Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 2

 Det er noe ekstra symboltungt når Norge i dag skal behandle forslag til ny abortlov. Det skjer samme dag som FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Dagen skal bidra til bevisstgjøring om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stimulere til tiltak som kan gi like muligheter til alle mennesker - uansett funksjonsevne. Sanne profeter, som Gud reiser opp, stiller en nasjon til ansvar for sine ugjerninger og synder - som Elia. De profetiske røstene som Gud reiser opp i dag, både har og tar ansvar for nasjonen. 

Når profeten Elia bygget opp alteret som var revet ned på Karmelfjellet, gjenopprettet han respekten for en hellig Gud og hindret Guds vrede over Israel for sin avgudsdyrkelse. I gammeltestamentlig tid ofret nemlig israelittene til avguden Molok. En del av avgudsdyrkelsen gikk ut på å ofre spedbarn til denne avskyelige avguden. Da profeten Elia sto fram, lå alteret i ruiner. Det betydde, at ikke noe syndoffer ble båret fram for Israels skyld. Elia bygde opp igjen alteret og gjenopprettet syndoffertjenesten, slik at Guds vrede kunne vendes bort fra folket. Når han ba om at ilden skulle falle, så visste han at Guds hellighet er som en fortærende ild. Hadde han ikke bragt forsoning for folket gjennom offeret, så hadde det ikke vært noe folk igjen på Karmel. Ilden, som falt på Karmel, var ikke bare en åpenbaring om Guds herlighet, denne ilden skapte også glede blant folket fordi den demonstrerte Guds herlighet, men den kunne også drepe den som var under Guds dom. Det hadde også tidligere skjedd i Israels historie. Se gjerne 3.Mos 9, 22-24 og 10,1-3.

Elias oppgave var å stille seg i veien for Guds vrede og snu Guds vrede bort fra folket. Elia var dermed en mellommann mellom Gud og mennesket. Når Gud nå reiser opp igjen en profetisk bønnetjeneste som den Elia hadde må vi forstå betydningen av Guds vrede. At Guds vrede er reell ser vi ikke minst gjennom Åpenbaringsboken, der det til og med snakkes om Lammets vrede. Dette snakkes det lite om i våre forsamlinger i dag. Årsaken til det er at vi ikke lenger taler om at Gud er en hellig Gud. Vi trenger derfor å gjenreise Guds hellighet. Det skjer gjennom bønn.

Hvordan skal man be om at Gud skal vende sin vrede bort fra en hel nasjon? Daniel kunne be slik gjennom å identifisere seg med hele folket, kunne gå inn under byrden av deres synd og identifisere seg med den og bekjenne den som sin egen. Han sto fram som folkets bønnerepresentant innfor Gud. Han ba bort Guds vrede og forbannelse, han ba inntil Guds ansikt på nytt og lyste over den ødelagte helligdommen, til at han var forvisset om at Gud hadde tilgitt. Gjennom hans forbønn snudde han historiens gang fra straffedom til gjenopprettelse.

fortsettes

Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 1

 I flere måneder nå har Den Hellige Ånd minnet meg på ordene fra Åpenbaringen 1,6: "...og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen." I denne finaleetappen før Jesus kommer igjen understrekes betydningen av et kongelig presteskap, menn og kvinner som hører hva Ånden sier til menighetene og som påtar seg et forbønnsansvar for nasjonene. Dette er mennesker som er kalt av Gud og som har en prioritet foran noe annet: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling..." (1.Tim 2,1-2)

Legg merke til ordene: "FREMFOR ALLE TING."

Det gamle testamente avsluttes med ordene: "Se, jeg sender dere Elia, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann." (Mal 4,5-6) 

I sin tale til det israelittiske folket sier apostelen Peter om dem: "Dere er barn av profetene..." (Apg 3,25) I endens tid reiser Gud opp en generasjon av bedere i Elias' ånd. Dette er profetiske røster for nasjonene. Profeten Elia akslet et profetansvar for sitt folk og sin nasjon. Det gjorde han til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jakob 5,17-18) Elias kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm når farene truet: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 33,7) På Karmel var han en veiviser for folket, han kalte dem til omvendelse. Han var som en hel forsvarsarme.

Elia var Guds talsmann og fikk si til folket og deres ledere et: "Så sier Herren." Hans ansvar for nasjonen førte ham til nasjonens lederskap. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Han avsatte dem og innsatte konger. På fjellet Horeb fikk han oppdraget å salve to personer til konger. (1.Kong 19,15-17) Han fikk også oppdraget med å utføre dommen over Jesabel og Ahabs hus. Jeg har merket meg at de forbederne Herren reiser opp i endens tid har et spesielt bønneansvar for å be "for konger og for alle som er i høy stilling..." I kallsbrevet apostelen Paulus fikk etter sin omvendelse, leser vi i Apg 9,15: "Men Herren sa til ham: Gå avsted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn."

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 11

 Gud leter! "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,30) Dette ordet har vært aktuelt til alle tider, men har blitt ytterligere aktualisert for Norges del etter at den norske regjeringen nok en gang er villig til å dele Israels land: "For se, i de dager og på den tid når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land." (Joel 3,6-7)

Guds hellighet er mer og mer blitt fjernet fra norske kristnes bevissthet, men Guds vrede og dom er høyst reell. Endens tid er Åndens tid, men den er også vredens tid, fordi Gud har spart sin vrede til en bestemt tid, da dommen skal ramme jorden, som har nådd sine synders mål. Men det finnes hele tiden et rom for forbedere til å tre fram og vende Guds vrede bort fra oss. Ut fra Esekiel 22 ser vi at den mann eller kvinne, som Gud søker etter og som skal stille seg i gapet til landets forsvar, har som sin viktigste oppgave å vende Guds vrede bort. Bort fra folket. 

Hvordan kan dette skje? Profeten Daniel kunne be ved å identifisere seg med hele folket og bekjenne og bekjenne folkets synd som sin egen, da han sto som folkets bønnerepresentant innfor Gud. Vi finner denne bønnen beskrevet i Daniel 9, og jeg foreslår at du tar deg tid til å lese denne sterke bønnen for Guds ansikt. Det er ikke bare det at denne bønnen i seg selv er sterk, men den viser hvordan en forbeder skal be. La meg sitere fra vers 16-19: "Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn."

Daniel ba bort Guds vrede og forbannelse, han ba til Guds ansikt på nytt lyste over den ødelagte helligdommen. 

En forbeders oppgave er å stille seg i veien for Guds vrede. Intet mindre. 

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 9

 For noen år siden vakte det aldri så lite reaksjoner at noen forbedere dro til grensen mellom Norge og Russland for å be om beskyttelse for Norges grenser og den kristelige dagspressen skrev artikler hvor det ble problematisert at noen hadde båret fram profetiske budskap om at Russland ville angripe Norge. Det ble advart mot åndelig overspenthet og krigshysteri. I dag har disse stemmene stilnet, og mange ser behovet for å be for Norge og vårt lands grenser. Og dette gjelder ikke bare Norge, men Gud vekker sitt bedende folk til å ta større samfunnsoppdrag. Dette skjer samtidig med at verden blir stadig mer globalistisk. Det arbeides for en verdensøkonomi og en verdensregjering. 

En slik verdensregjering uten Kristus kommer til å være som et villdyr med alle tidligere diktatorers sammenlagte villdyrsnatur i seg. Denne verdensregjeringen kommer til å lede verden vill og ut i kaos og undergang. Til beskyttelse mot det antikristelige verdenssamfunnet har Gud satt nasjonenes grenser. I følge Apg 17,26-27 har Gud skapt folkene og fastsatt de nasjonale grensene mellom dem: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham - enda han ikke er langt borte fra en eneste en av oss." 

Byggingen av Babels tårn var den første tendensen i historien til et verdensrike bygget av menneskers egne evner og styrke, der Gud var utestengt. For å forhindre det antikristelige verdensriket ga Gud folket ulike språk og spredte dem ut over jorden. Du kan lese om dette i 1.Mos 11,1-9. Da Gud delte opp jordens innbyggere i nasjoner med bestemte grenser var det for å beskytte oss mot en verdensregjering uten Gud. Derfor bør kristne være ekstra oppmerksomme når det i vår tid snakkes om den sterke mann og om en verdensregjering. 

Troløshet kommer til å være et av tegnene på at vi lever i den siste tiden før Jesu gjenkomst. Troløsheten er rettet mot familien og nasjonen, og troløsheten kommer framfor alt til å bære preg av at nasjonenes ledere selger nasjonens interesser til multinasjonale banker og selskaper, som arbeider for den antikristelige maktovertagelsen. I en tid som denne reiser Gud opp forbedere og nasjonale forbønnstjenester som en motvekt mot mørkets rike. Det har gått ut et kall, fra Guds trone, om å ta forbønnsansvar for Norge og Norges grenser. Det gledelige er at stadig flere følger det kallet. Lik profeten Elia har de fått en tjeneste om å være forløpere for Jesu gjenkomst.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 8

 Alle profeter er forbedere, men ikke alle forbedere er profeter! Profetene i Det gamle testamente hadde et ansvar for nasjonen. Det ser vi tydelig i livet til profeten Elia. Det gjorde ham til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jak 5,17-18) Forbederens rolle når det gjelder å be for nasjonen, er tydelig beskrevet i 2.Krøn 7,13-15: "Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt ved mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg, fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet." En Ny testamentlig parallell er 1.Tim 2,1-3: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser." 

Profeten Elia kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm overfor farene: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! - og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel." (Esek 33,7-9) 

På Karmel var Elia en veiviser for folket. Han kalte dem til omvendelse og han var som en hel forsvarsarme for nasjonen: "Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere!" (2.Kong 2,12)

Elia var Guds talsmann og fikk si et: "Så sier Herren", til både folket og dets ledere. Hans ansvar for nasjonen førte ham fram for nasjonens ledere. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Kunne han ikke nå dem personlig, skrev han brev og sendte bud etter dem. Han avsatte og innsatte konger og felte dommer over dem. På fjellet Horeb fikk han oppdraget om å gå og salve to personer til konger: "Da sa Herren til ham: Gå tilbake og ta veien til ødemarken ved Damaskus. Gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria! Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted." (2.Kong 19,15-17) Disse to kongene fikk i oppdrag og utføre dommen over Jesabels og Ahabs hus. 

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 7

 Jeg liker så godt ordet 'gjenopprettelse'. Endens tid er også gjenopprettelsens tid: "...og det skal komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, han skal sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Apg 3, 20-21) Det er viktig å løfte fram dette perspektivet i en mørk tid som vår. Midt i kaoset har Herren lovet tider med fornyelse og trøst, og det skjer i den tiden som går forut for Jesu gjenkomst. 

Profeten Elia hadde gjenopprettelsens tjeneste, og om ham sier Jesus: "Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand." (Matt 17,11) Gjenopprettelsens tider finner sted som en forberedelse på Jesu gjenkomst. Jeg tror at Elia er en mennesketype, som vil fremstå som en motvekt mot den antikristelige mennesketype - lovløshetens menneske, fortapelsens sønn: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn." (2.Tess 2,3)

For å bedre kunne forstå behovet for gjenopprettelse, må vi forstå hvordan den onde opererer. Apostelen Paulus avslørte den ondes planer på følgende måte: "Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal dere aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?" (Apg 13,10) Om Herrens veier heter det hos profeten Hosea: "Hvem er vis, så han skjønner dette, forstandig, så han merker seg det? For Herrens veier er rette. De rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der." (Hos 14,10) Djevelen er en mester i å forvrenge Herrens rette veier. Når apostelen Peter taler til den store forsamlingen på pinsedagen, sier han: "La dere frelse fra denne vrange slekt." (Apg 2,40) Dette ordet kan også oversettes 'vrangsnudde slekt'. 

Fra begynnelsen av var veien rett. Gud har en rett vei for alle mennesker. Vi er alle skapt i Guds bilde, men det varte ikke lenge, før Satan forvridde Guds avbilde til ugjenkjennelighet. Gud hadde også en rett vei for familien og slekten, men tenk hvordan Satan har lykkes med å forvrenge det som Gud hadde opprinnelig tenkt for familien. Satan har også forvrengt Guds rette veier for forsamlingen. Det begynte så bra på pinsedagen, men når de kommer til de syv forsamlingene i Lille-Asia, er det bare to, som får helt godkjent. I to forsamlinger, Sardes og Laodikea, hadde den onde lykkes med å forvrenge det meste.

Elia-tjenesten er gjenopprettelsens tjeneste. Dette ser vi klart og tydelig hos profeten Jesaja: "Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens håns har fått dobbelt for alle sine synder. Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se at Herrens munn har talt." (Jes 40,1-5) Dette ordet brukes om døperen Johannes, som gjorde en Elia-tjeneste. Han gjorde Herrens veier rette gjennom sin sterke hellighets-og omvendelsesforkynnelse, før Jesus trådte fram første gangen.

Nå, ved Jesu gjenkomst, har vi behov for en tjeneste, som oppfyller ordene til profeten Jesaja om å bane veien for Jesu gjenkomst. Gjenopprettelse er å gjøre rett det som er kroket, og føre tilbake det som trenger gjenopprettelse tilbake til Guds opprinnelige plan.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 6

 I sitt siste brev, det brevet apostelen Paulus skriver til sin unge medarbeider Timoteus, skriver han: "Om dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1) I andre oversettelser står det: 'vanskelige tider'. Den siste tiden før Jesu gjenkomst kommer til å bli så vanskelig for dem som har stilt seg utenfor det antikristelige økonomiske systemet at de må hente lærdom fra profeten Elia for å kunne stå seirende. Hva er det så profeten Elia kan lære oss? Jeg har funnet tre ting: 

1. Elia var i harmoni med skapelsen. For ham ble skaperverket en del av hans beskyttelse. Herren ga Elia befaling om å gå og gjemme seg ved bekken Krit. Der sørget Herren for ferskvann under tørketiden, og der kom ravner med brød og kjøtt til ham: "Og Herrens ord kom til ham, og det lød så: Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat. Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Krit øst for Jordan og oppholdt seg der. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken." (1.Kong 17,2-6) 

Johannes døperen, som også var et Elia-menneske, var i harmoni med skaperverket. Han levde i ørkenen men fikk likevel alt han trengte. Han gjorde klær av kamelhår og levde av gresshopper og vill honning. Om Jesus heter det: "Der i ørkenen var han i førti dager, og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr, og englene tjente ham." (Mark 1,13) 

2. Elia fikk leve med Herrens ubegrensede ressurser. Hos enken i Sarepta fikk han være med i et pågående bespisningsunder over lang tid, der Gud velsignet oljen og melet så det ikke tok slutt. Kanskje dreide det seg om en tid på tre år da han levde sammen med denne enken og fikk oppleve Guds under ved hvert måltid. Dette kan du lese om i 1.Kong 17,8-16.

Jesus levde i sin Fars overflod, og fikk øse av Guds ubegrensede ressurser slik at hans egne daglige behov ble tilgodesett og han kunne ta seg av andres behov. 

3. Elia ble betjent av engler. I forbindelse med flukten fra den falske profetinnen Jesabel, som sto ham etter livet, ble Elia to ganger vekket av en engel, som betjente ham med mat og drikke: "Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine. Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå opp og et! Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå det en kake, stekt på hete steiner, og at det sto en krukke med vann. Og han åt og drakk og la seg ned igjen. Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Da sto han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb." (1.Kong 19, 4-8) 

Jesus ble betjent av engler og Elisja, som var tjeneren til Elia, var omsluttet av en englehær, da fienden omringet ham. 

Tiden før Jesu gjenkomst vil være preget av økt engleaktivitet. Vi skal ikke lese lenge i Bibelen før vi ser det. Englene kommer til å spille avgjørende roller i endetidsdramaet. Derfor kan vi også forvente hjelp fra dem: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" (Hebr 1,7 og v. 14)

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 5

 Har du noen gang undret deg over hvordan Herren trener sine tjenere for de harde og tøffe oppgavene som ligger foran dem? Det kan synes som om Guds profeter trer plutselig fram på scenen, men det er bare tilsynelatende. Bak profetrøster som Amos, Jesaja og Elia, ligger det år av forberedelser. Vi finner et godt eksempel på dette i livet til profeten Elia: "Og tisbitten Elia, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med..." (1.Kong 17,1) Elia hadde tilbragt år av forberedelse i Herrens fortrolige råd. Det er den skjulte treningstiden som gjelder, før man trer fram med det budskapet Herren har gitt oss. Vi må først høre Gud tale, før vi åpner vår munn. Innen profetene i Det gamle testamente trådte fram, hørte de Herren brøle som en løve: "Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem." (Amos 1,2) Kjell Sjöberg forteller om en hollandsk forkynner, som i en åpenbaring hørte Herren si: 'Min Ånd brøler etter profeten Elia.' I dag ser Gud etter følgende: "Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,30)  

Profeten Elia står foran den onde kongen Akab. De er motpoler. Kong Akab var en mann, som har gjort mer for å påkalle Herrens vrede, enn noen annen før ham, 1.Kong 16,30-34 og 21,25. Vi kan gjerne kalle ham et 'anti-gudsmenneske'. som har gitt seg helt i avgudenes tjeneste. Akab er frafallets menneske. Elia er det gjenopprettede gudsmenneske.

Når det frafallne anti-gudsmennesket trer fram, strever hele skapningen etter likevekt, etter at det gjnopprettede gudsmennesket skal stå fram. Det er derfor Elia trer fram i den aller mørkeste tiden, en antikristelig tid.

Gjenopprettelse som begrep i Bibelen, betyr å tilbakeføre alt til sin opprinnelige skikk, slik som Gud hadde gjort det fra begynnelsen av. 

1. Elia har et gjenopprettet gudsforhold. Han vet, at han er Herrens tjener. Han kjenner Herren og hans vilje. 

2. Elia opptrer som Herrens representant. Han har fått autoritet fra Herrem.

3. Elia råder over skapelsen gjennom bønn. Han ber og regnet stanser opp. Han ber igjen, og det regner. Denne rettighet ga også Gud til det første mennesket: "Og Gud velsignet det og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." (1.Mos 1,28)

4. Elia har et gjenopprettet bønneliv. Han uttaler i sin bønn det som Herren senere utfører. Når han ber, så er Herrens ord i hans munn, 1.Kong 17,21-24. Elia gikk inn i et ansvar for sin nasjon i sin bønn. Når han ba om at det ikke skulle regne på tre år og seks måneder, så var det en bønn, som gjaldt hele nasjonen. Han utfordret hele den antikristelig staten med et gudstegn for å føre folket fram til det avgjørende veiskillet.

5. Elia var utrustet med åndelige gaver. Han har kraftgjerningenes gave og den profetiske gaven. Som gjenopprettede mennesker er vi et tempel for Den Hellige Ånd, og Åndens gaver skal virke gjennom oss.

fortsettes

Den profetiske forsamlingen i endens tid, del 4

 Den siste tiden før Jesu gjenkomst kommer til å bli vanskelig. Det er fødselsveenes tid, da alt kommer til å bli rystet og være i oppløsning. Mørket blir mørkere. Dette er samtidig gjenopprettelsens tider: "Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, han som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." (Apg 3,19-21)

Det gamle testamente avsluttes med profetien om at Herren skal sende profeten Elia "før Herrens dag kommer, den store og forferdelige." (Mal 4,5) Profeten Elia skal gjenopprette følgende: "Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene..." (v.6) Jesus bekrfter denne profetien på følgende måte: "Disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme? Han svarte: Elia kommer nok, og han skal sette alt i rette stand. Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke, og gjorde med ham som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem. Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem." (Matt 17,10-13) 

Profeten Elia kom tilbake gjennom døperen Johannes. Om døperen Johannes heter det: "Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerte til ham og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal forberede et folk vel skikket for Herren." (Luk 1,17) 

På samme måte som Elia og døperen Johannes var forløpere for noe som skulle komme, lever profeten Elia sin ånd gjennom de som ber. Vi leser følgende om Elia: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jak 5,17-18) 

Våre trossøsken, jødene, har en sterk Elia forventning. Hver gang de feirer påske i sitt hjem, setter de fram en stol ekstra. Den er forbeholdt profeten Elia, om han plutselig skulle dukke opp som gjest i deres hjem. 

Det er min overbevisning at den siste tids forsamling vil bli preget av den profetiske tjenesten til profeten Elia. Og at Elia tjenesten er høyaktuell for å beskrive forsamlingens rolle i endens tid.

fortsettes

Elia, ravnene, et ikon og et bønnesvar

I går ventet det meg en stor overraskelse! Et bønnesvar som overveldet meg. I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet på Kristi himmelfartsdag ble også tre ikoner velsignet. Jeg ble veldig overrasket da ikonmaleren, Sven Aasmundtveit, fortalte at det ene var til meg!

I noen måneder nå har jeg ønsket meg så sterkt et ikon av profeten Elia. Det har vært et stadig tilbakevendende bønneemne. Et bønneemne som bare har vært mellom meg og Herren. Jeg har ikke nevnt det for noen. Det har sammenheng med at jeg i lengre tid har vært opptatt av historien fra 1.Kong 17, som forteller om Elia fra Tisjbe som opplever at Gud befaler noen ravner om å sørge for mat til ham. Denne historien er blitt svært personlig for meg. I tunge sykdomsdager har jeg opplevd at Herren har kommet til meg, og sørget for meg. Ikke minst med sin trøst.

Derfor ble det veldig spesielt når Sven Aasmundtveit ga meg dette vakre ikonet i gave, som nettopp viser profeten Elia som mates av ravnene ved trøstens bekk! Hvilket bønnesvar! Og hvilken oppmuntring! En inderlig takk til Sven og Anne Kristin for den storslåtte gaven, og fra det aller innerste av mitt hjerte en inderlig takk til Gud. Jeg er sikker på at det er Han som står bak det hele! Nå skal jeg gjøre enda et djupdykk i Bibelens tekster om profeten Elia. Jeg har lenge hatt et ønske om å skrive bok om ham. Så får vi se hva det blir.

Sven Aasmundtveit har skrevet et vakkert dikt om profeten Elia som heter: I deg, min Gud har hjertet funnet ro

I deg, min Gud, har hjertet funnet ro.
Din nåde er det hus hvor jeg får bo.
Min kilde er i deg.
Du overøser meg
med alt jeg har behov av, du er god.

I deg, min Gud, har sjelen funnet fred.
Du er hos meg, om jeg går langt avsted.
Er jeg alene her,
er likevel du der.
Du følger mine skritt, går like ved.

Å være der du er, er alt jeg vil.
Du gløder i mitt hjerte, sterk og mild.
Din nåde er min mat,
du fyller mine fat.
Ved bordet ditt er alt jeg trenger til.

Bloggen Monastisk er oppdatert

På bloggen "Monastisk" finner du nå en artikkel om profeten Elia. Det er hans minnedag i dag. I min artikkel skriver jeg om om profet som våger å vise sin svakhet: han er redd, mismodig og vil gi opp. Det er også en side av han som blir kalt "ildprofeten".

Les mer her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Be slik Jesus og apostlene ba, del 10

I forrige artikkel så vi nærmere på at det faktum at det er en sammenheng mellom de fastsatte bønnetidene og hvordan Gud svarer på bønn. I denne artikkelen skal jeg konkretisere dette med eksempler.

Vi leser fra 1.Kong 18,36-38:

"Men ved tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! Svar meg, Herre! Svar meg, så dette så dette folket må kjenne at du, Herre er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften."

Legg merke til at Gud svarte på den bønn profeten Elia ba da tiden for matofferet ble båret frem. Det skjedde klokken 15.00. Profeten Elia lot Baalsprofetene holde på hele dagen, fra morgenen av og helt frem til tiden da matofferet skulle bæres fram. Da er det at han ber sin bønn! Hvorfor? Fordi han kjente til hemmeligheten som Jesus beskriver i Fadervår:

"Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden." (Matt 6,10)

Det er en sammenheng mellom det som skjer i himmelen og på jorden. Vi tenker ofte slik at alt skjer her nede på jorden, og vi glemmer den himmelske virkeligheten! Når tiden for matofferet skulle bæres fram her nede så er ikke himmlen uvirksom! Klokken 15.00 ble offerlammet og røkofferet båret fram, og legg nå merke til hva 2.Mos 30,7-8 sier!

"Og Aron skal brenne velluktende røkelse på alteret. Hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. Og når han setter lampene opp mellom de to aftenstundene, skal han også brenne røkelse. Det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos deres etterkommere."

Hva er denne røkelsen et bilde på? Det forteller apostelen Johannes oss i Åpenbaringsboken:

"Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)

"En annen engel om og sto ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud samme med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv." (Åp 8,3-5)

Ser du sammenhengen mellom den jordiske og den himmelske gudstjenesten, bønnetidene og bønnesvaret?

(fortsettes)