Viser innlegg med etiketten Filemon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Filemon. Vis alle innlegg

fredag, mai 30, 2025

Alt det gode vi har i Kristus


 Mens jeg arbeider videre med tekstene til Bergprekenen kom jeg i min daglige bibellesning til å lese brevet til Filemon, og merket meg disse ordene: "Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus..."(Filemon v.6) Disse ordene "alt det gode vi har i Kristus", har levd i meg siden.

Mot slutten av sitt liv skriver apostelen Paulus et personlig brev til en mann ved navn Filemon. Han omtaler seg selv som 'aldrende' (v.9).

Paulus sitter fengslet når han skriver dette, men han har det håp om at han skal bli satt fri, som svar på de troendes forbønn (v.22).

Det er to ting jeg spesielt merker meg når jeg leste dette brevet. Nå handler dette brevet om en helt spesiell sak, nemlig om Onesimos, en slave, som har rømt fra sin Herre, Filemon. Det er mye som kunne sies om dette, men det får bli en annen gang.

Det er noe helt annet jeg stanset ved. Det ene er at Paulus sitter fengslet, og det faktum at han omtaler seg selv som: "Jesu Kristi fange..." Ikke romernes fange, hvilket han var på papiret. Men han så lenger enn dette! Mye lenger. Han var fange for Jesu Kristi skyld. Han delt lidelsesfellesskap med Kristus. Fangenskapet var en del av Guds tillatte vilje, og en del av Guds plan. Det er ikke alltid vi forstår det som skjer med oss, men "alle ting tjener til gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28). 

Hva tenker så Paulus på mens han sitter fengslet? Det er det andre som slår meg når jeg leser denne teksten: "...alt det gode vi har i Kristus..."

Midt i trengselen, lenkene, den mørke cellen tenker Paulus på alt det gode han eier i Kristus. Det gir håp, det fyller han med tro, det gir mening i det meningsløse! Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver Paulus: "Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen...I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand." (Ef 1,3 og v.7-8)

søndag, april 06, 2008

Be slik Apostelen Paulus ba, del 7



I den siste artikkelen om de bønnene apostelen Paulus ba (det kan komme flere senere), skal vi se nærmere på den bønnen vi finner i brevet til Filemon. Denne Filemon av sannsynligvis en kristen forretningsmann, og huset hans var så stort at en kristen forsamling kom sammen i hans hjem. Paulus hadde kommet i kontakt med en mann som het Onesimus som var en slave som tilhørte denne Filemon. Onesimus hadde rømt fra Filemon, og i forbindelse med flukten hadde han møtt den oppstandne Kristus og blitt frelst. I den forbindelse ville Onesimus gjerne vende tilbake til Filemon og få ordnet opp i det som hadde skjedd. Paulus vil gjerne hjelpe han og skriver et brev til Filemon. Og det er i dette brevet vi finner en av de bønnene som Paulus ba:

"Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus." (v.6)

Det apostelen Paulus ønsker for denne velstående forretningsmannen er at han må få en full forståelse av hva han eier i Kristus. Kan vi be om noe viktigere enn dette? At vi får åpnet våre øyne for det vi har i vår Frelser.

Om dette sang Lina Sandell: "O Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er! Jeg har en Fader i det høye, som faderomhu for meg bær."

Tenk om hvor mye som ville endres om vi fikk se rikdommen og rettighetene som finnes i navnet Jesus. I den siste tiden er det blitt så sterkt for meg det som Paulus skriver til forsamlingen i Filippi: "Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,9-11)

Alt og alle må bøye kne for Jesu navn. Også Kristi fiender.

Paulus ber om at forretningsmannen Filemon må få se at den virkelige rikdommen ikke finnes i gull, sølv og i fast eiendom, men i Kristus og i det himmelske.

tirsdag, november 13, 2007

Paulus: En fange for Jesus



I går kveld leste jeg noen ord av apostelen Paulus som jeg ikke har tenkt på før. Ordene er hentet fra det brevet han skriver til Filemon, hvor han presenterer seg på følgende måte: "Paulus, Jesu Kristi fange...." Ikke keiserens fange, men han er Jesu Kristi fange. Paulus presenterer seg på samme måte i andre sammenhenger. Til forsamlingen i Efesos skriver han: "Av denne grunn er jeg, Paulus, Jesu Kristi fange for dere hedninger..." (Ef 3,1)

Brevet til Filemon er skrevet under hans første fengselsopphold i Rom, rundt år 61 e.Kr. Det ville jo vært mest naturlig å si at han var keiserens fange, og at han led på grunn av sin tro. Men apostelen understreker virkelig at han ikke er keiserens fange, men Jesu Kristi fange. Jeg ble sittende å grunne på dette lenge. Hvorfor skriver apostelen slik?

Jeg kom til at dette hadde med apostelens selvforståelse å gjøre, og vi må forstå hans ord i lys av det han skriver til Rom 14,7-8: "For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til."

For apostelen Paulus var Jesus alt. Han sier det så tydelig når han skriver til forsamlingene i Galatia-området: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,20)

En logisk og naturlig konsekvens av dette, er jo at når han sitter fengslet, så er han Jesu Kristi fange. Han presenterer jo seg selv i mange av brevene som Jesu Kristi tjener. Ordet som er brukt på gresk betyr slave eller livegen. Det er det Paulus er: Jesu Kristi slave. Jesus er Herre i hans liv, og kan gjøre med ham hva Han vil. Om det så er for å gå i fengsel. Det er også en del av Guds plan for Paulus.

Det vi snakker om er den totale overgivelsen. Uansett hva som skjer, hvor det skjer og når det skjer: Paulus hører den Herre Jesus til. Han bærer Kristi åk, og hans lenker er bundet til Kristus. Ikke noe kan skje som ikke Herren har tillatt skjer.

Dette ble veldig sterkt for meg i går. Jeg tenkte: Jeg må overgi mitt liv på ny til min gode Herre og venn, og bli Hans slave. Bundet til Ham for alltid.

Maleriet av apostelen Paulus er malt av Rembrandt.