Da har vi kommet til den aller siste valfartssalmen, som er Salme 134, den femtende i rekken, og et spørsmål melder seg umiddelbart: Skal vi velsigne Gud? Er det ikke han som velsigner oss?
Versene 1-2 lyder slik: "Velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens Hus om nettene. Løft hendene mot det hellige og velsign Herren."
Hva vil det si å velsigne Gud? Hvordan ser det ut i praksis? Jo, jeg uttaler med min munn og hele meg, at jeg vil og lengter etter at Herren skal lykkes i alt han gjør, at alt det Gud er og gjør skal gå i oppfyllelse og lykkes. Velsignelse betyr å gi kraft til å lykkes. Sagt det litt enkelt: Jeg 'heier' på Herren!
Herren tilhører døgnet! Tempeltjenesten var delt inn i ulike vaktskifter. Her omtales nattevakten. Noen må våke i verdens natt. Det gjelder ikke minst i vår egen tid, som er så mørk. Jeg har gjort det til en god vane at jeg i stedet for å ergre meg når jeg våkner om natten, at jeg heller bruker tiden til å takke Herren og be både for meg selv og andre jeg har på bønnelista mi. Jeg gir tipset videre. Men av og til kalles vi også til "å stå i Herrens Hus om nettene!" Da kalles vi på en spesiell måte til nattevake for Herren. Da trenger han oss i forbønnens tjeneste. Da kalles vi til "å løfte hendene mot det hellige og velsigne Herren!"
De femten valfartssalmene avsluttes med Herrens velsignelse: "Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord!" (v.3)
Takk for reisen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar