Canon Andrew White og 'herlighets'-opplevelsene på sykehuset

Min gode venn, Canon Andrew White (bildet) er ute av sykehuset etter å ha vært sengeliggende i hele 17 uker, blant annet har han vært svært syk av Covid-19. Jeg er så glad for at han endelig er hjemme igjen. Nå begynner han å fortelle noen av de forunderlige historiene som fant sted mens han lå på sykehuset, historier han kaller "Herlighets Covid-19". Her er en av dem i min oversettelse:

"Nevrologen jeg hadde på sykehuset hadde fått sin skolegang i Liverpool, men jeg la merke til at han het Issa Ibrahim. Han la merke til at jeg var veldig interessert i hans navn på navneskiltet  hans. Min interesse var ikke bare fordi han hadde et kristent arabisk navn. Jeg visste at det var noe annet. Jeg så på ham og sa:  'kjenner du meg?' Han smilte til meg og sa at han, tilfeldigvis hadde vært en av søndagsskolebarna dine i Bagdad da han var 10 år. Han kunne ikke tro at han var i Guilford og snakket med en av pasientene på arameisk, det eldgamle språket talte."

Tilfeldigheter? Kall det heller en 'gudfeldighet'. Av alle steder møter Andrew White et av søndagsskolebarna sine fra tiden han var prest i Bagdad. Han er tilfeldigvis den nevrologen som skulle behandle ham for Andrews MS-sykdom. Den var blitt forverret, og det var mens han lå på sykehuset at han ble smittet av korona.

Billedtekst: Canon Andrew White var hovedtaler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Det var jeg som inviterte ham. Her er vi to avbildet i stuen til Alv Magnus.

Om å ha Gud som sin bolig

Av og til undres jeg på hvordan mennesker klarer seg som ikke har Gud å gå til, når livet røyner på. Sent i går kveld kom jeg hjem fra sykehuset etter mange undersøkelser. Fantastisk å bo i en by med eget sykehus, flinke leger, sykepleiere, hjelpepleiere og portører. Likevel - enda bedre er det å få komme hjem til eget hus, egen seng og en familie som elsker meg slik jeg er.

Det ble lange timer i en sykehusseng i går. Tid til å tenke og tid til å be. I går må jeg innrømme at jeg ba bønner i fortvilelse, og tryglet Herren om å la meg slippe mer smerte, flere prøver, flere urolige netter på sykehus. Stor var derfor gleden når legen kom for å si fra at jeg kunne få reise hjem. Vel og merke etter at alle prøvene var tatt.

Jeg kjenner på dup takknemlighet til alle som ba for meg i går.

Og for å tilhøre Herren i medgang og motgang.

Tenk at vi kan gå til Ham med alt. Absolutt alt. Ingen ting er for lite, ingen ting er for stort. Det er stort.

'Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt.' Salme 90,1

Av og til føler jeg meg bittebitte liten, særlig i møte krevende sykdon. Da er det godt å ha gjort Gud til sin bolig.

Sannsynligvis ny sykehusinnleggelse

Det var ikke slik jeg hadde tenkt å tilbringe rekonvalisenstiden min etter hjerteoperasjonen. En tur til fastleg min i dag fører tilen sannsynlig sykehusinnleggelse. Det er væske mellom brystveggen og lungene. Avhengig av hvor mye væske det er, så må den tappes. Det gjorde de på Ullevål også, og et uhell med røret som går inn i lungene, førte til noen av de verste smertene jeg har hatt.

De siste dagene har jeg hatt sterke smerter i den ene siden, særlig om nettene. Nå bærer det avgårde til sykehuset igjen.  Må innrømme at jeg er lei nå, og lei meg. Jeg sier til Herren:

Forglem meg ei.

Sykehusbesøk og tålmodighet

Jeg har tilbrakt en god stund med å vente i dag. Legen jeg hadde time med ble opptatt i en operasjon, og avdelingen jeg var på måtte finne en annen lege som kunne møte meg. Men det var ikke noe problem. Jeg har alltid med meg ryggsekken min, og oppi den er det lesebriller og en god bok. Alltid.

Men det var litt morsomt når en av sykesøstrene stresset rundt meg og forsøkte å finne en lege som kunne hjelpe meg, at øynene mine falt på dette sitatet av Abba Michael, her i min oversettelse:

"Livet byr på mange tilfeller hvor vi må øve oss i tålmodighet!"

Og så kommer visdommen:

"Nybegynneren venter på sin tur i køen. Den mer erfarne avventer treets frukter. Den virkelige asketen leker med en toåring."

Billy Graham utskrevet etter sykehusopphold

Den snart 95 år gamle Billy Graham ble utskrevet fra Mission Hospital i Asheville i Tennessee i torsdag etter å ha gjennomgått undersøkelser av lungene.

En talsmann for sykehuset sier at Graham var våken ved undersøkelsene, og hadde ingen problemer med å gjennomføre den. Billy Grahams eldste sønn, Franklin, forteller at faren får pleie og omsorg 24 timer i døgnet, og fremdeles både tenker og taler han klart og tydelig. Billy Graham er på manges bønneliste, og familien og Billy Graham selv setter stor pris på forbønnsstøtten.

Billy Graham fyller 95 år den 7.november.