Det kan virke som en motsetning mellom de profetiske ordene apostelen Paulus får i sitt syn denne natten og det som skjer senere i det Lukas forteller. Paulus får en forsikring fra Herren om at han ikke måtte frykte, men bare være frimodig å tale , for Herren var med ham og "ingen skulle gjøre ham noe ondt." (Apg 18,9-10) Det neste Lukas beretter handler likevel om at Paulus råker ut for virkelige problemer!
Lukas henviser til noe som fant sted mens "Gallio (bildet) var landshøvding i Akaia". Da slo jødene seg sammen mot Paulus", og de fører ham for domstolen og den romerske landshøvdingen, jfr Apg 18,12-16. Det er to ting vi skal merke oss: For det første sier ikke Lukas når dette skjedde. Det må ha skjedd iløpet av den tiden Paulus oppholdt seg i Korint, men vi vet altså ikke om når det skjedde. Det kan for eksempel ha skjedd, slik enkelte hevder, mot slutten av den tiden Paulus oppholdt seg i Korint. Han var der i "et år og seks måneder." (Apg 18,11). Men dette stemmer dårlig med det som Lukas skriver etter denne hendelsen: "Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seile av sted til Syria..." (Apg 18,18) Det andre vi skal merke oss, og som vi kan lære av, er at det profetiske ordet Paulus fikk denne natten, ikke ga noen garanti for at ikke Paulus ville få problemer. Det Herren ga lovnader om var at "ikke noe ondt" skulle ramme Paulus mens han oppholdt seg i Korint! Det er interessant å merke seg at det ikke innebar at han ble dratt inn for en domstol! I Herrens øyne var ikke det noe ondt!
Apostelen Paulus hadde benyttet sin rett som en jødisk rabbiner til å forkynne, men det skapte reaksjoner utfra jødisk tankegang. Han forlot synagogen, samtidig som han tar med seg en gruppe mennesker som har kommet til tro og de danner kjernen i den første kristne forsamlingen i Korint. De begynner å ha møter hjemme hos Justus hvis hus lå vegg i vegg med synagogen. Som om ikke dette var nok ble også synagogeforstanderen Krispus og hele hans hus etterfølgere av Kristus. Den jødiske forsamlingen i Korint var rede til å ta radikale skritt for å kvitte seg med Paulus.
Jødenes anklage var denne: "Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven." (Apg 18,18) Jødene var fullt klar over at den romerske landshøvdingen Gallio ikke ville ta det så tungt om jødenes lov, ble krenket. Derfor bestemte de seg for å anklage Paulus for å bryte den romerske loven. Det gjør vi ved å henvise til keiserdyrkelsen.
Det er viktig å merke seg at på den tiden da den kristne tro begynte å få fotfeste, hadde romerriket begynt å guddommeliggjøre sine keisere, og det ble krevd av enhver romersk borger at han skulle delta i festligheter og seremonier som æret de romerske keiserne som guder. Dette kunne selvsagt de første kristne være med på. Dette blet alvorlig problem mot slutten av det første århundret og fortsatte å være det helt til keiser Konstantins tid i det fjerde århundret. I mer enn to hundre år var de romerske myndighetene ansvarlig for noen av de verste forfølgelser som er begått mot kristne.
Jødedommen var blitt erklært som: religio licita, altså en lovlig religion. Jødene var derfor unntatt fra kravet om deltagelse av keiserdyrkelsen. Den kristne tro begynte som messiansk jødedom og ble til å begynne med betraktet som en gren av jødedommen av de romerske myndighetene. I årene frem til Apostelmøtet i Jerusalem hevdet jødene det samme. Men det ser ut for at i Korint hadde de jødiske lederne tydelig bestemt seg for å trekke en grense og erklære offentlig at kristendommen ikke kunne betraktes som en del av jødedommen.
De jødiske lederne forsøkte derfor å rette et knusende slag mot apostelen Paulus og få denne troen erklært som: religio illicita, altså en illegal religion. Det ville tvinge de kristne til å begynne med keiserdyrkelse. For å få til dette måtte de først få overbevist Gallio, som var den høyeste romerske autoriteten i provinsen Akaia, om at den kristne tro ikke var en del av jødedommen. Ved å bringe saken for Gallio, satte de saken virkelig på spissen.
Men de jødiske lederne led et stort nederlag. Landshøvdingen Gallio fjernet saken fra rettsapparatet før Paulus fikk forsvart seg. Det forelå ingen forbrytelse som krenket romersk lov.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar