Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 8

 "Salige er de ydmyke for de skal arve jorden." (Matt 5,5) Alternativ oversettelse: "Salige er de saktmodige."

Hva betyr det litt gammelmodige uttrykket 'saktmodighet'? Ordet forstås kanskje annerledes enn vi antar: 'saktmodigheten' er sterk, ikke svak; aktiv, ikke passiv; modig, ikke motløs; tilbakeholden, ikke overdreven; beskjeden, ikke selvhevdende; og elskverdig, ikke arrogant. En saktmodig person blir ikke lett provosert, er ikke prangende, men er overbærende og anerkjenner gjerne andres prestasjoner. 

Den tredje saligprisningen vakte nok like stor oppmerksomhet og forbløffelse blant de som hørte Jesus denne dagen, som de to andre. For dette samsvarte ikke med de forventningene de hadde om en messiansk fremtid. Og, i dag, kolliderer det med vårt syn på styrke og framgang. Er det virkelig de saktmodige, de ydmyke, som skal arve jorden? Ikke de rike, mektige? 

Mange av tilhørerne håpet nok på en mektig programtale om hvordan Messias skulle fri dem ut av det klamme grepet til den romerske okkupasjonsmakten, ikke minst fri dem fra det tyngende skattetrykket og skape velstand og fred. I stedet fremhever Jesus ydmykheten eller saktmodigheten! Alt det vi forbinder med tafatthet og underlegenhet.

Jesus henter dette uttrykket fra Salme 37,1-11, som jeg anbefaler deg å lese i sin helhet. 

Observante lesere vil merke seg at kong David to ganger i denne salmen bruker uttrykket: "Arve landet". I vers 9: "...men de som venter på Herren skal arve landet." Og i vers 11: "Men de hjelpeløse skal arve landet og glede seg over varig fred." Her ser vi at 'saktmodighet' knyttes sammen med to ting: Det å vente på Herren og hjelpeløshet. Altså i betydningen av at man ikke stoler på egne krefter, men på Guds og setter sin lit til Herren.

Forsøk å forestille deg hvordan dette utsagnet og denne forståelsen av ordet 'saktmodig' må ha opplevdes for de som led under åket av en romersk okkupasjonsmakt. Veien til varig fred går først og fremst gjennom fred med Gud, som resulterer i fred med andre mennesker. Apostelen Paulus er inne på dette i Romerbrevet:

"Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten." (Rom 13,10)

"Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud." (Rom 12,17-19)

fortsettes