Gud er

 Gud har alltid vært, og er alltid, og vil alltid være. Eller rettere sagt, Gud er der alltid. For 'Var' og 'Vil være' er fragmenter av vår tid, og av foranderlig natur, men Han er Evig Vesen. Og dette er navnet han gir seg selv når han ga Moses på fjellet. For i seg selv oppsummerer og inneholder han alt vesen, og har verken begynnelse i fortiden eller slutt i fremtiden; som et eller annet stort Hav av Væren, grenseløst og ubegrenset, som overskrider all oppfatning av tid og natur, bare forvirret [intimert] av sinnet, og det veldig svakt og lite.

- Hl.Gregorios teologen

Jeg er den jeg er

Av Deborah T. Iluyemi

Herren er i ferd med å skille deg fra ting SOM IKKE LENGER HØRER TIL I DITT LIV I DENNE SESONGEN.

Ofte, før ting faller på hyggelige steder, kan det virke som om alt faller fra hverandre. Likevel river Herren opp ugresset fra livet ditt. Ikke bli overrasket når Han begynner å fjerne visse mennesker og erstatte dem med nye. Herren ser menneskenes hjerter og motiver, og han vil beskjære alt som ikke lenger er nødvendig for din vandring.

Det har vært et stigma knyttet til deg, bitre dommer som erklærer at du ikke ville utgjøre mye. Men jeg hører Herren si at disse dommene er kansellert. Storhet er i vente for deg. Herren vil trøste deg på alle kanter og øke din storhet, og etterlate et inntrykk i generasjoner. Ikke bekymre deg for de som ikke sier – de verken mater deg eller gir deg tak over hodet.

"JEG ER DEN JEG ER " dekker deg. Han vil løfte deg opp og få ansiktet ditt til å skinne fordi du har satt din lit til ham. Jeg ser tilskuere som ser på deg og håper på din undergang. Men Gud er din rettferdigjører, den som tjener rettferdighet. Han vil holde dine føtter fra å skli og la din rettferdighet skinne som lyset, din rettferdiggjørelse som middagssolen.

Hold øynene festet på Jesus, for han er opphavsmannen og fullenderen av din tro.

Hør, hvert onde ord som blir sagt mot deg – i hemmelighet, i ditt nærvær eller bak din rygg – blir herved kansellert av Jesu blod.

«Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire mot deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å utfri deg.» — Jeremia 1:19

«Han vil ikke la din fot beveges; den som bevarer deg, skal ikke slumre.» — Salme 121: 3

«Vi ser på Jesus, vår tros opphavsmann og fullender; som for den glede som lå foran ham, holdt ut korset, foraktet skammen, og han sitter ved høyre side av Guds trone.» – Hebreerne 12:2 (KJV)

©️ Deborah T. Iluyemi

 Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Profetisk kunst ved The House of Maria, USA, brukt med tillatelse av illustratøren

Slutt aldri å spørre

 Vi kan ikke få interessante svar hvis vi stille uinteressante spørsmål. Det er viktig for vårt liv at vi stiller de riktige spørsmålene, til oss selv, til hverandre og til Gud. 

I Markusevangeliet spør Jesus disiplene: "Hvem sier dere at jeg er?" (Mark 8,29). Dette er livets viktigste spørsmål: Hvem er Jesus for meg?

Peter svarer på Jesu spørsmål: "Du er Messias." Svaret er riktig. Disiplene har begynt å forstå hvem Jesus er. Men han forbyr dem strengt å fortelle noen at han er Messias. 

Hvor dette hemmelighetskremmeriet? Hvorfor dette forbudet som vi møter igjen og igjen hos Markus? Skal ikke sannheten forkynnes? 

Det som Markus vil fremheve, er at det ikke er nok med en definisjon, hvor riktig den er i seg selv. Peter forstår egentlig ikke hva svaret hans betyr. Hva hjelper det å vite at Jesus er Messias, når man ikke vet hvem Messias er? Hva hjelper det å kunne trosbekjennelsen utenat hvis det bare er ord, ord uten liv? Vi skal ikke nøye oss med det vi nå tror at vi vet om Jesus. Han er alltid mer.

Disiplene har fått en viss innsikt i Jesu person, men denne innsikten er langt fra tydelig: 'Ti stille',sier Jesus, 'det dere nå vet om meg er altfor lite til at der skal gå og utbasunere det allerede nå. Jeg er annerledes enn dere tror.'

Så må vi stadig revidere vår oppfatning av Jesus, og stadig still dypere spørsmål. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 228

Dyp respekt for det som alltid er større

 Hvis du vil ta til deg Guds ord i hele dets bredde må du stadig gjenta dette: 'Gud, hvem er du?' Det er alltid mer å vite om Gud. Du vet at Gud er kjærlighet, men du vet ennå ikke alt om hva kjærlighet er. Du vet at Gud er din Skaper, men du kjenner neppe lengden og bredden, høyden og dybden i det faktum at hele ditt vesen er hans skaperverk.

Vær ikke altfor rask til å tolke sjokkerende utsagn om Gud i lyset av dine egne ideer om ham. La dem i stedet få være sjokkerende. Kanskje er det nettopp meningen at ideene dine skal rokkes. 

La Guds ord få beholde sin fulle kraft. Vår uforstand gir oss ingen rett til å ta brodden av det. Det gjør ikke noe om du ikke forstår det ennå. Det er ikke Guds ord som skal tilpasses menneskenes forstand. Det er menneskene som er kalt til å tilpasse seg Guds ord.

Også våre medmenneskelige forhold skal preges av en dyp respekt, siden vi aldri helt kan fatte en annens mysterium. Hvor mye mer bør da ikke vår holdning til Gud og hans ord preges av hellig ærbødighet?

"Gud er høy, vi forstår ham ikke" (Job 36,26). Han er det ikke bare for forstanden, men også for vårt hjerte og vår vilje. Guds planer med oss overgår alt det vi selv kan lengte etter, hans vilje er alltid mer enn det vi nå greier å oppfylle. Gud er alltid større, han vil stadig løfte deg over nye terskler. Det er din oppgave å tillate ham å være stadig mer for deg. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 220

Herren er 'mykrothymos'

Er det noe jeg trenger å øve på så er det tålmodighet! Derfor er det så stort for meg at Gud er 'mykrothymos' - vidsynt, storsinnet, tålmodig. På hebraisk betyr tilsvarende mening bokstavelig 'sen til vrede'. Og det er fremdeles dette som styrer og gjelder for vår tid - at Gud i sin nåde og barmhjertighet er tålmodig med oss. Apostelen Peter skriver: "Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet 3,9)

Herren drøyer (makrothymei) for vår skyld.

Dvel litt ved dette. Det vil gjøre deg godt.

Så mye vi vet - og likevel ikke vet - om Gud

Når man vandrer med Gud er det en ting som blir tydeligere med årene: man oppdager hvor lite man egentlig har forstått av Guds veier, og hvor mye man har å lære. Til å begynne med tror man at man har forstått det meste. Man har laget seg teologiske systemer og forklaringsmodeller, for å kunne gi svar ofte på de mest kompliserte tingene ved livet.

Men så modnes man.

'Du lille menneske,' skriver Isak Syreren, 'vil du finne livet? Bevar troen og ydmykheten inne i deg; i dem skal du finne Guds barmhjertighet, hans hjelp og de ord han taler i ditt hjerte; du skal finne ham som bevarer deg og er deg synlig og usynlig nær..'

Så legger Isak til:

'Når du kommer til Gud i bønnen, se for deg at du er en maur som kryper på marken, et stammende barn, og tal ikke til ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte.'

Av og til kan ordene bli for mange når vi ber. Av og til kommer de i veien for å kunne kommunisere. Av og til og oftere enn vi tror, er det best å la ordene være få - og heller lytte.

Den Veldige, den Evige

Herre, under det stjernestrødde himmelhvelvet føler jeg meg bitteliten. Det svimler for meg. Knærne blir mjo.Alle stjernene, planetene, galaksene. Himler på himler.

Du evige, Du veldige Gud, skaperen av himmel og jord, jeg er full av beundring for Deg. Du som brakte orden ut av kaos, Du som skilte lyset fra mørket. Du som skapte kveld, og atter en ny dag.

Herre, vi har forsøkt å fange deg med ord.
Men ordene yter Deg ingen rettferdighet.
De blir for begrensede.
Du sprenger alle rammene.
Du rommer mer enn dem.

Vi forsøker å forklare Deg,
Du som ikke lar Deg forklare fullt ut.
Forklaringene våre halter.
Vi forsøker å forstå Deg, 
men jo lenger vi lever, 
jo mer forstår vi at vi ikke forstår.

Bare aner.

Jeg kjenner en som skulle forklare Deg.
Han sa:
Du heter Underlig.

Ikke under.
For det er du - også!
Men: Underlig.

Ja, det er Du.
Uutgrunnelig.
Forunderlig.

Men Ditt ikon har vi sett:
Kristus.

Det holder for meg,
for hos Ham,
har jeg søkt tilflukt.

Gjøvik, 29.september 2018
Bjørn Olav Hansen

10 sannheter jeg tror om Gud, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til Christine Sine, her sammen med ektemannen Tom, hvor hun skriver om sitt bilde av hvem Gud er:

6. Gud er rettferdig og arbeider for å etablere en evig verden av fred og helhet i hvilken rett og rettferd vil regjere for evig.

7. Gud er trofast og sann og vil alltid fullføre det Han har gitt løfte om, selv om fullførelsen av disse av og til synes å være annerledes enn vi hadde tenkt oss det.

8. Gud er overflodets Gud og som ønsker og er i stand til storslagent og generøst å sørge for alle dine behov hver eneste dag.

9. Gud er medfølende og omsorgsfull, med et hjerte som bryr seg for alle som lider i vår verden.

10. Gud er skaper og ikke ødelegger, og bringer til liv alt som er godt, sant og rettferdig.

10 sannheter jeg tror om Gud, del 1

Christine Sine (bildet) har skrevet en ny tankevekkende artikkel som jeg har oversatt, og som jeg tror vil velsigne bloggens lesere like mye som den har velsignet meg. Artikkelen er delt i to deler. Den andre delen følger i morgen:

De siste ukene har jeg brukt en god del tid til å tenke på hvilken Gud det er jeg egentlig tror på. Dette er en praksis jeg liker å gjøre regelmessig, og på den måten bekrefte min tro og min tillit til Gud i selve prosessen. Her er noe av det jeg har grunnet på:

1. Jahve er kjærlighetens og godhetens Gud. Dette er selve fundamentet for min tro. Jeg forstår ikke alltid hva Gud gjør, men jeg er mer enn noensinne overbevist om, slik Paulus sier, at ingen ting kan skille oss fra Guds kjærlighet. (Rom 8,31-39)

2. I Jesus Kristus, tok Gud på seg kjød og bodde iblant oss. Han er ikke den eneste åpenbaringen av Gud i denne verden, men Han er den fulleste åpenbaringen av Gud som vi har; gjennom Ham kan vi forstå Gud mer helt og fullt (Joh 14,6)

3. Gud sendte sin Hellige Ånd for å bo i oss, en advokat som ikke vil forlate oss, men som også vil lede oss inn i Guds sannheter (Joh 14,15-21)

4. Guds ønske er er gjenopprettelsen og fornyelsen av av alle ting, og dette vil bli fullført gjennom det forløsende verket til Jesus Kristus, vår Frelser (Joh 3,15-17)

5. Gud er nådig og tilgivende, og ønsker at menneskene skal omvende seg fra synden som distraherer oss og skiller oss fra Hans nærvær, og lengter etter å dra oss alle inn i en kjærlig og intim relasjon med seg selv. Gud, den gode gjeteren, overtaler kjærlig oss, 'sauene' som vender seg bort, og gjør alt som er mulig for å gjenopprette hver eneste en av oss til en kjærlig relasjon med seg.

(fortsettes)