Er du takknemlig?

Det er mye å være takknemlig for! Som for eksempel at vi her hjemme ikke opplever en sommer som i fjor. En sommer som ble en katastrofe for mange norske bønder, og en lidelse for mange med kroniske sykdommer.

I går kjøpte vi de første norske jordbærene. Nydelige, var de. Tenk å kunne glede seg over norske jordbær og norske landbruksprodukter i  ukene fremover.  Ferske fra produsentene. Takker du Gud for det?

Det er ingen selvfølge. Det er heller ingen selvfølge at vi har et landbruk og heller ikke et landbruk som skaffer oss ren mat.

Mange land i Europa har pustet svært tungt denne sommeren, og opplever nå følgende av klimakrisen. Det er satt tidenes varmerekorder flere steder, oppimot 50 plussgrader. Jeg er glad vi har sluppet det, og det har vært et stadig takkeemne for meg. Samtidig som tankene mine har gått til bøndene i disse landene, de eldre og de syke. Og mine forbønner.

Vi har mye å være takknemlige for, vi nordmenn, i 2019.

Som for eksempel at du denne morgenen kunne stå opp av senga og begynne på en ny dag. Se det, det er ingen selvfølge. Har du takket Gud for at du kan kle på deg, pusse tenner, spise? Se det, det er ingen selvfølge. Har du takket Gud for at du har rent vann i springen, klær til å kle deg med og et hus å bo i? Det er ingen selvfølge.

Herre, gi meg mer tålmodighet

Herre, gi meg større tålmodighet med dem som klager over at det er blitt kaldere og at det regner. I mange uker nå har de hatt sol og varme, men når været skifter, klager de over at nå er sommeren over. Meterologen ser alvorlig ut og sier: "Det er fare for regn ..."

Fare for regn!

Og vi ser solsvidde åkrer som skriker etter regn. Åkrer som er døde.

Men, sommeren er visst over! Vi har fått noen dager med regn og litt lavere temperaturer. Og folk kaster seg over tastaturet og stønner. Ikke av varmen, men over at solen er blitt borte!

Herre, de står opp om morgenen. De fleste av dem kan se, de kan gå, de er ikke lamme, de kan spise, selv uten hjelp. De er ikke svimle og må holde senga. De hører, så de kan lytte til musikk, eller gode ord. Ser de rundt seg kan de se skjønnheten i ditt skaperverk. En regndråpe i ei Marikåpe! Det er jo så vakkert.

Men de ser ikke, Herre, de leter bare etter sola. Skyene skygger for den.

De ser ikke underet i skyene. I regnet. I væten, som gir oss grøden.

Herre, fri oss fra sutringen, fra klagene, og lær oss til å være takknemlige for det alminnelige livet. Alle disse selvfølgelighetene som utgjør dagene våre. De vi ikke ser, men som vi vil sørge over når de blir tatt fra oss.

Herre, jeg er visst en ganske utålmodig fyr. Du har mye å ta tak i når det gjelder meg. Jeg er sikker på at de to englene mine, som følger meg, er slitne av og til og at de ser frem til å ta seg en pust i bakken den dagen jeg er hjemme hos Deg.

Herre, dagene mine er ikke som før. Jeg kan ikke gå ut lenger uten støtte eller rullestol. Jeg er svimmel og ustø, og skjelver. Det er mange ting jeg så gjerne skulle ha gjort. I går. Men også i dag og i dagene som kommer. Gi meg tålmodighet til å se miraklene dine i de små hendelsene - og glede meg.

Årets minst populære innlegg?

Dette er kanskje årets minst populære bloggartikkel! Jeg regner ikke med å få så mange positive tilbakemeldinger på denne! Men nå trenger vi å be om regn!

De aller fleste av oss koser oss i sola. Nordmenn er svært solhungrige, ja, for noen er solen nærmest blitt en avgud. Men etter mer enn 14 dager med ekstremvarme, uten en eneste regndråpe, i den sørlige delen av landet, begynner det å bli prekært for bøndene. Allerede nå meldes det om at varmen kan ødelegge for jordbærene, ja, for bær generelt og for grønnsaker. For ikke å snakke om ulike kornsorter. Norges bonde- og småbrukerlag er bekymret.

Nå kommer de første meldingene om skogbranner. Det er ekstremt tørt i skogbunnen. I skrivende stund brenner det flere steder.

Det er en tid for alt. Nå etter å ha kost oss med finvær lenge, må vi be om regn, for å redde alvlinger og bærhøsten og sørge for at faren for store skogbranner som kan forårsake enorme skader kan minskes.

Mange lider også i denne varmen. Gamle, syke og dyr.

Værprognosene fremover varsler mer sol, mer varme og ikke noe regn. La oss be om regn!

Møkkavær og takknemlighet

Jeg møtte henne på vei ut av butikken. Sommerbrun. Middelaldrende. Tilsynelatende helt frisk. Sommerkledd.

"Møkkavær!", sa hun i det hun gikk ut sammen med ham som kanskje var hennes mann eller kjæreste. Han like sommerbrun.

"Møkkavær", sa hun.

Det gikk en regnbyge og damen og hennes kavaler kunne jo bli våte på vei til bilen sin. Tenk det! Så store problemer enkelte har. Nå har det vært noen dager med fint vær her, og mer er visst meldt, men denne dagen er det grått og regn. "Møkkavær!"

Jeg har noen gode venner. Sønnen deres ligger for døden denne sommeren. En annen bekjentskap, ligger hardt trafikkskadd på sykehuset. Har ligget lenge med livstruende skader. På fjernsynsskjermen ruller bildene fra sønderskutte Mosul, med traumatiserte barn som har mistet hjem og familie. Jeg ser for meg bildet av to barn som holder rundt hverandre, mens tårene renner nedover kinnene deres. De er livredde. Verdens største sultkatastrofe siden 2. verdenskrig pågår i Sudan. I Jemen er det et stort kolerautbrudd.

"Møkkavær!", sa dama og bannet.

Selv er jeg glad for at jeg fremdeles kan gå, og foreløpig slippe rullestol. Jeg kjenner på djup takknemlighet for at jeg har venner som gidder å ta meg med på tur, selv om jeg er en sinke på grunn av ustøheten. For meg er det godt at det ikke er for varmt. Da blir utfordringene med hjerte og lunger større.

For mange er det større utfordringer i livet enn "møkkavær".

Ikke nok med at vi har hus, bil, båt, hytte, rause ferier, fred, noen har til og med fått igjen på skatten, vi skal ha pent vær også - hele tiden.  Hvis ikke klager vi og syter. Hva med å vise litt takknemlighet for livet. Da blir humøret bedre også.

Når været blir vårt største problem?

Nordmenn er flinke til å snakke om været, og særlig sørpå. Ikke minst i disse dager hvor det er blitt mye regn og lite sol.

Det begredelige været, sier de solhungrige. Man snakker om mangelen på d-vitamin, og alle de følgene det kan få for kroppen.

Misforstå meg ikke - jeg unner alle all den sola de kan få. Men det blir et problem når mangelen på sol er det største problemet du har.

Det finnes større utfordringer i denne verden - også i Norge.

Hos noen handler utfordringene om hvordan de skal mestre hverdagene. Jeg vet litt om hva det vil si etter at flere alvorlige sykdomstilstander snudde opp ned på livet. Fratok meg mulighetene til lange fjell- og skogsturer, for eksempel. Gjorde livet begrenset på så mange måter. Bivirkninger av medisiner jeg må ha for å leve. Sykdommene skapte andre bekymringer enn før. Jeg kjenner på avmakten, redselen.

Noen av de som ikke har de samme utfordringene sier: Du må være positiv, se lyst på livet - det sier de selv om de er nokså mørke til sinns fordi de ikke har sett sola - men, vi andre skal være positive. Ikke snakke så mye om hvordan livet oppleves for en som er kronisk syk. Det er syting. Men det er altså ikke syting om de klager på været!  Det har de nemlig rett til. Det er så få soldager i Norge.

Men mennesker som sliter med livet, de må være positive. Ikke snakke så mye om sin sykdom. Ikke klage så mye. Det finnes større problemer i livet, som for eksempel mangel på sol.

Jeg har gode dager, og dårlige dager. Dager da kroppen sier stopp. Da jeg er uvel.

Men hver dag takker jeg for at jeg lever. For at jeg kan stå opp til en ny dag. Brygge en kopp tea. Smøre en brødskive. Lese min Bibel. For at jeg kan be til min Far, være sammen med familie og venner. For rikdommen i vennskap. For at jeg, tross mine begrensninger, fortsatt kan forkynne, undervise og skrive.

Men så vil jeg også være ærlig å si at av og til har livet onde dager. Spør du meg er jeg lei av at jeg ikke kan få være ærlig med det, om noen spør, og må være positiv og ikke syte så mye. Av og til er jeg trett av å høre om at det er så fælt et vær.

Har vi virkelig ikke noe å takke for? Det finnes mange som har det verre enn meg. Som har mistet hus og jobb, er dødssyke, sliter med dårlig økonomi, har opplevd en vanskelig skilsmisse, død i nærmeste familie.

Det er mulig å kjøpe d-vitamin på apoteket og dagligvarehandelen, om det er din største bekymring og klage.

De ba om bedre vær og fikk bønnesvar

Sara og Andrew Harmsworth (bildet) er våre gode venner på Shetland. I mange år har de stått i forbønnens tjeneste. I dag leder Andrew 'Shetland Intercessor's Team' og i siste nr av bønnebrevet 'Shetland Prayer Link', skriver han om et bønnesvar som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere i dag.

Det handler om været og det er jo det vi snakker mest om, er det ikke?

'Forenet bønn forandrer situasjoner', skriver Andrew entusiastisk. Og legger til:

'Etter seks og en halv måned med kaldt, vått og dystert  vær i 2015, ble det sendt ut en epost til alle kirker og fellesskap på Shetland hvor vi ble bedt om å forene oss i bønn om bedre vær.

Nesten umiddelbart - pris Herren - fikk vi bønnesvar. Været bedret seg og det ble fint vær og det var vedvart helt frem til begynnelsen på november, når dette skrives. 14. august ble det publisert et leserbrev i The Shetland Times hvor det ble understreket at det gode været man nøt var et resultat av forent bønn. Leserbrevet ble avsluttet slik:

'Dette viser at forenet bønn i Jesu navn bringer resultater som velsigner alle - så la oss fortsette'. 

Det er godt å kunne rapportere at dette gode (uvanlig gode) været har ført til at gresset har vokst så godt, noe som har ført til velsignelse ikke minst for mange bøndene som ved juni-juli måned heller så for seg en marginal innhøsting.

Som Guds representanter på Shetland (og andre steder) er det en stor oppmuntring å se hvordan forenet bønn gir oss mirakler som taler høyere enn ord. Alle snakker om været - hver dag - så la oss være aktive i å proklamere hva Gud har gjort med været for oss som et svar på bønn.

'Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren'. (Salme 40,4)

Her er to vitnesbyrd:

Presidenten for Den nasjonale bondeorganisasjonen i Skottland: 'Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene når jeg ønsker velkommen 'the indian summer' som har festet taket på Shetland de siste ukene, og fra et bonde-perspektiv, så har det gitt oss svært mye arbeid å gjøre'.

Shetland Gardener: 'Dette er tredje gangen jeg må slå gresset på kort tid'.

Billedtekst: Sara og Andrew Harmsworth utenfor deres hjem ute på heia i Wester Quarff på Shetland. Bildet er tatt i forbindelse med bønnekonferansen 'Fire from the North' i 2005, hvor jeg var en av talerne. Det var så hyggelig å besøke disse to i deres hjem. (Foto: May Sissel Hansen)