Forbønnsemne: Katastrofal manglende beredskap

 Et leserinnlegg fra Berit Ranveig Nilssen, ordfører i Nesseby kommune i Øst-Finnmark, har skapt nød hos meg som forbeder. Det er oppsiktsvekkende det hun skriver. Hun beskriver beredskapssituasjonen i Øst-Finnmark, som er grenseområdet til Russland. Mens Finland har mat og drivstoff til hele befolkningen i seks måneder, har Nesseby kommune mat og drivstoff i sju dager - og kun en matbutikk. "Og butikkens lager?", skriver ordføreren: "ligger ikke i kommunen. Det ligger på Gardermoen - 1800 km. unna. Ett avvik - en stengt vei, en konflikt, en storm - og forsyningskjeden ryker."

Ordføreren i Nesseby innleder leserbrevet sitt i Klassekampen lørdag på følgende måte: "Hva skjer hvis E6 stenger midt i januar? I Nesseby i Øst-Finnmark vet vi svaret: Butikken er tom i løpet av en uke. Stortinget har denne uken behandlet Totalberedskapsmeldingen. Resultatet? Syv nye utredninger. Ingen nye lagre. Ikke et eneste nytt konkret tiltak for oss som bor i Øst-Finnmark som har grenseområdet mot Russland. Vi får en ny totalberedskapsplan. En ny politiplan. Ny kriselovgivning. Ny digital sikkerhetsstrategi. Ny strategi for samfunnssikkerhet. Nye analyser. og kanskje - kanskje en gang - et styrket sivilt militært samarbeid. Alt dette er viktig. Men det gir oss verken mat, strøm, varme eller drivstoff når krisen treffer."

Faktum er at staten ikke vil etablere egne matvarelagre i Finnmark. Det til tross for at kommisjonen pekte spesielt på Øst-Finnmark som strategisk sårbart i tilfelle en krise. Totalberedskapskommisjonen kalte rapporten sin: "Nå er det alvor", men det virker ikke slik.

Ordføreren skriver: "Denne uken markerte vi at det er 80 år siden Norge ble frigjort. I Finnmark startet frigjøringen allerede høsten 1944. Vi husker fortsatt hva det kostet å stå alene, hva som skjer når forsyningene uteblir og hjelpen lar vente på seg. Frihet må forsvares - ikke bare med våpen, men med beredskap. Norge har vært her før. Før 9.april 1940 ba fagmiljøene om beredskapslagre og styrket motstandskraft. Politikerne nedsatte komiteer. Vi visste hva som kunne komme, men brukte tiden på å tenke. Da ufreden kom, var vi ikke klare. Nå risikerer vi å gjøre det samme. Neste gang stormen kommer - snø, cyber eller krig - er det for sent med planer."

Som forbedere for Norge må vi ta dette på ramme alvor. Å ta dette med i våre daglige bønner for politikerne, fagmiljøene og for regjeringen. Jeg vil kalle dette et profetisk varsko!

Bønn fra Golanhøyden

Den siste uken har jeg befunnet meg oppe på Golanhøyden. Hver kveld, når jeg har lagt meg til å sove, har det samme skjedd: jeg har kjent meg drevet til å be for de nordlige områdene av Israel, og det merkelige er at jeg har følt at jeg har vært oppe på Golanhøyden når jeg har bedt. Sammen med familien har jeg besøkt Golan to ganger, i 2002 og 2004. Det har lenge vært knyttet stor spenning til dette området, tusenvis av israelere er fordrevet og nå er et massivt angrep fra Hizballah på gang fra både Libanon, Syria og Irak. Det siste jeg har fått med meg er at det er skutt opp krysserraketter og droner fra Irak over det sørlige Golan.

Nå forstår jeg hvorfor jeg ble drevet til å be for dette området. Foreløpig har ingen menneskeliv gått tapt, bortsett fra i Libanon. Vi må fortsette å be og stride med de åndelige våpen vi har.

Vil du stille deg i gapet til vern for Norge og for barnet i mors liv?

 Det gikk som mange av oss fryktet: Forslaget til ny abortlov som ble presentert i dag kan, om forslaget blir vedtatt i Stortinget, gi oss i Norge en av de mest radikale abortlovene i Europa. Men det gjenstår å se. Slaget er ikke tapt ennå. Flere medier melder at det mangler fem stemmer på å få loven igjennom. Nå må vi mobilisere til bønn! Det skjedde noe i Norge i dag rent åndelig: med lovforslaget har regjeringen åpnet opp for onde åndsmakter, morderånder. Det foregår mer i den usynlige verden enn mange tror. Men nå ligger historien i forbedernes hender. Vi kan stenge for disse onde åndskreftene. 

Ordene fra Esekiel 22,30 gjelder som aldri før: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen."

Nå håper jeg Herren finner trofaste forbedere som vil stille seg i gapet for Guds åsyn til vern for Norge, og be fram til dagen da Stortinget skal behandle den nye loven. La oss be for politikere som er usikre på hva de skal stemme, at de vil betale prisen for å stå opp for barnet i mors liv. Be også for pastorer og kristne ledere at de ikke feiger ut ved å gå på kompromissets vei ved at de ikke våger å adressere denne saken fra talerstolen.

Det nye lovforslaget innebærer følgende:

- Retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12, til uke 18.

- Fosterantallreduksjon, også kjent som 'tvillingabort', skal igjen være selvbestemt fram til uke 18. Det betyr i klartekst at man dreper det ene barnet og lar det andre leve. 

- Helsepersonell får en lovfestet rett til å reservere seg mot aborter. Dette gjelder ikke fastleger. Så er du en kristen fastlege så kommer du til å stå overfor store utfordringer.

- dagens abortnemnder legges ned og erstattes av nye nemnder. De skal lede av en lege og kvinner skal utgjøre et flertall. Det skal også være frivillig for den gravide å møte opp.

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 11

 Gud leter! "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,30) Dette ordet har vært aktuelt til alle tider, men har blitt ytterligere aktualisert for Norges del etter at den norske regjeringen nok en gang er villig til å dele Israels land: "For se, i de dager og på den tid når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land." (Joel 3,6-7)

Guds hellighet er mer og mer blitt fjernet fra norske kristnes bevissthet, men Guds vrede og dom er høyst reell. Endens tid er Åndens tid, men den er også vredens tid, fordi Gud har spart sin vrede til en bestemt tid, da dommen skal ramme jorden, som har nådd sine synders mål. Men det finnes hele tiden et rom for forbedere til å tre fram og vende Guds vrede bort fra oss. Ut fra Esekiel 22 ser vi at den mann eller kvinne, som Gud søker etter og som skal stille seg i gapet til landets forsvar, har som sin viktigste oppgave å vende Guds vrede bort. Bort fra folket. 

Hvordan kan dette skje? Profeten Daniel kunne be ved å identifisere seg med hele folket og bekjenne og bekjenne folkets synd som sin egen, da han sto som folkets bønnerepresentant innfor Gud. Vi finner denne bønnen beskrevet i Daniel 9, og jeg foreslår at du tar deg tid til å lese denne sterke bønnen for Guds ansikt. Det er ikke bare det at denne bønnen i seg selv er sterk, men den viser hvordan en forbeder skal be. La meg sitere fra vers 16-19: "Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn."

Daniel ba bort Guds vrede og forbannelse, han ba til Guds ansikt på nytt lyste over den ødelagte helligdommen. 

En forbeders oppgave er å stille seg i veien for Guds vrede. Intet mindre. 

fortsettes

I går hendte det noe

I går publiserte jeg på bloggen og Facebook et av de aller viktigste innleggene jeg har gjort noensinne: 'Nødsbønn for Norge'. Umiddelbart etterpå fikk jeg et kraftig angina-anfall, og de kraftige smertene satt i kroppen langt utover dagen. Det var nok ikke tilfeldig. Er det noe den onde ikke vil så er det å se Guds folk forenet på kne i bønn til Gud, og særlig i en tid som vår. Dette er definitivt ikke tiden for å sove, men for å vekkes opp for å våke og be.

Det heter om barna til Issakar: "Av Issakars barn kom det noen menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Det gjelder som aldri før å kjenne tiden vi lever i for å kunne be rett inn i den. I går opplevde jeg at Herren ledet meg til å lese fra 1.Mos 49,14-15, hvor vi leser følgende om Issakar: "Issakar er et sterktbygd esel som legger seg ned mellom innhengningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell."

Dette hadde jeg ikke lagt merke til før, men dette er en god beskrivelse av en forbeders tjeneste: "Da bøyde han sin rygg for å bære..." Dette er vårt kall akkurat nå: å be for det fagre landet vårt, om vekkelse, omvendelse og beskyttelse

Jeg vil gjerne  oppmuntre deg som ber til å bli medlem av og følge de viktige bønneinitiativene til Benedicte Mella: www.jegernorge.no og til Else Resaland Wiik og Nils-Petter Wiik: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner.

Her er oppropet til faste og bønn fra messianske og arabiske troende i Israel 25-27.februar

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

ET OPPROP TIL MESSIAS' KROPP I ISRAEL OM TRE DAGER MED OMVENDELSE, FASTE OG BØNN FOR VÅR NASJON, 25.-27. FEBRUAR

Å, at mitt hode var vann og mine øyne en kilde med tårer, så jeg kan gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter.

For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt Meg, kilden med levende vann, og hogd seg ut brønner, knuste brønner som ikke kan holde vann.

Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og gjør kjød til sin styrke. Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og hvis håp er til Herren. (Jeremia 9:1, 2:13, 17:5,7)

Vår nasjon går gjennom, hva som kan være, den mest kritiske timen vi har møtt i vår historie siden vår etablering som en moderne stat i 1948.

Vi blir konfrontert med krig på flere fronter, innenfor og uten Israels nåværende grenser. Vi har kjempet en krig i Gaza i flere måneder og har lidd store tap og tap, enten det er dødsfall og alvorlig såring av mange av våre sivile og soldater eller dødsfall og umenneskelige ydmykelser til mange av gislene våre.

Den uventede invasjonen av Hamas på Shemini Atzeret og invasjonen av vår ubeskyttede sikkerhetsbarriere av tusenvis av terrorister resulterte i det første marerittaktige holocaust på Israels jord. Dette skjedde, ikke ved en tilfeldighet, en dag etter 50-årsjubileet for Yom Kippur-krigen i 1973, som også overrumplet Israel.

Den ubeskyttede sørlige grensen til Israel var en refleksjon av en illevarslende åndelig virkelighet at våre åndelige porter var åpne og ubeskyttede slik at Satan bittert kunne angripe oss på grunn av synd i vårt land.

Vi står overfor en desperat situasjon som utfordrer oss som aldri før i vår moderne historie. Alle menneskelige løsninger er svake i møte med de mange dilemmaene og dilemmaene som møter oss angående interne og eksterne kamper som truer vår eksistens som nasjon.

Det skumle presset og kravene fra USA og andre nasjoner som tynger Israel, hvis de innrømmes, er sikre garantier for fremtidig katastrofe. Hvis vi ikke underordner oss dette presset utenfra, kan vi godt finne oss selv fullstendig isolert fra verdenssamfunnet av nasjoner.

Foran oss, forbli de uløste spørsmålene om krig med Hizbollah i Libanon og en stadig økende mulig fremtidig atomkrig med Iran og hennes fullmektiger i nasjonene som omgir oss.

Hvis det noen gang har vært en tid da vi, det innfødte Messias-legemet i Israel, trengte å ta vår plass som et prestedømme foran Guds trone på vegne av vår nasjon, så er det nå! Det har vært flere oppfordringer til bønn i Israel fra det religiøse etablissementet, men vi som et organ har ennå ikke samlet oss for å ydmyke oss for himmelen på vegne av vår nasjon, og bønnfalle Gud om at hans barmhjertighet, tilgivelse, beskyttelse og guddommelig inngripen skal utvides. to oss.

Det har vært bønn i de enkelte menighetene, men vi har mislyktes som et legeme i å være forent som én stemme før himmelen, i faste og bønn som et prestedømme på vegne av vårt folk. Det var ett felles Zoom-bønnemøte i begynnelsen av krigen og et annet møte med omtrent 100 ledere, jøder og arabere, som ba og omvendte seg for Herren.

Synden i landet har åpnet åndelige porter for at denne nåværende katastrofen kan komme over vårt land og folk. Splittelsen og fiendskapen i nasjonen og dens ledelse, hat uten grunn, utgyting av uskyldig blod gjennom aborter, talsmann for umoral og seksuell perversjon, avgudsdyrkelse og stolthet, og den store synden med å avvise suvereniteten til Abrahams Gud , Isak og Jakob over dette landet og dets folk - har alle arbeidet for å fjerne Guds dekke av velsignelse og en stor grad av hans beskyttelse fra oss.

Nova-festen, der ungdommene våre danset rundt en stor statue av Shiva, minnet om gullkalvens synd og en klar advarsel om konsekvensene. Vi sørger med alle de som har lidd og mistet sine kjære på denne begivenheten.

Vi har virkelig mislyktes som et legeme i å bønnfalle Herren i enhet og unison om hans barmhjertighet for Israel og å stå i gapet foran ham når vi ber ham om å tilgi oss for våre mange synder mot ham og hverandre. Før vi effektivt kan stå i bekjennelse og ydmykelse av våre hjerter for Gud for Israel, må vi først begynne med oss ​​selv. Vi, undertegnede, tror i dyp enighet og overbevisning i hjertet at det er på tide å søke Herren og kalle Messias' legeme i landet til tre dager med faste og bønn med hovedvekt på omvendelse.

Følgende er vår forståelse av hvordan vi skal søke Herren i løpet av disse tre dagene, fra 25. til 27. februar:

      Den første dagen av den 25. skal være en dag for personlig omvendelse for hver enkelt troende, for synder mot Herren og hverandre. Omvendelse må først begynne med hvert enkelt menneskehjerte foran Gud. Den andre dagen av den 26. skal være en dag for omvendelse og bønn for Messias' legeme i landet. Vi har vært kriminelle i prestedømmet vårt, slik det klart ble avslørt i perioden med koronaviruspandemien da vi ikke kunne møtes som et legeme i bønn og omvendelse for Gud for våre synder og vårt folks synder.

Det er hardhet i hjertet i kroppen, uløste og uomvendte problemer mellom brødre som inkluderer utilgivelse, splittelse, mangel på syndsbekjennelse og fattigdom av nåde og kjærlighet. Dette viser til uavklarte saker innad i de ulike menighetene, uavklarte saker mellom ulike menigheter, og uavklarte saker mellom ledelsen i ulike menigheter. Dommen begynner i Guds hus, og derfor må vi ydmyke oss for disse sakene og andre alvorlige saker i kroppen.

Den tredje dagen av den 27. skal være en dag hvor vi står foran Gud sammen for de mange synder i vår nasjon som nevnt ovenfor, i henhold til kallet til Joel 2:12-19. Vi ber Gud om å vise barmhjertighet og tilgi vårt folk våre synder, at vi vender oss til kjødets arm i stedet for til ham, Israels levende Gud. Vi vil bringe nasjonens synder frem for ham og minne ham om hans paktsløfter til Israel og be om at hans navn må bli æret og hans herlighet åpenbart blant oss.

Det er vår forståelse at ledelsen i hver menighet som samtykker i å forplikte seg til dette kallet, bør lede sitt folk i løpet av disse tre dagene slik Herren vil lede dem. I stedet for å innkalle til felles møter på Zoom, ville det være bedre for ledelsen i hver kongregasjon å samle sine folk og hjelpe menighetene deres til å forholde seg til disse spesifikke spørsmålene sammen. Menighetsledere bør orientere sin forkynnelse av Ordet før disse dager, for å forberede hjertene til sine menigheter for denne tiden med omvendelse, faste og bønn.

Herren har lenge ventet på at vi skal komme foran ham sammen, og han er trofast til å gjøre en dyp gjerning i våre hjerter når vi ydmyker oss for ham. Hvis vi kommer til ham i en holdning av sørgende og oppriktig tro, vil han helt sikkert høre våre bønner for Israel og svare på vårt rop om nåde på vegne av vårt folk. Vårt eneste sanne håp, legitimitet og skjebne som nasjon er i Herren Yeshua og Hans Ord. Vår eneste tillit er at når vi ærer, opphøyer og troner vår Konge gjennom våre liv som hans Kehilah i hans land, i tro og i ydmykhet i hjertet, vil Herren forbarme seg over sitt folk, vil svare oss og være nidkjær for Hans land (Joel 2:18).

I det sanne bånd av hans fellesskap, kjærlighet og tro, dine brødre

  Avi og Chaya Mizrachi - Tel Aviv

Reuven og Benjamin Berger - Jerusalem

Tony Sperandeo - Kfar Sava

Evan Thomas - Netanya

Rick og Patti Ridings - Jerusalem

Eitan Shishkoff - Haifa

Claude Ezagouri - Tiberias

Shmuel Birnbaum – Bat Yam

Dani Sayag - Haifa

Karen Davis - Haifa

Beni Mugas - Haifa

Najib Attieh - Haifa

Nizar Touma - Nasaret

Saleem Shalash - Nasaret

Ariel Blumenthal - Jerusalem

Michael og Dina Beener - Sderot

Victor BahBah - Ramley

Eehab Ashkar – Shefa-'Amr

Daniel Matiash - Haifa

Gil Afriat - Tel Aviv

Alexsey Raikhstad - Tel Aviv

Michael Yaron - Rishon Letzion

Howard Bass - Beer Sheva

Chad Holland - Jerusalem

Guy Cohen - Akko

Jonathan Moore - Jerusalem

Marcel Rebiai – Jerusalem

Simcha Davidov - Ashdod

David Injiashvili - Rishon Letzion

Daniel Rozen - Tel Aviv

Argaw Andargachew - Tel Aviv

Lev Guller - Neytanya

Gennadiy Shykhotvsov – Haifa

Eli Dorfman - Jerusalem

 

La oss fortsette å be for Ukraina

 Natt til 18. februar var det to år siden Herren vekket meg og ba meg om å be for den ukrainske byen Mariupol. Her er hva jeg skrev og offentliggjorde på bloggen min 18,februar 2022 med tittelen: "Ble vekket natt og hørte ordene: Be for Mariupol!" "Mens jeg ba for Ukraina i natt kom det så sterkt for meg at vi i dag spesielt må be for byen Mariupol. Flere ganger i natt ble jeg vekket med ordene: "Be for Mariupol!" Jeg har bedt om Guds beskyttelse, om at Herren må sende engler til byen og at den ondes planer må avsløres."

Seks dager senere rullet russiske militærkjøretøyer over grensen til Ukraina. Samtidig lyste missiler opp himmelen over de fleste av Ukrainas store byer, inkludert hovedstaden Kyiv. Den russiske fullskalainvasjonen var i gang. Det tok ikke lang tid før russiske tanks nærmet seg Ukraina hovedstad, men de ble stanset og drevet tilbake. Nå står kampene langs en om lag 1000 kilometer lang frontlinje øst i Ukraina. Etter blodige slag tok Russland over Mariupol og kontrollerer nå hele kystlinjen langs Azovhavet til Krym. Tusenvis av menneskeliv har gått tapt på både russisk og ukrainsk side. Viktig infrastruktur er ødelagt, og store flyktningestrømmer har vandret gjennom Europa. Bare i lille Norge finnes det nå over 70.000 ukrainske flyktninger. 

Krigen i Ukraina pågår ikke i et europeisk utkantland eller i en russisk bakgård. Det er i selve sentrum av Europa at krigen pågår. Derfor er krigen eksistensiell for Europa og Europas framtid. I januar i år uttalte Russlands president at han aldri vil gi avkall på 'erobrede ukrainske territorier'. Ekspresident og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd Dimitrij Medvedev skrev nylig på sosiale medier: "Tilstedeværelsen av en uavhengig ukrainsk stat i de historiske russiske territorier vil nå være konstant årsak til fiendskap..." 

Det ser ut til at Russland fortsatt har råd til denne krigen, både hva tap av menneskeliv angår og rent økonomisk. Nesten 30 % av statsbudsjettet, om ikke mer går med til militæret. Ukraina må vinne denne krigen. Det handler ikke bare om Ukraina, men om Europas skjebne. Det er grunn til å minne om ordene til Winston Churchill, som han uttalte 18.juni 1940: "Hva er vårt mål, spør du? Jeg kan svare med et ord: seier. Seier for enhver pris, seier til tross for all redsel, seier, uansett hvor lang og vanskelig veien kan være. For uten seier blir det ikke noe liv."

La oss fortsatt omslutte Ukraina i våre forbønner. Jeg er full av beundring for landets kristne befolkning som fortsetter å samles til gudstjenester og driver hjelpearbeid midt under krigens redsler. Jeg takker også Gud for den bistand de får fra europeiske kristne og deres misjonsorganisasjoner, flere av dem norske. La oss ta godt imot og ta vare på sårbare ukrainske flyktninger som har kommet til landet vårt.

Slava Ukraini

I drømmen så jeg tre klokker

I drømmen ble jeg vist tre klokker. Alle viste forskjellig tidspunkt, men før jeg rakk å merke meg klokkeslettene ble klokkene fjernet en etter en. Selve tidspunktene klokkene viste ble holdt skjult for meg. Men jeg visste med ett at de hadde noe å gjøre med tiden vi lever i og Guds planer.

Flere profetiske røster jeg kjenner, og som har integritet, har kjent at tiden fra Løvhyttefesten og frem til påske neste år, først og fremst er forbedernes tid. Jeg har lenge kjent på at tiden vi lever i er som Josefs profetiske drøm, om de syv gode årene som skulle etterfølges av syv magre år. Vi er i en forberedelsestid, en tid av store rystelser  - hvor alt i følge Guds ord - skal rystes og rokkes. Dette er en tid som Jesus kaller fødselseveene.

Det er en tid for alt, sier Guds ord. 

Herren er på tronen. Han har i sin store uutgrunnelige visdom fastsatt tider og stunder:: "... fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14)

Alt hviler i Guds hender.

Glem ikke Israel mens du ber for Ukraina

Mens krigen raser i Ukraina er det viktig at vi som ber for Ukraina heller ikke glemmer Israel i våre forbønner, men heller øker bønnetrykket. For mens Russland angrep Ukraina natt til torsdag denne uken, argumenterer Moskvas viseambassadør til FN, Dmitrij Polyanskij, på samme måte mot Israel som Kreml gjorde mot Ukraina.

«Vi er bekymret over Tel Avivs annonserte planer for å utvide bosettingsaktiviteten i de okkuperte Golanhøydene, som er i strid med bestemmelsene i Genève-konvensjonen fra 1949. Russland anerkjenner ikke Israels suverenitet over Golanhøydene som er en del av Syria, tvitret han.

Jeg minner om at Putin har nektet å anerkjenne at republikkene Donetsk og Luhansk tilhører Ukraina, og interessant nok refererer Polyanskij til Israels hovedstad som Tel Aviv i stedet for Jerusalem.

Russland har styrket Syrias president Bashar Assad i Syrias tiår lange borgerkrig. Mange spekulerer, i følge Israel 365 News, i at Russlands siste kommentarer angående Israel er et svar til den israelske utenriksministeren Yair Lapid, som så ut til å stå på Ukrainas side etter å ha kunngjort at Israel vil følge etter hvis Washington vedtar sanksjoner mot Moskva.