Alt det gode vi har i Kristus

 Mens jeg arbeider videre med tekstene til Bergprekenen kom jeg i min daglige bibellesning til å lese brevet til Filemon, og merket meg disse ordene: "Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus..."(Filemon v.6) Disse ordene "alt det gode vi har i Kristus", har levd i meg siden.

Mot slutten av sitt liv skriver apostelen Paulus et personlig brev til en mann ved navn Filemon. Han omtaler seg selv som 'aldrende' (v.9).

Paulus sitter fengslet når han skriver dette, men han har det håp om at han skal bli satt fri, som svar på de troendes forbønn (v.22).

Det er to ting jeg spesielt merker meg når jeg leste dette brevet. Nå handler dette brevet om en helt spesiell sak, nemlig om Onesimos, en slave, som har rømt fra sin Herre, Filemon. Det er mye som kunne sies om dette, men det får bli en annen gang.

Det er noe helt annet jeg stanset ved. Det ene er at Paulus sitter fengslet, og det faktum at han omtaler seg selv som: "Jesu Kristi fange..." Ikke romernes fange, hvilket han var på papiret. Men han så lenger enn dette! Mye lenger. Han var fange for Jesu Kristi skyld. Han delt lidelsesfellesskap med Kristus. Fangenskapet var en del av Guds tillatte vilje, og en del av Guds plan. Det er ikke alltid vi forstår det som skjer med oss, men "alle ting tjener til gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28). 

Hva tenker så Paulus på mens han sitter fengslet? Det er det andre som slår meg når jeg leser denne teksten: "...alt det gode vi har i Kristus..."

Midt i trengselen, lenkene, den mørke cellen tenker Paulus på alt det gode han eier i Kristus. Det gir håp, det fyller han med tro, det gir mening i det meningsløse! Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver Paulus: "Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen...I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand." (Ef 1,3 og v.7-8)