Min gode venn, Canon Andrew White (bildet) er ute av sykehuset etter å ha vært sengeliggende i hele 17 uker, blant annet har han vært svært syk av Covid-19. Jeg er så glad for at han endelig er hjemme igjen. Nå begynner han å fortelle noen av de forunderlige historiene som fant sted mens han lå på sykehuset, historier han kaller "Herlighets Covid-19". Her er en av dem i min oversettelse:
"Nevrologen jeg hadde på sykehuset hadde fått sin skolegang i Liverpool, men jeg la merke til at han het Issa Ibrahim. Han la merke til at jeg var veldig interessert i hans navn på navneskiltet hans. Min interesse var ikke bare fordi han hadde et kristent arabisk navn. Jeg visste at det var noe annet. Jeg så på ham og sa: 'kjenner du meg?' Han smilte til meg og sa at han, tilfeldigvis hadde vært en av søndagsskolebarna dine i Bagdad da han var 10 år. Han kunne ikke tro at han var i Guilford og snakket med en av pasientene på arameisk, det eldgamle språket talte."
Tilfeldigheter? Kall det heller en 'gudfeldighet'. Av alle steder møter Andrew White et av søndagsskolebarna sine fra tiden han var prest i Bagdad. Han er tilfeldigvis den nevrologen som skulle behandle ham for Andrews MS-sykdom. Den var blitt forverret, og det var mens han lå på sykehuset at han ble smittet av korona.
Billedtekst: Canon Andrew White var hovedtaler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Det var jeg som inviterte ham. Her er vi to avbildet i stuen til Alv Magnus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar