Et leserinnlegg fra Berit Ranveig Nilssen, ordfører i Nesseby kommune i Øst-Finnmark, har skapt nød hos meg som forbeder. Det er oppsiktsvekkende det hun skriver. Hun beskriver beredskapssituasjonen i Øst-Finnmark, som er grenseområdet til Russland. Mens Finland har mat og drivstoff til hele befolkningen i seks måneder, har Nesseby kommune mat og drivstoff i sju dager - og kun en matbutikk. "Og butikkens lager?", skriver ordføreren: "ligger ikke i kommunen. Det ligger på Gardermoen - 1800 km. unna. Ett avvik - en stengt vei, en konflikt, en storm - og forsyningskjeden ryker."
Ordføreren i Nesseby innleder leserbrevet sitt i Klassekampen lørdag på følgende måte: "Hva skjer hvis E6 stenger midt i januar? I Nesseby i Øst-Finnmark vet vi svaret: Butikken er tom i løpet av en uke. Stortinget har denne uken behandlet Totalberedskapsmeldingen. Resultatet? Syv nye utredninger. Ingen nye lagre. Ikke et eneste nytt konkret tiltak for oss som bor i Øst-Finnmark som har grenseområdet mot Russland. Vi får en ny totalberedskapsplan. En ny politiplan. Ny kriselovgivning. Ny digital sikkerhetsstrategi. Ny strategi for samfunnssikkerhet. Nye analyser. og kanskje - kanskje en gang - et styrket sivilt militært samarbeid. Alt dette er viktig. Men det gir oss verken mat, strøm, varme eller drivstoff når krisen treffer."
Faktum er at staten ikke vil etablere egne matvarelagre i Finnmark. Det til tross for at kommisjonen pekte spesielt på Øst-Finnmark som strategisk sårbart i tilfelle en krise. Totalberedskapskommisjonen kalte rapporten sin: "Nå er det alvor", men det virker ikke slik.
Ordføreren skriver: "Denne uken markerte vi at det er 80 år siden Norge ble frigjort. I Finnmark startet frigjøringen allerede høsten 1944. Vi husker fortsatt hva det kostet å stå alene, hva som skjer når forsyningene uteblir og hjelpen lar vente på seg. Frihet må forsvares - ikke bare med våpen, men med beredskap. Norge har vært her før. Før 9.april 1940 ba fagmiljøene om beredskapslagre og styrket motstandskraft. Politikerne nedsatte komiteer. Vi visste hva som kunne komme, men brukte tiden på å tenke. Da ufreden kom, var vi ikke klare. Nå risikerer vi å gjøre det samme. Neste gang stormen kommer - snø, cyber eller krig - er det for sent med planer."
Som forbedere for Norge må vi ta dette på ramme alvor. Å ta dette med i våre daglige bønner for politikerne, fagmiljøene og for regjeringen. Jeg vil kalle dette et profetisk varsko!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar