbyen El-Khader nær Betlehem etter å ha kastet steiner og molotovcocktailer mot styrkene, som sørget for sikkerhet i et kryss nær bosetningen Efrat på Vestbredden.

Årets Yom Yerushalayim: La oss be om fred for Jerusalem

Yom Yerushalayim - Jerusalemdagen - feires i år ved solnedgang lørdag 28.mai til solnedgang søndag 29.mai, og gir oss alle en gylden anledning til å følge ordene fra Salme 122,6-7: "Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg1 Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler."

Det var for 54 år siden - at den 28 dagen i den hebraiske måneden Iyar - ble proklamert som en offisiell fridag, for å feire gjenforeningen av Jerusalem. 

Etter opprettelsen av staten Israel i 1948 var det blitt avtalt at Jerusalem skulle være en internasjonal by i ti år, hvoretter innbyggerne kunne stemme på hvilket land de ønsket å slutte seg til. Imidlertid ble Israel angrepet av Jordan i mai 1948, noe som resulterte i at deler av Jerusalem var under israelsk kontroll og deler under jordansk styre. Den 6. juni 1967 begynte seksdagerskrigen. Den 7. juni (28. Iyar) ble den jordansk kontrollerte delen av Jerusalem tatt av israelske styrker. Krigen endte med våpenhvile 11. juni 1967.

I år feirer og minnes jødene flere milepæler i historien til nasjonen Israel, så vel som Guds evige og udelte hovedstad – Jerusalem.

Her er noen få:

105 år siden Balfour-erklæringen fra 1917.

105 år siden Beersheva ble tatt til fange fra tyrkerne i første verdenskrig. (Liten, men strategisk kamp i 1917, snudde bølgen til første verdenskrig, førte til nederlaget for det osmanske riket, til det britiske mandatets korte styre, og banet veien til å etablere staten Israel på.)

75 år siden FNs delingsplan 29. november 1947, som førte til fødselen av den moderne staten Israel seks måneder senere i 1948.

55 år siden seksdagerskrigen i 1967, da Jerusalem ble gjenforent.

Den messianske pastoren Israel Pochtar, som leder den messianske forsamlingen Beit Hallel i Ashdod sier det slik: "Slike betydningsfulle øyeblikk som forandret lagnaden til denne nasjonens historie for alltid og banet vei for oppfyllelsen av så mange bibelske profetier, hvorav mange indikerer at nasjonenes skjebne er knyttet til Jerusalem, er også grunnen til at Gud befalte nasjonene å be om fred i Jerusalem."

Så la oss spesielt be for Jerusalem dette døgnet.

Jerusalemdagen feires i spenning over fremtiden

I dag feirer vi Jerusalemdagen, sammen med våre jødiske venner. Dette er en nasjonal helligdag i Israel, hvor man feirer at Jerusalem ble èn by i 1967. Det var sjefrabbinatet i Israel som deklarerte 12. mai som helligdag, både til minne om 6. dagers krigen, og som en oppfyllelse av den bønn som jøder har bedt i 2000 år: Neste år i Jerusalem.

Jerusalem er jødenes udelelige hovedstad. Dette er Den store kongens by, og hit skal Han en dag komme, da Han skal sette sine føtter på Oljeberget. Hvilken dag det skal bli!

For en kristen burde Jerusalemdagen også være en sterk påminnelse om Jesu ord i Luk 21,24:

"Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Som kjent falt Jerusalem i hedningenes hender i år 70 etter Kristus, da Templet ble ødelagt. Jesus forutså dette da Han sa:

"Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.23-24)

Men i 1967 ble Jerusalem igjen jødisk. Det betyr jo at vi som representerer hedningefolkene lever på lånt nådetid.

Fremtiden vil bli en tid hvor kampen står om Jerusalem. Palestina-araberne blir mer og mer tydelige på sitt krav om Øst-Jerusalem som hovedstad i et fremtidig palestinsk-arabisk rike. At kampen skal stå om Jerusalem er da også forutsagt i Den Hellige Skrift.

"For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem..." (Sak 14,2)

I mellomtiden vil politikerne forsøke å løse det som ikke kan løses politisk:

"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle hedningefolkene skal samle seg mot det." (Sak 12,2-3)

I dag deler vi gleden over Jerusalemdagen.