Det hele begynte for noen dager siden, mot slutten av april, mens May Sissel og jeg ba våre tidebønner. En av dagens tidebønner var fra Salme 95. Mens vi ba den var det som om navnet 'Mariba' hoppet ut av tidebønnsboken, og festet seg i sinnet mitt. Jeg gjentok det inni meg flere ganger, og dette navnet hadde levd sitt eget liv i meg i ulike anledninger. Så, utpå dage 1.mai opplever jeg at Herren taler til meg, mens jeg sitter i hvilestolen min: 'Forbered deg på et sceneskifte!'
Men hva skjedde i Mariba? Ordene fra Salme 95 lyder slik: "Gjør ikke hjertet hardt som ved Mariba, som den dagen ved Massa i ørkenen, da fedrene deres utfordret meg og satte meg på prøve, enda de så hva jeg gjorde! I førti år hadde jeg avsky for denne slekten. Jeg sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. Så sverget jeg i min vrede: Aldri mer skal de komme inn til min hvile."
Ved to ulike anledninger taler Gud til Moses om noe han skal gjøre. Det er tilsynelatende det samme, men ved en vesentlig forskjell. Den første anledningen beskrives i 2.Mos 17,6-7: "Se, jeg skal stå foran deg på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket får drikke. Moses gjorde som Herren sa, for øynene på Israels eldste. Han kalte stedet Massa og Meriba, for der trettet israelittene, og der satte de Herren på prøve da de sa: Er Herren hos oss eller ikke?"
Den andre anledningen beskrives i 4.Mos 20,6-11: "Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til åpningen i telthelligdommen. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem, og Herren sa til Moses: Ta staven og kall menigheten sammen, du og din bror Aron. Dere skal tale til klippen foran øynene på dem. Da skal den gi fra seg vann. Du skal få vann til å strømme ut til dem fra klippen. Slik skal du la folket og buskapen få drikke. Moses tok staven som lå foran Herrens ansikt, slik han hadde pålagt ham. Han og Aron kalte forsamlingen sammen foran klippen og sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Tror dere vi kan få vann til å strømme ut til dere fra denne klippen? Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Da fosset vannet fram, og både folket og buskapen deres drakk."
Ved den første anledningen skulle Moses slå på klippen med staven sin. Ved den andre anledningen skulle han tale til den, ikke slå. Men Moses slo begge gangene. Ved den andre anledningen hørte han ikke etter hva Herren sa. Hør meg når jeg sier: hva vi kan gjøre i en åndelig årstid kan vi nødvendigvis ikke gjøre i den neste. Vi må være fleksible, og lytte til hav Ånden har å si.
Det jeg hørte Herren si til meg 1.mai var dette: Det vil skje et sceneskifte. Det reiser seg en ny generasjon. Lederne for den forrige generasjonen holdes tilbake fordi de har vært ulydige. Fordi herligheten vil bli stor, vil Herrens frykt øke. Jeg vil sende en Ånd av ransaking og overbevisning. Lederne vil bli holdt tilbake og kun være vitner til det som er i ferd med å skje. Jeg vil knuse stoltheten deres og ydmyke dem. Men om de vender om, skal de fortsatt få være med.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar