I Marias bønneskole

 Ved bryllupet i Kana (Joh 2,11) opptrer Maria som Jesu oppmerksomme og diskre hjelper. Det er hun som først legger merke til at det er tomt for vin. I Johannes' skildring av det Maria gjør, finner vi en grunnleggende undervisning om bønn.

maria lærer oss hvordan vi skal be. Hun sier ikke til Jesus hva han skal gjøre. Hun gir ham ingen instruksjoner, slik vi ofte gjør når vi ber. Maria snur seg bare til Jesus og peker på de andres nød: 'De har ikke mer vin.' 

Slik kan du be for andre. Du legger dine venners nød og behov fram for Guds ansikt. Det er ikke din oppgave å si til Gud hvordan han skal løse problemene. Det vet han bedre enn du, og han kommer ofte med helt uventede løsninger.

I Marias bønneskole lærer du også å ikke gi opp. Jesus ser ut til å avvise henne: 'Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?' Maria diskuterer ikke med Jesus. Hun er så sikker på ham at hun straks snur seg til tjenerne og sier: 'Det han sier dere, skal dere gjøre.'

Å be til Gud i sin nød uten å gjøre det han vil, det er ikke noen bra måte å be på. Bønn og liv henger sammen. Hvis livet ditt ikke samsvarer med bønnen din, er den ikke helt oppriktig, og du kan ikke vente å få svar. 

'Det han sier dere, skal dere gjøre.' For et godt råd! Hvis du følger det rådet og venter tålmodig, kan du være sikker på at bønnen din blir oppfylt.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 305

Herren er 'mykrothymos'

Er det noe jeg trenger å øve på så er det tålmodighet! Derfor er det så stort for meg at Gud er 'mykrothymos' - vidsynt, storsinnet, tålmodig. På hebraisk betyr tilsvarende mening bokstavelig 'sen til vrede'. Og det er fremdeles dette som styrer og gjelder for vår tid - at Gud i sin nåde og barmhjertighet er tålmodig med oss. Apostelen Peter skriver: "Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet 3,9)

Herren drøyer (makrothymei) for vår skyld.

Dvel litt ved dette. Det vil gjøre deg godt.

Tålmodighet

Forventningens mor er tålmodighet. Den franske forfatteren Simone Weil skriver i notatbøkene sine: «Å vente tålmodig i forventning er grunnlaget for det åndelige liv.» Uten tålmodighet degenereres forventningene våre til ønsketenkning. Tålmodighet kommer fra ordet patior, som betyr «å lide». Det første Jesus lover er lidelse: «Jeg sier dere . . . du skal gråte og jamre. . . og du vil bli bedrøvet." Men han kaller disse fødselssmerter. Og så, det som virker som en hindring blir en vei; det som virker som en hindring blir en dør; det som virker som en feiltilpasning, blir en hjørnestein. Jesus forandrer vår historie fra en tilfeldig serie med triste hendelser og ulykker til en konstant mulighet for et hjerteskifte. 

Å vente tålmodig betyr derfor å la vår gråt og jamring bli den rensende forberedelse som gjør oss klar til å motta gleden som er lovet oss.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Fred, tålmodighet og bønn

'Oppnå indre fred, og mange kommer til å finne frelse gjennom deg,'

Ordene tilhører Serafim av Sarov (bildet), russisk ortodoks munk og Kristusmystiker, som levde som eneboer i Sarovskogene, født i 1754 og død i 1833. For å oppnå denne freden kjempet han i mange år i omvendelse og uopphørlig bønn.

I 16 åt var han munk, 16 år levde han som eneboer og i ytterligere 16 år levde han bare i sin munkecelle. Han begynte å få en utstråling, en gjennomskinnelighet først 48 år etter at han hadde gitt sitt liv til Herren. Men tenk hvilke frukter! Tusenvis av mennesker søkte hans åndelig veiledning, og gikk trøstet derfra, befridd fra tvil og mørke, med ny innsikt om sitt kall eller helbredet på kropp og sjel.

Å oppnå og bevare denne freden er bare oppnåelig gjennom bønn, derfor må bønnen få prioritet i våre liv.

Men Gud sa: Nei

"Jeg ba Gud ta bort mine vaner, men Gud sa: Nei. Det er ikke jeg som skal ta de bort, men du som må gi de opp.

Jeg ba Gud om å helbrede mitt funksjonshemmede barn, men Gud sa: Nei. Hans ånd er hel, kroppen er midlertidig.

Jeg ba Gud om å gi meg tålmodighet, men Gud sa. Nei. Tålmodighet er et biprodukt av trengsler. Det gis ikke, det må læres. 

Jeg ba Gud gi meg lykke, men Gud sa: Nei. Jeg velsigner deg. Lykke er opp til deg.

Jeg ba Gud spare meg for smerte, men Gud sa: Nei. Lidelse drar deg bort fra verdens bekymringer og fører deg nærmere meg.

Jeg ba Gud gjøre det slik at min ånd vokser, men Gud sa: Nei. Du må selv sørge for å ta til deg næring, men jeg skal beskjære deg og gjøre det slik at du bærer frukt.

Jeg ba Gud fremfor alt at jeg skulle nyte livet, men Gud sa: Nei. Jeg gir deg liv for at du kan glede deg over alle ting.

Jeg ba Gud om å hjelpe meg til å elske andre så mye som Han elsker meg. Da sa Gud: Å, endelig skjønte du det.

Denne dagen er din, ikke kast den bort!

- Bob Schmidt/Trust the Fathers. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den som tror haster ikke

Er det en ting den onde hater så er det ordet: vent! Djevelen har ingen tålmodighet. Alt han gjør handler om hastverk og stress.

Gud derimot er tålmodigheten selv. Han har et helt annet tidsperspektiv enn oss, for Han er et evig nu. Han var, er og kommer alltid til å bli.

Derfor er en av Åndens ni frukter: langmodighet, jfr Gal 5,22.

Guds ord forteller oss at 'den som tror haster ikke', (Jes 28,16), eller som det heter på nynorsk: 'den som trur tek det med ro'.

Lever vi i Guds plan med våre liv følger det med ro og fred. Følger det stress med er vi utenfor Guds plan.

Å vente tålmodig

"Hvordan venter vi på Gud? Vi venter med tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal gå opp. Det er en aktiv venting der vi lever helt og fullt i nuet for der å finne sporene av Herren som vi venter på.

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr å 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene gro som er blitt sådd i den jord vi står på, så de vokser og blir sterke planter.

Å vente tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer rett foran øynene våre og der oppdage den første strimen av Guds herlge ankomst."

- Henri Nouwen i boken "Bread for the Journey".  Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

En viktig lekse å lære om bønn og Guds tid

"Hvis bønn har lært meg noe så er det å vente."

Ordene tilhører den amerikanske teologen og professoren i etikk, Stanley Hauerwas (bildet). Tirsdag denne uken fylte han 78 år.

Så legger han til: "Jeg har vært så heldig å få tilbringe tid sammen med funksjonshemmede mennesker, og få være venn med Jean Vanier. Som kjent er han grunnleggeren av L'Arche, bofellesskapene for funksjonshemmede og funksjonsfriske, som har spredt seg over hele verden. Der finnes det mennesker som man må bruke hele dagen på å få badet. Vår verden er basert på fart. L'Arche er basert på tålmodighet. L'Arche er Guds tid, ikke denne verdens hurtighet."

Bønnen har også lært Hauerwas dette: "Gud er Gud, og jeg er ikke Gud."

Herre, gi meg mer tålmodighet

Herre, gi meg større tålmodighet med dem som klager over at det er blitt kaldere og at det regner. I mange uker nå har de hatt sol og varme, men når været skifter, klager de over at nå er sommeren over. Meterologen ser alvorlig ut og sier: "Det er fare for regn ..."

Fare for regn!

Og vi ser solsvidde åkrer som skriker etter regn. Åkrer som er døde.

Men, sommeren er visst over! Vi har fått noen dager med regn og litt lavere temperaturer. Og folk kaster seg over tastaturet og stønner. Ikke av varmen, men over at solen er blitt borte!

Herre, de står opp om morgenen. De fleste av dem kan se, de kan gå, de er ikke lamme, de kan spise, selv uten hjelp. De er ikke svimle og må holde senga. De hører, så de kan lytte til musikk, eller gode ord. Ser de rundt seg kan de se skjønnheten i ditt skaperverk. En regndråpe i ei Marikåpe! Det er jo så vakkert.

Men de ser ikke, Herre, de leter bare etter sola. Skyene skygger for den.

De ser ikke underet i skyene. I regnet. I væten, som gir oss grøden.

Herre, fri oss fra sutringen, fra klagene, og lær oss til å være takknemlige for det alminnelige livet. Alle disse selvfølgelighetene som utgjør dagene våre. De vi ikke ser, men som vi vil sørge over når de blir tatt fra oss.

Herre, jeg er visst en ganske utålmodig fyr. Du har mye å ta tak i når det gjelder meg. Jeg er sikker på at de to englene mine, som følger meg, er slitne av og til og at de ser frem til å ta seg en pust i bakken den dagen jeg er hjemme hos Deg.

Herre, dagene mine er ikke som før. Jeg kan ikke gå ut lenger uten støtte eller rullestol. Jeg er svimmel og ustø, og skjelver. Det er mange ting jeg så gjerne skulle ha gjort. I går. Men også i dag og i dagene som kommer. Gi meg tålmodighet til å se miraklene dine i de små hendelsene - og glede meg.

Tålmodighet - om å leve helt og fullt nå

Tålmodighet er et vanskelig åndelig område. Det er ikke bare å vente til noe skjer som vi ikke råder over: at bussen skal komme, at regnet skal opphøre, at en venn skal komme tilbake, at en konflikt skal løses. Tåmodighet er ikke en passiv venting på at noen skal gjøre noe. Tålmodighet krever at vi lever helt og fullt hvert sekund, at vi er helt nærværende hver stund, at vi smaker på nuet, at vi er der vi er.

Når vi er utålmodige forsøker vi å komme bort fra nuet. Vi oppfører oss som om det viktige skal skje i morgen, senere og et annet sted. La oss være tålmodige og stole på at skatten vi søker finnes gjemt i jorden vi står på.

Tålmodig venting

Hvordan venter vi på Gud? Vi venter i tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi lever helt og fullt i nuet for å finne spor av Ham vi venter på. 

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene som såes i den jord vi står på gro så de vokser og blir sterke planter.

Å vokse tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og der få oppdage det første glimtet av Guds herlige ankomst.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Sykehusbesøk og tålmodighet

Jeg har tilbrakt en god stund med å vente i dag. Legen jeg hadde time med ble opptatt i en operasjon, og avdelingen jeg var på måtte finne en annen lege som kunne møte meg. Men det var ikke noe problem. Jeg har alltid med meg ryggsekken min, og oppi den er det lesebriller og en god bok. Alltid.

Men det var litt morsomt når en av sykesøstrene stresset rundt meg og forsøkte å finne en lege som kunne hjelpe meg, at øynene mine falt på dette sitatet av Abba Michael, her i min oversettelse:

"Livet byr på mange tilfeller hvor vi må øve oss i tålmodighet!"

Og så kommer visdommen:

"Nybegynneren venter på sin tur i køen. Den mer erfarne avventer treets frukter. Den virkelige asketen leker med en toåring."

Tålmodig venting

"Hvordan venter vi på Gud? Vi venter med tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at regnet skal opphøre eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi venter helt og fullt i nuet får der å finne sporene av Ham som vi venter på.

På latin er ordet 'tålmodighet' beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å like seg igjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene gro som plantes i den jord vi står på, så de vekster og blir sterke planter.

Å vente tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og oppdage de første glimtene av Guds herlige gjenkomst."

Henri Nouwen (bildet) i boken "Bread for the Journey." Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Den viktigste kvaliteten

"Kanskje den aller viktigste kvaliteten for de som lever i en kommunitet er tålmodighet; en anerkjennelse at vi, de andre og hele fellesskapet må ta tid til å vokse.

Ingenting oppnås på en dag. Hvis vi skal leve i et fellesskap, må vi bli venn med tiden."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

"Kjærlighet gir ikke andre blåmerker; den setter andre interesser over sine egne. Det er ikke å være irritabel, bitter, aggressiv eller søke etter det onde i andre; heller ikke juble over urettferdighet.

Det er å søke sannhet i alle ting."

Jean Vanier i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å leve helt og fullt

'Tålmodighet er et vanskelig åndelig åndelig område. Det er ikke bare å vente til noe hender som vi ikke råder over: at bussen skal komme, at regnet skal opphøre, at en venn skal komme tilbake, at en konflikt skal løses.

Tålmodighet er ikke en passiv venting på at noen skal gjøre noe. Tålmodighet krever at vi lever helt og fullt hvert sekund, at vi er helt nærværende hver stund, at vi smaker på nuet, at vi er der vi er.

Når vi blir utålmodige forsøker vi å komme bort fra nuet. Vi oppfører oss som om det viktigste skal skje i morgen, senere eller et annet sted. La oss være tålmodige og sette vår lit til at skatten vi søker finnes gjemt i jorden der vi står'.

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Uten tålmodighet dør kjærligheten

'Å være kristen er å tro og håpe. Men for at troen og håpet skal kunne bære frukt, kreves tålmodighet.

Tålmodighet er nødvendig for at vi av Guds hånd skal kunne fullbyrde det vi håper og tror på. Det står skrevet:"Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone".

Det er et ord som formaner oss om å holde ut med tålmod og kraft, så den som trakter etter kronen, når nå lønnen nærmer seg, virkelig får den gjennom sitt urokkelige tålmod.

Det er riktignok kjærligheten som er det bånd som holder fellesskapet sammen, fredens grunnvoll, enhetens fasthet og styrke. Kjærligheten er mektigere enn håpet og troen, den går foran alle gode gjerninger og martyriets vitnesbyrd, den skal for evig bli hos oss i himlenes rike. Men allikevel: ta tålmodigheten bort fra kjærligheten, og den kan ikke bestå! For da apostelen talte om kjærligheten, knyttet han den sammen med standhaftigheten og tålmodigheten. "Kjærligheten", sier han, "er tålmodig og velvillig".

La oss derfor holde fast ved den tålmodighet som som lar oss bli i Kristus og med Ham lar oss komme til Gud. For ingenting i våre gjerninger kan føre oss fram til herligheten, med mindre den henter sin kraft til fullbyrdelse fra tålmodigheten'.

Hl.Cyprian (210-258), biskop av Karthago. 

(Sitert fra Kysse spor av Peter Halldorf. Luther forlag 2003, side 302)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 20

En pastor, bilbellærer eller forkynner trenger tålmodighet! På ulike nivåer. Men også når det gjelder forkynnelsen av Guds ord, og det sjelesørgriske aspektet ved denne forkynnelsen. Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver apostelen Paulus:

"Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning." (2.Tim 4,2)

En ting er at vi skal være sanne, og tale sannheten, men vi skal ikke gjøre det på en hard måte. Den apostoliske rådet er følgende:

"Men sannheten tro i kjærlighet ..." (Ef 4,15)

Jakob sier det slik:

"Derfor, mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede." (Jak 1,19)

Menigheten i Tessalonki får følgende apostoliske råd:

"Nå formanr vi dere, søsken, til å advare dme som er ustyrlige, trøste de motløse, hjelpe de svake og være tålmodige med alle!" (1.Tess 5,14)

Den beste historien til å understreke betydningen av tålmodighet overfor alle mennesker, er selvsagt lignelsen Jesus forteller om den ubarmhjertige medtjeneren i Matt 18,23-35. Kortversjonen er denne:

En mann skylder en konge 10.000 talanter. Omregnet i vår valuta anno 2010 snakker vi om ca 40-50 millioner kroner. Skylden er for stor til at mannen klarer å betale, ber kongen ham om å selge sin kone og barn. Men mannen ber på sine knær, og legg merke til hva han sier:

"Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen." (v.26)

Hans bønn blir hørt, og han får ettergitt gjelden. Utenfor, på gaten, møter den heldige mannen en av sine medtjenere som skylder ham penger. Det dreier seg om 100 penninger - altså ca 70-80 kroner. Selv om han selv har opplevd tålmodighet - eller langmodighet - fra kongen, har han ingen å vise ham som skylder ham de 70-80 kronene. Lignelsen gjør det mulig for oss å forstå at vi som er blitt tilgitt så mye av Gud, vi må også være rause mot mennesker som står i gjeld til oss, eller som ikke har opplevd det samme som oss.

Den neste Åndens frukt vi skal se nærmere på er den som heter vennlighet.

(fortsettes)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 19

1.Kor 13 forteller oss at langmodighet, eller tålmodighet, er en del av kjærligheten. Og da Agape-kjærligheten, den kjærlighet som elsker på tross av, ikke på grunn av.

"Kjærligheten er tålmodig ..." (1.Kor 13,4)

Tålmodighet kan ikke eksistere uten at vi fylt av Jesu kjærlighet. Langmodighet er en frukt av det å oppholde seg i Jesu nærvær, og tilbringe tid sammen med Ham.

Om du er lik meg - som ikke har så altfor mye tålmodighet - kan du som Paulus gjøre det til ditt bønnemne! I brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossæ, skriver han:

"Av denne grunn, fra den dagen vi hørte om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere, og vi ber om at dere må bli fylt med kunnskap om Hans vilje i all visdom og åndelig forstand, at dere må vandre verdig for Herren og fullt ut være til behag for Ham, ved at dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i erkjennelse av Gud, så dere blir styrket med all kraft etter Hans herlighets makt, til all tålmodighet og langmodighet med glede..." (Kol 1,9-11)

Jakob skriver at "når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet" (Jak 1,3) Men så legger han til, for Jakob er en meget jordnær og praktisk mann:

"Men tåldmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe." (v.4)

Tålmodighet er med andre ord ikke en skjult dyd, men om vi har den, så viser den seg i "moden gjerning". Enkelte steder oversettes dette greske ordet - teleios - med fullkommen. Kanskje forstår vi ordet "moden" bedre?

I den kristne forsamlingen trenger vi tålmodighet overfor hverandre. Til menigheten i Kolossæ skriver Paulus:

"Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, slik skal også dere gjøre. Men fremfor alt dette: Dere må ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd." (Kol 3,12-14)

Menigheten i Efesos formaner Paulus på følgende måte:

"Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall som dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare fredens bånd." (Ef 4,1-3)

(fortsettes)

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 18

Om du har like liten tålmodighet som meg, trenger du den Åndens frukt som på gresk heter "makrothymia". Ordet er egentlig sammensatt av to ord: makros som betyr lang, og thymos som betyr sinn eller temperament. Bokstavelig betyr da ordet lang-sinn, lang-temperament - det vil si et sinn som beholder sin styrke og selvbeherskelse lenge. Kjenner du deg igjen?

Hogg og Wine har definert dette ordet slik: "Langmodighet er selvbeherskelsens kvalitet når vi står ansikt til ansikt med provokasjon, som vi da ikke hastig besvarer eller straks straffer."

Langmodighet eller tålmodighet er det motsatte av vrede.

Faktisk brukes ordet om Gud. I 2.Mos 34,6 sier Gud dette om seg selv:

"Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet."

Vi finner det samme igjen i Rom 2,4:

"Eller forakter du Hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet. Skjønner du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse."

I 1.Pet 3,20 beskriver så apostelen Peter Noahs ark, og så skriver han:

"... de som tidligere var ulydige den gang da Guds tålmodighet ventet i Nohas dager, mens arke ble bygd."

Langmodighet eller tålmodighet er det motsatte av hissighet. Det er også det motsatte av å ta seg selv til rette, og det er det helt motsatte av hevnlyst og gjøre gjengjeld. En litt morsom oversettelse av ordet kunne vel være at man er "lang i lunta"!

Denne Åndens frukt gjør oss tålmodige og overbærende med andre mennesker. Dette er en Åndens karakter som gjør oss uselviske og som overvinner de primitive instinktene våre om at vi skal ha hevn.

I Ord 16,32 kan vi lese:

"Den som er sen til vrede, er bedre enn den som er mektig. Den som kan styre sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by."

(fortsettes)

Av og til består bønn ganske enkelt av å vente

"Jesus vår glede, når vi innser at du elsker oss blir noe i oss lindret, ja, til og med forvandlet. Vi spør deg: 'Hva ønsker du av meg?' Og ved Den Hellige Ånd svarer du: 'La ingen ting bekymre deg. Jeg ber i deg. Våg å gi ditt liv.'

Av og til består bønn ganske enkelt av å vente: vente på at det vil åpne seg en vei framover, at de indre motstanden skal forsvinne. På samme måte som vi erfarte også Kristus tider av brennende tålmodighet.

Troen ber oss verken om å tilintetgjøre eller opphøye det menneskelige begjær, men samle det i et begjær som er enda større:

tørsten etter Gud.

(Bror Roger av Taize)