Utfordringer

I går var siste dagen på et opphold jeg har hatt på Steffensrud rekonvalisenthjem. Jeg har vært dagpasient der siden februar. Det er vært til stor hjelp på mange måter. Jeg har fått hjelp og opptrening hos både fysioterapeut, ergoterapeut og jeg har hatt samtaler med sykepleier og sosionom. Jeg kan ikke få fullrost den måten jeg er blitt møtt på. Rause, snille, kunnskapsrike mennesker, med evne til å se en pasient. Fantastisk.

Men når det er sagt er jeg blitt dårligere siden jeg kom dit i februar. Jeg er mer ustø og svimmel. For å være helt ærlig er det mange slitsomme dager. Nå har jeg lenge hatt mistanke om at jeg reagerer på noen av de medisinene jeg tar. Kanskje det er en interaksjon som gjør at jeg er så svimmel og har blodtrykksfall, eller kanskje det er selve Parkinsons-medisinene? Faktum er at jeg ble mer ustø og svimel etter at jeg fikk en større dose av medisinene for Parkinsons.  For å finne ut av dette legges jeg inn på nevrologisk avdeling på Lillehammer sykehus neste tirsdag. Jeg blir dagpasient. Så får vi se. Jeg er veldig takknemlig om noen vil be om at jeg kan få slippe å være ustø og svimmel. Det hemmer meg veldig i hverdagene, og gjør meg utrygg. Det er ikke noe godt.

Den lange perioden med varmt vær har også vært utfordrende og slitsom. Mens andre gleder seg over sol og sommer, har jeg tilbrakt mye tid innendørs. Både på grunn av svimmelheten og utsøheten, men også fordi varmen er utfordrende når man har hjerte- og lungeproblemer. Slik oppleves varmen for mange syke. Kanskje noe å tenke på for noen som bare priser sommeren og varmen, uten  å tenke på at en så langvarig varme er veldig tøff for en del mennesker.

Jeg både gleder og gruer meg til å komme til nevrologisk avdeling. Og jeg er spent på om de kan finne ut noe som kan hjelpe meg.

Denne sommeren blir May Sissel og jeg å finne på Baptistenes sommerfest i Stavern, hvor jeg skal ha et seminar sammen med to andre, Roger Dahl og Jorunn S. Djupvik, og i Sarons Dal hvor jeg skal delta i en panelsamtale.

Takk til alle dere som står sammen med oss i bønn.

Billedtekst: Bildet er tatt utenfor Margaretha-kyrkan i Oslo i forbindelse med en tur May Sissel og jeg hadde i Oslo. Rullestolen er helt nødvendig nå.

Alderdommens utfordring

"Å vente tålmodig med forventning er ikke nødvendigvis lettere når man blir gammel. Tvertimot, når vi blir eldre fristes vi til å stivne i et rutinemønster og si: 'Jeg har jo sett dette før...Det finnes ikke noe nytt under solen... Jeg skal bare ta det med ro: ta dagen som den kommer.' 

Men da mister livet den kreative spenningen. Vi venter ikke lenger at noe nytt skal skje. Vi blir kyniske eller selvgode eller helt enkelt utilregnelige.

Alderdommens utfordring er å vente med en større tålmodighet og med alt større forventning. Det handler om å leve med en ivrig forhåpning. Det er å stole på at vi gjennom Kristus har 'fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.' (Rom 5,2)"

-Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen