"Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres." (Matt 5,3) Alternativ oversettelse: "Salige er de som er fattige i seg selv."
Uttrykket "fattige i ånden" har vært en kilde til debatt gjennom hele kirkens historie. Fremmet Jesus fattigdom som et ideal, et grunnlag for velsignelse? Vi husker jo fortellingen om Den rike unge mannen, som fikk beskjed om å selge alt han eide og gi det til de fattige, for å følge Jesus. Den hellige Frans av Assisi (bildet) tok denne saligprisningen på ramme alvor, og tolket den bokstavelig. Skulle vi gjøre det samme?
Eller indikerer ordene "i ånden" at Jesus talte om noe åndelig? En hjertets holdning og ikke en faktisk, materiell fattigdom?
Hvorfor må det være enten det ene eller det andre? Det er i så fall en typisk vestlig tankegang, hvor vi skiller den åndelige verden fra den materielle. Jesus og hans disipler, som var preget av en østlig, jødisk tankegang, så dette som to dynamiske aspekter, som ikke skal skilles ad, men som et hele!
Det er rimelig å ants at disiplene, når de hørte dette uttrykket, så trigget det umiddelbart deres assosiasjoner tekster fra den hebraiske Bibelen. Som for eksempel Salme 34,7: "Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle hans trengsler." Eller Sefanja 3,12: "Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn."
Så familiære som disse ordene enn måtte være for de som hørte Jesus denne dagen, må sammenhengen mellom en tilstand av åndelig fattigdom og det å arve himmelriket ha kommet som et sjokk på dem.
Nå var ikke jødene fremmede for tanken om at Gudsriket brøt igjennom i nødstider, når de var i eksil, men i tidligere tider var deres redning knyttet til at de beseiret sine fiender og ble satt fri fra deres fangenskap. Men her skifter Jesus perspektiv. I stedet for at de kom ut av deres fangenskap og inn i deres arv, proklamerte Jesus at midt i deres fattigdom arver de hans rike! med andre ord: frihet fra den romerske okkupasjonsmakten sto ikke på Jesu agenda. Dette var ikke den messianske revolusjonen de forventet. I stedet introduserer Jesus et rike de svake, slagne og fattige var de velsignede arvingene. Ydmykhet og et angrende hjerte utgjør den fruktbare jorda i Guds rike. Jeg vil anbefale at du tar deg tid til å lese Marias lovsang i Luk 1,46-55 i lys av den første saligprisningen.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar