Når fienden bekjempes med såpe og bønn

Generalsekretæren i Stefanusalliansen, Ed Brown, forteller en forunderlig historie fra Egypt i siste nummer av magasinet Stefanus som jeg fikk i posten i går. En dag får Norgesvennen, biskop Thomas beskjed om at en stor mobb er på vei mot retreatstedet Anafora, som biskop Thomas leder og som ligger midtveis mellom Kairo og Alexandria. Det er ledere for lokale moskeer som varsler sine kristne brødre om det som er i ferd med å skje. Gode råd er dyre, hva skal de gjøre? 

Å tilkalle politiet var nyttesløst, for det hadde de dårlig erfaring med. Å bevæpne seg var uaktuelt. Biskop Thomas vil møte hat og vold med kjærlighet.

Da er det at biskop Thomas får en ide:

Han ber alle, både muslimer og kristne om å dra hjem, for å hente all den såpa og oppvaskmiddel de kunne få tak på og så heller de ut alt over innfartsveien til landsbyen. Deretter går de til kirken for å be.

Det ble ikke noe angrep på Anafora denne dagen. Når mobben kom begynte de å skli og falle på den våte asfalten og klarte ikke å holde seg på bena. Og dermed forlot de landsbyen.

Et godt eksempel på at kjærlighet gjør oppfinnsom og på hvordan vold kan bekjempes med ikke-vold. Jeg ser Guds humor i det hele.

Hva et prospektkort kan gjøre med meg

Her om dagen fikk jeg en pakke i posten. Den inneholdt et gresk ortodoks velsignelseskors i tre, og et prospektkort. Gaven var gitt av den ortodokse biskop Kyrillos, som er blitt en god venn. Det vakre velsignelseskorset skal brukes når Kristi himmelfartskapellet tas i bruk til våren.

Prospektkortet var fra Egypt, og er et bilde av Hl. Katharinaklostret i Sinai ørkenen. Dette kortet ble jeg så velsignet av! Tenk at et helt alminnelig prospektkort kan bli til en slik glede! Kanskje har det å gjøre med at jeg selv bærer på en drøm om å se dette klosteret? Kanskje har det å gjøre med at jeg setter så pris på den som sendte det? Her om dagen ringte en annen venn. Han er pastor i Den evangelisk lutherske frikirke i Sula. Om jeg ikke ville være med til Egypt? Til Anafora? Det har jeg drømt om lenge. Tenk om det kunne bli en realitet! Det må til noen mirakler! Både hva økonomi og helsa angår. Men det er en stor drøm, og har vært det veldig lenge.

I mellomtiden kan jeg se på prospektkortet og glede meg over det! Hl. Katharinaklosteret oser av historie, kontinuitet, tradisjon, de lange linjene. Alt vi trenger i en tid med stadige oppbrudd, stress, fragmentering.

Prospektkortet har fått en plass mellom bladene i min personlige Bibel.

Retreatstedet Anafora angrepet av rømte fanger

Lørdag ble Anafora (bildet), det etter hvert så kjente og kjære retreatsenteret i Egypt, som ledes av biskop Thomas (bildet), angrepet av rømte fanger. Fangene hadde i tumultene som skjer i forbindelse med opprøret i landet, klart å rømme fra et fengsel som ligger i nærheten av Anafora og kom i samlet gruppe mot retreatsenteret. Biskop Thomas forteller at han samlet alle arbeiderne ved retreatsenteret for å vise styrke. Skjelvende og i inderlig bønn til Gud stod retreatarbeiderne der, mens fangene sakte forsvant fra stedet.

Retreatstedet Anafora ligger langs hovedveien mellom Kairo og Aleksandria, og er bygget opp av biskop Thomas. Mange nordmenn har vært på retreat her gjennom årenes løp.

La oss huske våre venner i inderlig bønn til Gud, om at Han må beskytte Anafora og alle medarbeiderne der. La oss be for biskop Thomas, og alle prestene og biskopene i Den koptisk ortodokse kirken som er særlig utsatte i disse dager.

Anafora: en drøm, en oase midt i Egypts ørken

Et sted som jeg drømmer om å kunne reise til er Anafora Retreat Senter, beliggende i den egyptiske ørken! Stedet er bygget opp av den biskop Thomas, i den koptisk ortodokse kirke. Da stedet ble kjøpt i 1998, var det en mer eller mindre nedlagt bondegård. Nå er det en møteplass, en rasteplass under himmelhvelvet, for mange mennesker fra ulike kanter av verden. Retreatsenteret drives etter økumeniske retningslinjer. Her er det rom for stillhet, ettertanke, gudstjenestefeiring og samtaler.

I de senere årene har det gått en sterk vekkelse over Egypt. Vekkelsen har hatt sitt utspring i klostrene. Egypt har en stor kristen arv. Evangelisten Markus brakte evangeliet hit, og kristne forsamlinger ble grunnlagt tidlig i kirkens historie. Jeg tenker også på den forunderlige profetien vi finner hos profeten Jesaja:

"På den tid skal det være en jevn storvei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria, og sammen skal de tjene Herren. På den tid skal Israel - som den tredje samme med Egypt og Assyria - være en velsignelse midt på jorden. Herren, Allhærs Gud, skal velsigne dem og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, Assyria, et verk av min hånd, og Israel, min eiendom." (Jes 19,23-24)

Legg merke til ordlyden: Velsignet være Egypt, MITT FOLK."

Anafora er et sted hvor Herren bor med sitt hellige nærvær. Det merkes hos dem som kommer hit. En svenske som opplevde stedet beskriver gudstjenesten slik:

"Morgonen inleds med en ökenmässa i den runda kyrkan. Ökenmässans ritualer har sitt ursprung i den urkristna församlingen.

Och själva kyrkan är som ett smycke i sin enkelhet; längst bak finns det korgstolar för dem som tycker det är obekvämt att sitta på de små träpallarna med en kudde som stöd för knäna. Den enda möbeln är det lilla altaret.

Ljuset silar genom ett stort fönsteröga längst upp i taket, i väggarna fullt med nischer för ljus och ikoner, något elektriskt ljus används inte här. Vid kvällsmässan badar kyrkan i ett pulserande ljusspel, ikonerna glänser mystiskt i rött, blått, grönt och guld, som en påminnelse om den osynliges närvaro och som ett fönster mot himlen. Atmosfären är intim och helig, men samtidigt märkligt avspänd och livsglad.

Mässan har inget inslag av predikan, däremot är sången central. Och så nattvarden med hembakat bröd och sött vin, man blir bestänkt med vatten och rökelsen doftar. Ceremonin avslutas med att man rör sig i rummet och hälsar på varandra med en helig kyss. En gudstjänst i sinnlighetens tecken."

Det er kanskje ikke så underlig at jeg drømmer om å få komme hit?