Keltisk advent, del 10: Radikal venting

Jeg har funnet det veldig viktig i mitt eget liv å prøve å gi slipp på mine ønsker og i stedet leve i håpet. Jeg oppdager at når jeg velger å gi slipp på mine til tider smålige og overfladiske ønsker og stoler på at livet mitt er verdifullt og meningsfullt i Guds øyne, begynner det å skje noe virkelig nytt, noe som overgår mine egne forventninger i meg.

Å vente med åpenhet og tillit er en enormt radikal holdning til livet. Det er å velge å håpe at noe skjer for oss som er langt utenfor vår egen forestilling. Det er å gi opp kontrollen over fremtiden vår og la Gud definere livet vårt. Det er å leve med overbevisningen om at Gud former oss i kjærlighet, holder oss i ømhet og beveger oss bort fra kildene til vår frykt.

Vårt åndelige liv er et liv der vi venter, aktivt tilstede for øyeblikket, og forventer at nye ting vil skje med oss, nye ting som er langt utenfor vår egen fantasi eller forutsigelse. Dette er faktisk en veldig radikal holdning til livet i en verden opptatt av kontroll.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å vente er ikke noe passivt

Å vente er i en kristen kontekst ikke noe passivt. Det er en aktiv handling.

'Å vente er vesentlig for det åndelige livet. Men å vente som en Jesu disippel er ingen tom venting. Det er en venting med et løfte i hjertet som gjør på allerede finnes der', skriver Henri Nouwen.

Men hvordan venter vi på Gud?

Vi venter med tålmod. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på bussen, eller at regnet skal opphøre og solen skal skinne. Det er en aktiv venting der vi lever helt og fullt i nuet for å finne sporene av Ham som vi venter på.

"Alt som ikke er evig, er for evig ubrukelig", skal C.S. Lewis ha sagt. En kristen kommer ikke til Gud for å få råd. Han er kommet for å søke Guds vilje, og når han kjenner den, har han egentlig ikke noe annet valg enn å følge den.

Jeg tenker på ordene fra Salme 27,14:

'Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!'

Jakob ventet i 13 år.
Abraham ventet i 25 år.
M oses ventet i 40 år.
Jesus ventet i 30 år.

Om Gud sier at du skal vente, er du i godt selskap!

Guds tidsperspekttiv er annerledes enn vårt. Vi lever i klokketiden, Chronos-tiden, Han lever i Karios-tiden, som er Guds velbehagelige tid.

Måtte Gud lære oss overgivelsens hemmelighet.

Vi må lære oss å lytte

'Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.' Ord 8,32

Gud vilsigner den som lytter til den stille, vare stemmen til Den Hellige Ånd. Ofte ignorerer vi Hans stemme, Hans advarsler, ja, til og med når Han vifter med en rød klut foran øynene våre. Årsak? Vi ønsker ikke å høre.

Hvis vi ikke lytter, lærer vi heller ikke noe, og hvis vi ikke kærer, vokser vi ikke. Denne syklusen stopper aldri, og velsignelsen vil heller ikke komme før vi stanser opp med det vi holder på med og begynner og våke, vente, lytte og adlyde.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hvem venter du på?

"Alle mennesker venter på noe. Hele verden er full av ønsker. 

Du tror du vet hva som kan stille denne lengselen. 'Bare jeg får det eller de, så kommer jeg til å bli fornøyd.' Men jordiske ting kan aldri tilfredsstille din innerste sult. Når du prøver å bli mett av noe annet enn Gud og hans kjærlighet, viser du bare at du ikke kjenner ditt eget hjerte. Mennesken er skapt med en brennende lengsel. Mange tror at denne lengselen kan bli oppfylt bare de får bedre råd og litt mer fremgang, bare andre mennesker oppfører seg litt bedre. Hvis du tenker slik, kommer du helt sikkert til å bli skuffet.

Du er skapt for Gud. Han er ditt hjem. Bare i ham kan din lengsel finne ro. Kroppens stadige sult og tørst er et bilde på ditt hjertes stadige hunger etter ham som har skapt deg.

All lengsel har sitt endelige mål i Gud. Det tragiske er at menneskene prøver å bli mette av all slags surrogater. 'Søk det du søker, men ikke der du søker det,' sa Augustin.

Jesus kom til verden for å vise hvor du skal lete og hvem du skal lengte etter. 'Vent på meg,' sier han. 'Lengt etter meg og jeg skal gi deg ro. Du er skapt til å være ett med meg.'

Din egen lengsel, hele menneskehetens og skaperverkets lengsel sammenfattes i denne bønnen: 'Kom, Herre Jesus!'

- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum 1994, side 372

Å vente tålmodig

"Hvordan venter vi på Gud? Vi venter med tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal gå opp. Det er en aktiv venting der vi lever helt og fullt i nuet for der å finne sporene av Herren som vi venter på.

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr å 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene gro som er blitt sådd i den jord vi står på, så de vokser og blir sterke planter.

Å vente tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer rett foran øynene våre og der oppdage den første strimen av Guds herlge ankomst."

- Henri Nouwen i boken "Bread for the Journey".  Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Aktiv venting

"Å vente er vesentig for det åndelige livet. Men å vente som en Jesu disippel er ingen tom venting. Det hander om å vente med et løfte i hjertet som gjør at det vi venter på allerede finnes der., 

I forbindelse med advent venter vi på at Jesus skal fødes. Etter påsken på at Ånden skal komme, og etter Jesu himmelferd venter vi på at Han skal komme tilbake i herlighet. Vi venter alltid, men vi venter i overbevisningen om at vi allerede har sett Guds fotspor.

Å vente på Gud handler om aktiv venting, oppmerksom og glad venting.

Når vi venter minnes vi Ham som vi venter på, og når vi minnes Ham skaper vi et fellesskap, som er beredt til å ønske Ham velkommen når Han kommer."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Alderdommens utfordring

"Å vente tålmodig med forventning er ikke nødvendigvis lettere når man blir gammel. Tvertimot, når vi blir eldre fristes vi til å stivne i et rutinemønster og si: 'Jeg har jo sett dette før...Det finnes ikke noe nytt under solen... Jeg skal bare ta det med ro: ta dagen som den kommer.' 

Men da mister livet den kreative spenningen. Vi venter ikke lenger at noe nytt skal skje. Vi blir kyniske eller selvgode eller helt enkelt utilregnelige.

Alderdommens utfordring er å vente med en større tålmodighet og med alt større forventning. Det handler om å leve med en ivrig forhåpning. Det er å stole på at vi gjennom Kristus har 'fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.' (Rom 5,2)"

-Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Aktiv venting

"Å vente er vesentlig for det åndelige livet. Men å vente som en Jesu lærling er ingen tom venting. Det er å vente med et løfte i hjertet som gjør at det du venter på allerede finnes der.

I adventstiden venter vi på at Jesus skal fødes. Etter påske venter vi på at Ånden skal komme, og etter Jesu himmelfart venter vi på at Han skal komme tilbake i herlighet. Vi venter alltid, men det er en venting i overbevisningen om at vi allerede har sett Guds fotspor.

Å vente på Gud er en aktiv, våkende og glad venting. Når vi venter minnes vi Ham som vi venter på, og når vi minnes Ham skaper vi et fellesskap som er beredt til å ønske Ham velkommen når Han kommer."

Henri Nouwen i boken "Bread for the Journey". Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Tålmodig venting

"Hvordan venter vi på Gud? Vi venter med tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at regnet skal opphøre eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi venter helt og fullt i nuet får der å finne sporene av Ham som vi venter på.

På latin er ordet 'tålmodighet' beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å like seg igjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene gro som plantes i den jord vi står på, så de vekster og blir sterke planter.

Å vente tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og oppdage de første glimtene av Guds herlige gjenkomst."

Henri Nouwen (bildet) i boken "Bread for the Journey." Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vente

"Når jeg venter på noen som er for sene, blir jeg irritert. Jeg hater å kaste bort tid. Min indre motor fortsetter å dure, men jeg kommer ingen vei.

Irritasjonen min får opp turtallet, men er ikke rettet mot noe.

Om jeg er på reise reagerer jeg enda sterkere!

Jeg har fremdeles mye å lære når det gjelder å bruke denne tilsynelatende bortkastede tiden til å slappe av og hvile."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 191. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen